Robotene som er helt på jordet

Sprøyteroboten Asterix skyter ugress med milimeterpresisjon. Fra venstre Jarle Dørum, Anders Brevik og Øyvind Overskeid. Foto: Andreas Klemsdal
Sprøyteroboten Asterix skyter ugress med milimeterpresisjon. Fra venstre Jarle Dørum, Anders Brevik og Øyvind Overskeid. Foto: Andreas Klemsdal
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sunt bondevett vil erstattes av kunstig intelligensog store datamengder. Et vårslipp av roboter kansnu livet på hodet for norske bønder.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske bønder er opptatt av så mangt. Jordbruksforhandlinger, beitetilskudd, rovdyrpolitikk, matsikkerhet, husdyrhold, samdrift, økologisk jordbruk og bygdeutvikling. Men gamle kampsaker kan bli små sammenlignet med de endringene som nå er på vei. En teknologirevolusjon velter inn over jordbruket.

Analysebyrået Tractica har anslått at antall solgte landbruksroboter på verdensbasis vil øke fra 32.000 i fjor til nesten 600.000 i 2024. Hvis det skjer, vil markedet for teknologiske løsninger til landbruket være på rundt 500 milliarder kroner syv år frem i tid, og landbruksroboter vil være større enn industriroboter i markedsverdi.

En garasjeport går opp i en kontorbygning på Langhus i Ski kommune. Ut ruller Asterix, en stilletrillende sprøyterobot med fremtiden foran seg. Tre menn står og betrakter den selvgående doningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Asterix får ingen grønnsaksåker å bryne seg på denne dagen, men på asfalten utenfor står en lang rekke med brett, fylt med jord og planter. Roboten ruller rolig ned til enden av raden, snur 180 grader rundt og kjører over ugresset. Små hvesende lyder kan høres fra under maskinen. Det er ørsmå dråper med sprøytemidler som skyter målrettet mot fienden: Ugresset.

Løser miljøproblem

Oppvisningsnummeret har gått både i Norge og Tyskland. Det er ikke teknologien det står på. Nå er det bare å få produktene ut i markedet.

– Vi er ikke så opptatt av maskinen, selve roboten. Den er det mange bedrifter verden rundt som jobber med, men Asterix har en patentert, intelligent teknologi, som gjør at sprøytingen bare treffer ugresset, ikke nytteplanten eller jorden, sier Øyvind Overskeid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han etablerte allerede for 20 år siden bedriften Adigo, som er et rådgivende ingeniørfirma med norsk industri og forskningsinstitusjoner som kunder. Med 19 ingeniører, betjener Adigo kunder som Photocure, Cisco og PGS. For noen år tilbake oppdaget Overskeid potensialet i å bruke mekanikk, elektronikk og software i landbruket. Resultatet er prosjekt Asterix.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utviklingen av sprøyteroboten er finansiert av egenkapital fra Adigo, tilskudd fra Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og penger fra EUs Horizon 2020-program.

Asterix skal løse et betydelig miljøproblem. En grønnsaksbonde kjemper mot ugress og bruker store mengder sprøytemidler. Med dagens teknologi sprøyter grønnsaksbonden både ugresset, jorden rundt og grønnsakene, en løsning som er omtrent like treffsikker som flaskepost. Sprøytingen er forbundet med såpass sterk kjemi at det ikke er lov å gå på jord som nettopp er dusjet med ugressmiddel. I disse dager diskuterer EU et forbund mot et av de mest brukte sprøytemidlene i verden.

– Vi må slutte å være dumme. Det finnes intelligent teknologi, denne må vi bruke, sier Overskeid.

Les også: Norsk gründer har tjent 150 millioner på Wordfeud

– Det handler om pris

En ordinær grønnsaksbonde kan bruke 95 prosent mindre ugressmidler ved kun å sprøyte på ugresset med vår teknologi, hevder Overskeid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er verdensledende på dette. Ingen har kommet så langt som oss med bruk av intelligent teknologi innen ugress-sprøyting. Det vi er alene om å få til, er å sprøyte enkeltugress innimellom nytteplantene, sier Overskeid, som mottok Landbrukssamvirkets innovasjonspris for 2017.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Asterix skal etter planen lanseres den 12. juni i 2018, under den tyske landbruksmessen DLG Feldtage. Ingeniørene på Langhus har allerede vært i Tyskland og hadde en presentasjon for tyske bønder og forhandlere av landbruksutstyr.

