Knockout-advokaten som jobber for mangfold, ikke snillisme

Nils H. Thommessens datter vil jobbe med menneskerettigheter. – Vi trenger flere som henne, sier han.
Nils H. Thommessens datter vil jobbe med menneskerettigheter. – Vi trenger flere som henne, sier han. Foto: Andreas Klemsdal / Finansavisen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Å knekke nesen til en kompis eller få forretningsadvokatertil å bry seg om menneskerettigheter. Begge deler faller like naturlig for Wiersholm-sjef Nils H. Thommessen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Finansavisen): En sommerdag i 1987 våknet 25 år gamle Nils H. Thommessen opp på en glattcelle ved Bamble lensmannskontor. Biler var blitt avskiltet, våpen beslaglagt, hasj var oppdaget og husbråk stoppet. Inne i cellen var det en sval og klam luft mellom de bare veggene. Det var fjernt fra det livet han hadde levd og det livet han senere skulle leve.

Men jusstudenten med sommerjobb som lensmannsbetjent trengte penger og fikk mulighet til å overnatte gratis på en glattcelle. Så hvorfor ikke?

– Jeg fikk alle vaktene som de fast ansatte ikke ville ha, jobbet døgnet rundt, tjente penger til skoleåret og lærte fantastisk mye. Det var helt strålende, minnes Thommessen.

En jobb man blir valgt til

30 år senere har han fått en bedre seng og er kjent som en av Norges beste forhandlere. Toppadvokaten er å finne rundt bordet i noen av de viktigste transaksjonene i norsk næringsliv. De siste fem årene har han også modernisert Norges fjerde største advokatfirma, som managing partner i Wiersholm. Det er ikke en jobb man søker, men en jobb man blir valgt til og som ikke varer evig. Når perioden nå er over setter han seg på flyet til Nicaragua, for en to måneder lang backpacking-reise i Sør-Amerika, sammen med sin kone.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han tar av seg jakken på Albert’s Bistro på Aker Brygge. Han lener seg over bordet.

– Det kan være ganske grisete.

– Advokatbransjen?

– Nei, Croque Monsieur, sier han og nikker mot menyen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For det å lose oppkjøp, fusjoner og store avtaler i land foregår med mindre blod, svette og tårer enn mange tror. Det handler ikke om å presse en motpart opp mot veggen, men om å forstå mennesker.

– For meg handler det om å forsøke å sette seg inn i motpartens hode, sier han til

Boksesporten og reiser verden rundt har vært viktig for Nils H. Thommessen, i tillegg til å være en av Norges beste forhandlere. Foto: Adreas Klemsdal / Finansavisen
Boksesporten og reiser verden rundt har vært viktig for Nils H. Thommessen, i tillegg til å være en av Norges beste forhandlere. Foto: Adreas Klemsdal / Finansavisen

Blod, svette og tårer

Litt det samme som i en boksering. Bare med én stor forskjell. I bokseringen er det blod, svette og tårer. Thommessen drev i flere år en bokseklubb sammen med sin venn, tidligere proffbokser Thomas Hansvoll.

– Jeg er veldig glad i sporten og har jobbet en del med norske proffboksere og deres karrierer. Jeg har hjulpet dem med å sette opp avtaler, karriere-strategi og generell støtte. De har gitt meg utallige tøffe treningstimer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En god sommerdag kan fortone seg slik: To proffboksere i singlet stopper utenfor huset hans. De kommer på uanmeldt besøk. Den ene er pensjonert og den andre er på vei oppover. Sistnevnte er Tim Robin Lihaug, som har gått snart 20 proffkamper. Førstnevnte er nettopp Thomas Hansvoll.

De krever at han blir med på blodslit.

