Bygge-brødrene Njål og Cato har tjent 1,3 milliarder på 10 år

Både Njål (t.v.) og Cato var på banen da Øster Hus møtte Tufte IL til fotballkamp på Viking stadion. Det ble satt publikumsrekord den dagen. Foto: Iván Kverme
Både Njål (t.v.) og Cato var på banen da Øster Hus møtte Tufte IL til fotballkamp på Viking stadion. Det ble satt publikumsrekord den dagen. Foto: Iván Kverme
Artikkelen fortsetter under annonsen

En tragisk ulykke gjorde at Njål og Cato tok over familiebedriften i ung alder. Sammen har de tjent 1,3 milliarder kroner de 10 seneste årene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likheten er ikke slående. Den ene er lavere og lett i kroppen. Den andre er kraftig og robust. Men de er begge tømmermenn og den korthårede issen har de til felles.

– Jeg kaller ham min lille storebror, sier Njål Østerhus.

De har funnet sine roller i familiebedriften. Njål er konsernsjefen, den administrative lederen. Cato er poteten som er litt over alt.

– Jeg vet ikke om noen i bransjen som er like kunnskapsrik som Cato, skryter Njål.

De har klart seg bra. Øster Hus Gruppen er blitt Rogalands største boligbygger. De 10 seneste årene har brødrene omsatt for 10 milliarder kroner og tjent 1,3. Det foreløpige toppåret kom i 2014 med en omsetning på 1,5 milliarder.

– Vi er to tømmermenn som har bygget stein på stein for å komme hit vi er i dag. Det har vært en utrolig reise, sier Cato Østerhus.

Overskuddene har vært i hundremillionersklassen. Egenkapitalen er bygget opp til 750 millioner kroner for å ha noe å tære på i vanskelige tider. Tider vi er inne i nå. I 2015 sank boligprisene med 5,8 prosent i Stavanger-regionen. Nedgangen fortsatte med 2,6 prosent i fjor. Prisavslag og usolgte boliger er blitt en del av hverdagen i oljedistriktet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– 2016 var tungt, vi trodde det skulle gå mye bedre i år. Men det har det ikke gjort, sier Njål.

– Det kan ikke vare evig

Da prisene steg og pengene rant inn for selskapet, gjorde brødrene i 2012 en prognose på omsetningen de kommende årene. I 2017 skulle de for første gang runde 2 milliarder kroner. Men fem år og en oljekrise senere viser budsjettet en omsetning på 1,2 milliarder kroner. Når året snart er omme er det klart at også det anslaget var for høyt. Fasiten blir rundt én milliard.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Njål Østerhus

Alder: 51

Sivilstand: Fire barn

Stilling: Konsernsjef i Øster Hus Gruppen, eier selskapet sammen med Cato

Aktuell: Har tjent 1,3 milliarder kroner de siste 10 årene sammen med broren sin. Nå er det tøffere tider med lavere boligpriser

Bakgrunn: Tømmemann. Tok over familiebedriften sammen med Cato som 24-åring.

  • Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp? Flere tiltak for å få ungdom i arbeid og enda bedre ordninger for bedrifter som tar inn lærlinger
  • Hva bør Norge bruke mindre penger på? Elbil-fordeler
  • Hva er din dårligste investering? Den tiden jeg var eier av en sportsforretning
  • Hvilken bok vil du lese om igjen? Leser et par bøker i året, det blir mest tidsskifter
  • Hvor går drømmereisen? Nusfjord, Lofoten

– I en tiårsperiode fra 2006 var det vanvittige tider i denne bransjen. For hvert år vi la bak oss sa vi at det var for godt til å være sant. Det var et eventyr. Når du leser et eventyr så tar det jo slutt en gang.

– Nå kan eventyret være over?