Om noen vet hvilken vei landbruksrobotene triller, så må det være Audun Korsæth. Han leder Senter for presisjonsjordbruk og er forskningssjef ved Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse ved Norsk institutt for bioøkonomi.

Sensorer, droner og landbruksroboter vil endre norsk jordbruk i årene som kommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norske bønder er interesserte og entusiastiske. Min jobb er blant annet å dempe forventningene. Det er en utopi å tenke seg en bonde som sitter på kontoret og gjør papirarbeid og tar beslutninger, mens gården driver seg selv. Men det vi ser komme er en strøm av teknologi som gjør at bonden kan bli mer effektiv, produsere mer mat av høyere kvalitet.

Han vil ikke avfeie de mest optimistiske spådommene, som at verden kan handle landbruksroboter for 500 milliarder kroner om bare syv år.

– Det handler om pris. Om de teknologiske komponentene fortsetter å falle i pris og prisene på robotene faller nok til at de gir mening for økonomien i landbruket, kan vi få store volumer etter hvert, sier han.

Korsæth minner om at man må se på de ulike områdene for seg.

– På ett område er Norge kommet veldig langt: Vi er blant de beste i verden på bruk av melkeroboten, som er en utrolig suksesshistorie i Norge. 45 prosent av all melken som selges i Norge kommer fra kyr som er melket ved hjelp av robot, sier Korsæth.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Lytter til gründerdrømmen

Gjør upopulære oppgaver

Det er til sammen over 1.800 melkeroboter i Norge, og vi har flere besetninger som melkes med robot enn våre naboland.

En del bønder har tatt i bruk roboter som fjerner husdyrmøkka fra fjøsgulvet.

– De kjører rundt og skraper skit, for å si det enkelt.

Andre områder hvor roboten er aktuell, er innenfor planteproduksjonen. I dag finnes det allerede avanserte pakke-maskiner for ferdig innhøstede produkter, men ikke alle vil være enig i at disse kan defineres som roboter.

– Ellers er det flere områder hvor det har dukket opp interessante prototyper, men hvor veien frem til produksjon og et marked virker veldig lang.

Korsæth kjenner til sprøyteroboten Asterix og sier han har tro på denne.

– Jeg opplever at denne er forbi prototyp-stadiet og at det er realistisk med en lansering neste år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og når det gjelder intelligente maskiner må vi ikke glemme dronene.

– Hos oss har vi jobbet med droner i 11 år. Vi har bygget egne droner og brukt dem som bærere for ulike sensorer. Data innhentet på denne måten har vi brukt til å utvikle metoder for presisjonssprøyting, presisjonsgjødsling, stressdeteksjon i åkeren mm. Vi har også sett på måter å koble sammen traktor og drone, slik at ulike autonome enheter kan jobbe sammen i et system, sier forskeren.

Les også: Typisk norsk å være Gro

Norsk landbruk for lengst robotisert

Kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen i Norges Bondelag hevder norske bønder er opptatt av ny teknologi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvorfor kommer robotene til landbruket først 20 til 30 år etter at de kom til industrien?

– Det er først nå det kommer produkter som blir tilgjengelige for bonden. Vi er avhengige av at vi får teknologi som er anvendelig, som er priset riktig og som ikke bare er tilpasset store enheter, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun understreker at deler av landbruket for lengst er robotisert.

– Melkeroboten er et eksempel på at norske bønder har tatt i bruk teknologi i stor skala.

Jakobsen mener at robotindustrien og bøndene i de fleste sammenhenger vil ha samme interesser. En robot som tar seg av sprøyting av ugress vil bruke betydelig mindre sprøytemidler, og det er utelukkende positivt for norsk landbruk. Men hun mener en robot aldri for eksempel vil kunne erstatte mennesker i husdyrhold.

– Kontakten mellom mennesker og husdyr er viktig. En maskin kan ikke gjøre denne jobben. Vi må bruke teknologi der det er fornuftig.

Ved inntreden av melkeroboten har det vært mye diskusjon om denne forutsetter større bruk og mer samdrift.

– Noen vil jo kunne ønske å utnytte roboten til å tenke strukturendringer, sier Jakobsen. Altså færre bønder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Og det er Norges Bondelag mot?

– Ja, det blir feil. Teknologien må tas i bruk for å utvikle de gårdene vi har i dag. Presisjonslandbruk og roboter kan bidra til å senke kostnadene for bonden og gjøre livet enklere. Bevare norske gårder. Man må ha et mål med innføringen av ny teknologi. Vi ønsker ikke færre og større enheter i norsk landbruk.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 18. november