– Før det var gått en halvtime hadde jeg spydd to ganger. Det er en vanvittig trening. Det er en herlig sport og du møter flotte mennesker. I boksing er alle like. Ingen har fordeler av familiebakgrunn eller fødested. Noen kommer rett inn fra gata, men i boksesporten møter de tydelige regler og en grunnleggende respekt for hverandre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Ti advokater har 1,2 mrd. i formue

I ringen stiller alle likt

I bokseklubben på Bjerke inviterte Hansvoll og Thommessen inn karrieremennesker og lot de går treningskamper mot unge utøvere fra Groruddalen. Det ble et sportslig prosjekt, men også et sosialt prosjekt. I ringen stiller alle likt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Du må være godt forberedt. Du begynner med å visualisere hva du skal gjøre. Du skal ta de første stegene ut, motstanderen tar de første stegene ut, dommeren kommer inn fra siden, de første sekundene er avgjørende.

– Det er et klart definert rom du har å handle i, klare regler. Ja, det er en del likheter, sier Thommessen og bytter plass til forhandlingsbordet, hvor han ikke er amatør:

– Forhandlinger handler 50 prosent om forberedelser. Så handler det 25 prosent om evnen til å sette seg inn i motpartens situasjon. Den siste fjerdedelen er forhandlingsstil.

Forberedelsene er bare hardt arbeid. Den neste fjerdedelen involverer en del grubling.

Les også: Advokat om ansatte som sex-trakasserer

– Mange advokater er for gammeldagse

Hva er det som er avgjørende for de som sitter på andre siden av bordet?

– I de gode prosessene kan jeg starte dagen i dusjen med å tenke på motparten, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men selv om du får de første 75 prosentene riktig, så kan du fortsatt ødelegge alt – med stil.

– Mange advokater er for gammeldagse og er opptatt av å vise hvor flinke de er. Målet deres er å være en bedre jurist enn motpartens advokat, og middelet er en hard og tøff tone. Sånn driver ikke jeg med. Vi er opptatt av å få til noe for klientene våre. Hjelpe dem å komme videre. Mange advokater har ødelagt avtaler som kunne vært gode. Den typiske feilen er å gå inn å være nebbete, aggressiv og høy på pæra. Ofte kan det ende med en pissekonkurranse, som ikke tjener de vi jobber for på noen måte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Man er advokat for å få til løsninger, ikke for å skyve folk utfor stup, mener han.

– Du ønsker jo ikke å dra motparten motvillig inn i en avtale. En motpart som signerer avtalen med bitterhet vil ofte skape trøbbel senere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvilke feil kan jeg gjøre i møte med deg?

– Du kan lyve. Det merker jeg veldig fort. Også kan du være dårlig forberedt, og da får du ikke til noe som helst.

«No deal!»

Er man advokat og jobber med forhandlinger og får svært godt betalt handler det selvsagt om fusjoner og oppkjøp. Det startet med sjørett, men Thommessen fikk øye på private equity-bransjen før de fleste andre og gikk på land. I dag er han blitt en av de viktigste våpendragerne for de store eierfondene. Noen vil kjøpe, men ikke for enhver pris. Noen vil selge, men de skal ha godt betalt. Som regel ender det med et bord og en advokat på hver side. Men Thommessen påpeker at det som regel handler om en mye lengre prosess. Han er med å lage en strategi for klientene. Legge en plan for å «sikre eller utvikle en markedsposisjon». Thommessen skal ha vært sentral i flere år før Coop kjøpte ICA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ofte kan det går rett vest. Et mellomstort selskap skulle bytte eier.

– Alt var klart. Vi hadde brukt tre måneder på å jobbe frem en avtale, alle satt med pennen klar, og det gjensto kun å signere. Så fikk sjefen for den kjøpende delegasjonen en telefon. Han gikk ut på gangen. Jeg kommer ikke til å glemme det øyeblikket han slo opp døren og sa: No deal!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lovordene om private equity-bransjen hagler. Men har Norge egentlig glede av dem?