– Ja, det kan fort være. Og kanskje er det ikke helt feil. Samme hva du kjøpte kunne du selge det med en halv million eller mer i fortjeneste. Det kan ikke vare evig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Øster Hus Gruppen har møtt de utfordrende tidene med å satse enda hardere. I fjor bestilte de graving for 200 millioner kroner, det dobbelte av de pleier å bruke. Når markedet snur skal bedriften være i forkant med byggemodne prosjekter Det er i alle fall planen.

– Med denne satsingen vil vi ligge ett eller to år foran konkurrentene. Våre ansatte skal føle at de er med på et vinnerlag som tør å satse, og med en ledelse som gjør alt de kan for å sikre arbeidsplassene, mener Njål.

Med satsingen i fjor ble det også behov for flere ansatte. 20 personer er ansatt i løpet av de 12 siste månedene.

– Det er vi utrolig stolte av, sier brødrene.

Les også: Prisene stiger - salget går raskere

Jakttragedien

Totalt er det 80 tømmermenn ansatt i bedriften som faren startet i 1974. Også han drev den sammen med sin bror. Ti år senere ble broren kjøpt ut av Cato og Njål som da kom inn på eiersiden, 19 og 17 år gamle. Cato hadde tatt fagbrev og Njål var i ute i lære.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Cato Østerhus

Alder: 53 år

Sivilstand: Gift, to barn

Stilling: Leder Eienedomsutvikling i Øster Hus Grupen. Eier selskapet sammen med Njål.

Aktuell: Har tjent 1,3 milliarder kroner de siste 10 årene sammen med broren sin. Nå er det tøffere tider med lavere boligpriser.

Bakgrunn: Tømmermann. Tok over familiebedriften sammen med Njål som 26-åring.

  • Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp? Utlånsforskriften Den rammer spesielt unge og familier
  • Hva bør Norge bruke mindre penger på? Ukritisk vern
  • Hva er din dårligste investering? Bilkjøp
  • Hvilken bok vil du lese om igjen? «Arv og miljø» av Vigdis Hjort
  • Hvor går drømmereisen? Fiji

– Vi hadde en mer forretningsmessig tilnærming enn faren vår. Da boligkrakket kom på slutten av 80-tallet brukte vi 10 prosent av årsomsetningen på markedsføring. Vi var unge og gale, mimrer Njål.

De spikret på dagtid og regnet anbud på kveldene. Da helgen kom fortsatte spikringen. Det eneste de måtte rekke var øl og dans på utestedet Manhattan.

– Det var starten på suksessen. Vi klarte oss med kostnader langt under våre konkurrenter, som hadde eiere i 50-årene. De klarte ikke snu seg rundt da tidene ble vanskelige. Flere av konkurrentene gikk konkurs og vi klarte å snappe opp noen av de beste tømmermennene.

I 1990 skjedde noe som rystet hele familien og endret familiebedriften. Cato og faren var på rådyrjakt i Ombo i Rogaland, som så ofte før. De gikk hver sin vei i terrenget. Faren satt seg på post mens Cato beveget seg videre over en myr. Et rådyr dukket opp. Cato siktet, men før han rakk å trekke av forsvant rådyret inn i skogen igjen. Så kom det tilbake. Cato var sikker på at han så det. Siktet. Og denne gangen rakk han å trekke av. Noe skjedde der borte. Han hadde truffet og gikk bort for å finne det døde dyret. Men det var ikke et rådyr som lå der livløst. Cato hadde skutt sin egen far.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Han må ha forlatt posten sin. Jeg vet ikke hvorfor, og det får vi aldri vite, sier Cato.

Han løp ned til de som leide ut terrenget, fikk ringt politiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Husker du hva du sa da du ringte?

– Nei, jeg var i sjokk. Jeg ville bare hjem for å få snakket med mor.

Les også: Ville ha 45 millioner for prakteiendom - solgt for 16 milliner

Siktet for uaktsomt drap

Familien ønsket likskue, men de fikk høre at faren var så skadet at det kanskje ikke var så lurt. Det syntes Cato var rart. Det var ikke sånn han husket det. Han ville se faren sin en siste gang.

– Under likskuet lå han med hendene samlet. De var karakteristiske, skikkelig arbeidsnever. For meg var det viktig å se ham og få tatt et siste farvel.

Cato Østerhus forteller om ulykken da faren hans døde. Foto: Iván Kverme
Cato Østerhus forteller om ulykken da faren hans døde. Foto: Iván Kverme

På mandagen etter begravelsen var Cato tilbake på jobb, og han har ikke vært borte siden.

– En redning for meg var å være åpen om ulykken. Jeg fortalte hele historien til våre nærmeste venner og businesspartnere, sier Cato.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En rettsprosess fulgte i etterkant. Han ble siktet for uaktsomt drap, men enstemmig frikjent i herredsretten (nå tingretten). Saken gikk hele veien til Høyesterett der frikjennelsen ble stående.

– De ønsket å kjøre saken som prinsipp for å få presedens til andre lignende saker. Hendelsesforløpet var det enighet om ganske tidlig.

Familien hadde årlige seanser med minnestund ved ulykkesstedet og Cato gikk turer med jaktlaget for å bearbeide det som skjedde. Det tok flere år før han klarte å jakte igjen.

Cato og Njål var 26 og 24 år gamle da de tok over familiebedriften. De tøffe tidene i bransjen vedvarte, men brødrene fortsatte i samme spor som de hadde startet, med ungt pågangsmot og risikovilje.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvordan er det for to brødre å drive en bedrift sammen?

– Vi er flinke til å holde oss i hver våre roller, vi går ikke i veien for hverandre i det daglige. Hver dag har vi bestemte møter, sier Cato.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ikke alltid jeg er like fornøyd, som da Njål ringte og sa vi hadde brukt 400.000 kroner på TV-auksjonen for å få spille kamp mot Tufte IL. Men det er hans bord og hans rolle. Og Viking Stadion har aldri hatt flere tilskuere på en fotballkamp verken før eller senere.

– Hvordan har ulykken påvirket forholdet deres?

– På den tiden var det ikke noe stort hjelpeapparat etter en sånn hendelse. Det var å jobbe og grine litt, og så komme videre. Vi har nok fått en annen tilnærming til hva business er. Vi ser det store bildet der målet er å lykkes sammen, og vi unngår diskusjoner om små bagateller, sier Njål.

– Og i det private?

– Vi har et vanlig, godt brødreforhold. Vi er nok ikke mer eller mindre sammen med hverandre enn andre brødre.

Les også: Boligspekulanter ser ut av Oslo

– Vi tar betydelig risiko

De har klart noe svært få boligbyggere har vært i nærheten av, en margin på opp mot 20 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har i alle fall doble marginer av det våre konkurrenter har i lokalmarkedet og tre ganger så høye som landsgjennomsnittet, sier Njål.

– Hvordan klarer dere det?

– Vi tar betydelig risiko, har en effektiv og rasjonell produksjon og et lavt kostnadsbilde. I tillegg er jeg og Cato svært engasjerte med alle hendene på rattet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Brødrene må nå se langt etter marginene fra toppårene. I år ender de på rundt 7 prosent.

– Det er mye morsommere å tjene 230 millioner som vi gjorde på det meste, men å klare en margin på 7 prosent i år er en mye større prestasjon.

I år som i fjor har Østerhus i snitt måttet gi 200.000 kroner i prisavslag på boligsalg. 194 boliger under oppføring er ikke solgt.

– Vi velger å bygge mye usolgt, produksjonen går for fullt. Alle tømmermennene våre er sikret jobb ut april 2018.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hva tror du om det neste året?

– Det blir beintøft. Jeg tror det blir krevende å opprettholde salget. Skulle det butte ordentlig imot har vi 16 hyttegrunnmurer klare for videre bygging i Sirdal. Da kan vi flytte noen tømmerlag opp dit.