– De har to viktige funksjoner. De løfter selskapene de går inn i til et nytt nivå. De kommer inn med ekstremt kompetente og erfarne mennesker og ser med nye øyne på utfordringer som tidligere ledere kan ha stirret seg blind på. Mange selskaper blir mye bedre. Og statistikken er bra. I tillegg bidrar de til å spre verdiskapningen, ved at lederne i porteføljeselskapene også blir medeiere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Advokater kritiske til opprop om trakassering

En myte at advokatfirmaer er harde og kalde

Croque Monsieur er slukt. Det ble ikke så grisete som fryktet. Og til dessert får vi servert en god presskanne med kaffe og en håndfull lederfloskler. Han snakker om hvordan advokatene i Wiersholm spiller hverandre gode, at ingen enkeltspillere er viktigere enn laget og at vi skal lære av de beste. Han forteller brennende om alle menneskene han har møtt gjennom vervet som medlem av Advisory Board ved Harvard Law Schools Center on the Legal Profession (CLP). Og så snakker han om det store moderniseringsprosjektet i Wiersholm, og hevder at de andre store advokatfirmaene nå kommer etter med de samme endringene. Wiersholm ble kåret til Nordens beste advokatfirma av The Lawyer våren 2017.

– For utenforstående kan de store advokatfirmaene virke harde og kalde. Men det er en myte, på innsiden er det annerledes. Vi har lykkes med å skape større mangfold.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er vel et lite stykke igjen til de store advokatfirmaene speiler samfunnet. Hvor mange kvinnelige partnere har dere?

– Syv av 42 partnere er kvinner. Det er et stykke igjen til full likestilling. Men vi er best av de store advokat-husene. De to siste partnerne vi fikk var kvinner med små barn, sier Thommessen.

– Kan du være partner i Wiersholm og likevel rekke å hente i barnehagen?

– Å være partner hos oss krever selvsagt mye jobb. Vi må huske at det er ikke en menneskerett å tjene så mye penger som mange advokater gjør. Det er ikke noe problem å være småbarnsforelder, men du greier nok ikke å hente i barnehagen hver dag og aldri jobbe hjemmefra på kvelden. Jobben krever at du legger inn mye av deg selv, men yrket gir en fantastisk fleksibilitet.

– Advokater sitter tause mens Metoo-bevegelsen herjer?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Metoo er bra. Det får alle til å skjerpe seg og mange bedrifter sjekker sikkert nå om de har rutiner for å håndtere seksuell trakassering når det oppstår. Det er meget mulig det også har skjedd i advokatbransjen, men i min tid som managing partner har jeg ikke hørt om tilfeller hos oss. Vi har en beredskap på dette.

Problematisk og betenkelig

Men Thommessen mener også at det på enkelte områder har gått for langt, som når ledere i teknologibransjen går ut og erklærer krig: De vil navngi de som har trakassert, og de vil utestenge dem fra alle forretninger.

Advokaten våkner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– At personer som har gjort noe svært kritikkverdig, men som ikke har gjort noe kriminelt, i praksis skal utestenges fra en hel bransje, et helt marked og et helt arbeidsliv det har jeg problemer med. Det skjer på basis av påstander fra én person og uten noen form for imøtegåelse. Saken blir aldri gjenstand for kontradiksjon. Det er problematisk og det er betenkelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Metoo er dreier seg ofte om handlinger som ligger i gråsoner, under det strafferettslige.

– Det er utrolig viktig at det kommer frem, men vi kan ikke drive med offentlige henrettelser.

– Nå trenger vi alle gode krefter på dekk!

Han var russepresident, ledet jussens humanitære aksjon og har vært aktiv i flere foreninger enn de fleste. Sammen med familien har han stiftet og driver en organisasjon for barn i slummen i Dar-es-Salaam, som han også av og til besøker. Dette er ikke noe han skryter av, det kommer fra andre enn ham selv. Thommessen på sin side håper vi ikke graver for dypt i ungdomsårene.

– Jeg var nok litt rampete i ungdommen.

Rampen lever videre. En kamerat forteller at han brakk nesen på julaften, takket være Thommessen.

– Det kan gå ganske hardt for seg. Både når vi lekeslåss og i diskusjoner, sier kameraten.

Thommessen vokste opp i en av de største villaene i Dronninghavnveien på Bygdøy, men han har bare én barndomsvenn derfra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg blir utfordret av deler av den kulturen man finner i enkelte miljøer i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva er det som utfordrer han? Han fremstår ikke akkurat som den rake motsetningen. Forretningsadvokat, høy, mørk og penere i tøyet enn en italiensk borgermester. Det som plager Thommessen er fokus på det som ikke betyr noe.

Fem kjappe

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp? Den norske velferdsmodellen og hvordan den henger sammen med utviklingen i resten av verden. Det er sannsynlig at vi i fremtiden må jobbe annerledes og mer, og at vår hverdag og kultur vil bli preget av at et større mangfold. Det er positivt, men vi må forberede oss.

Hva bør Norge bruke mindre penger på? Skipstunnel på Stadt til tre milliarder kroner er et eksempel på en pengebruk jeg ikke forstår.

Hva er din dårligste investering? De investeringene jeg har tapt penger på, har gitt meg kunnskap og erfaring som er nyttig. Men kjøp og salg av hester til ivrige døtre er en sikker måte å tape penger, samtidig som man har det gøy.

Hvilken bok vil du gjerne lese om igjen? Hvorfor lese noe om igjen? Det er så mye spennende som skrives, og jeg rekker ikke over alt. Men Salman Rushdies «Shame» er en bok som gjorde inntrykk på meg.

Hvor drømmer du om å reise? Jeg legger ut på min drømmereise i dag. Først to uker i Nicaragua med hele familien, så ytterligere halvannen måned på reise i Mellom-Amerika med min kone Christina. Jeg skal jobbe en ukes tid i Bogota i Colombia, men resten blir ren nytelse og opplevelser. Premie for 25 års hardt arbeid.

– Jeg har problemer med de forskjellene som er i ferd med å etablere seg. Folk frykter mangfold, men mangfold er noe vi bør etterstrebe. Vi har alle et ansvar for å hjelpe andre, opp og frem. Få alle opp til en brukbart levestandardnivå.

Han tegner et skremselsbilde av fremtiden. Den farlige cocktailen, som han kaller den. Klimaendringer som fører til ekstremøkning i migrasjon. Som fører til en forsterkning av farlige høyrekrefter og økte religiøse motsetninger. Nye politiske modeller, med Donald Trump i spissen. Hell i litt atomvåpen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå trenger vi alle gode krefter på dekk!

For mangfold, ikke snillisme

Og en av dem er hans egen datter. 25 år gamle Ida, som studerer jus, men som mer enn noe ønsker å jobbe med menneskerettigheter.

– Vi trenger flere jurister som henne!

Selv har han nettopp avsluttet et arbeid gjennom advokatforeningen, om hvordan forretningsadvokater bør inkludere menneskerettighetsperspektivet i sin rådgivning.

– I oppdragsbekreftelsene fra Wiersholm kommer vi til å ta inn at vi vil ta opp potensielle utfordringer for menneskers rettigheter som måtte følge av oppdraget. Vi må ha anledning til å trekke oss fra oppdrag som krenker grunnleggende menneskerettigheter. Det er skikkelig bra, det tar oss ett hakk videre, sier Thommessen stolt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men nå er flammen tent:

– Hør her! Jeg besøkte venner en uke i Beirut tidligere i år. Landet ble ødelagt under den syriske okkupasjonen. Folk ble torturert av syrere. En kamerat av meg - Omar - opplevde at en venn av ham ble skutt på et torg. Han ble liggende der, levende. Hver gang noen løp frem for å hjelpe ble han skutt en gang til. Slik holdt de på et døgn. Nå, ti år etterpå, er mange av de samme soldatene som tidligere okkuperte Libanon blant de millionene av flyktninger i det samme landet. Jeg spurte min venn, hvordan i all verden lever dere med dette? Han svarte, vi har ikke noe valg!

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hadde nordmenn kunnet leve slik?

– Det er som om Norge skulle ta i mot en million unge, tyske menn i 1950.

– Hvor mye er du inspirert av din mor, Annette Thommessen?

– Sikkert en del, sier han. Han er ikke for snillisme. Han er for mangfold.

– Den norske velferdsmodellen slik den er i dag er ikke bærekraftig og den må justeres. Vi skal stille krav til folk. Men vi må ta i mot de som trenger beskyttelse. Den dagen vi har en etioper på langrennslandslaget og en vietnameser på hopplandslaget, da kan vi slå oss på brystet og si at vi har lykkes med integrering.

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 9. desember