– Er det et mulig scenario at dere ikke tjener penger neste år?

– Nei, det er helt utenkelig. Det er mulig vi kommer ned på en margin på 5 prosent, sier Njål.

– Hadde vi hatt eksterne eiere hadde vi aldri hatt den egenkapitalen vi har nå, og da hadde vi blitt stoppet for lenge siden med det risikobildet vi kjører. Vi hadde aldri fått lov til å kjøre så mye penger inn i bedriften, med en så stor risiko og så lav avkastning. Vi ser på det i et historisk bilde og legger inn alt som trengs for å komme seirende ut.

– Hva om det går nedover i flere år til?

– Da må vi tilpasse oss. Vi har så mange tomter og så mange bygg som ikke er solgt, så vi må jo bare selge, vi må jo bare bygge. Hvis ikke får vi ikke pengene tilbake for tomtene eller gravingen heller. Vi er utrolig godt fornøyde med å ha tjent 1,3 milliarder på 10 år. Da er det greit om vi går i null i et par år. Alle ansatte kan være kanonstolte av å jobbe her, fordi vi har vunnet her i regionen. Det er verdt mer enn penger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: 16.000 Finn-treff og 100 på visning - solgt 25 prosent over prisantydning

Ny toppleilighet på 275 kvadratmeter

Konkurranseinstinktet er der, som da Njål kjempet om medaljer i lokale mesterskap i langrenn. Idretten har også fått sin plass i bedriften. De siste 10 årene har Østerhus sponset lokale idrettsklubber med til sammen 100 millioner kroner.

– Det er vel ikke noe privat firma som har brukt mer penger over tid på sponsing, tror Njål.

Njål Østerhus har ikke sosialisert seg med finanseliten i Rogaland. Foto: Iván Kverme
Njål Østerhus har ikke sosialisert seg med finanseliten i Rogaland. Foto: Iván Kverme

Da Sandnes Ulf rykket opp til Eliteserien i fotball i 2011, sto Njål på gressmatten og delte ut seks millioner kroner. Klubbens nye stadion blir hetende ØsterHus Arena gjennom en avtale over 10 år på 12 millioner kroner. De eier et sykkellag som tidligere hadde toppsyklisten Sven Erik Bystrøm i stallen. Laget gikk i en periode under navnet Øster Hus Ridley, men nå er det Team Coop etter at dagligvaregiganten kom inn som hovedsponsor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var på en sponsormiddag at Njål sikret seg sin nye toppleilighet på 275 kvadratmeter som skal stå innflyttingsklar i 2019. Med en prislapp på 25 millioner kroner er det den dyreste leiligheten i Sandnes.

– Jeg hadde hørt om prosjektet og kjente til kvadratmeterpris og reguleringer. Da kunne vi gjøre en deal over bordet. Jeg har fått en unik kontraktsposisjon ved at jeg kan fritt tilpasse og bruke de materialene jeg vil.

– Så hvordan ser drømmeleiligheten ut?

– Jeg er opptatt av kvalitet og at det er en rød tråd gjennom alt. Det blir nok massive tredører og parkett. Jeg er veldig glad i tre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Blir det noen spesielle rom?Bibliotek?

– Nei, men kanskje en vinkjeller i 8. etasje.

Ikke én ny kamerat de siste 20 år

Brødrene har mye penger, men de har ikke etablert seg sosialt med finanseliten i oljeregionen. Omgangskretsen er den samme som før pengene begynte å strømme inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har ikke fått én ny kamerat de siste 20 årene. For meg er det spesielt kjekt å være med tømmermennene. Snart skal vi ha et eget førjulstreff med læreguttene. Der skal jeg fortelle litt om gamledager, hvor mye vi måtte jobbe og hvor lite vi tjente. Hvordan vi ser for oss livet videre med dem og hvor viktige de er for oss, sier Njål.

Det var nettopp hardt arbeid de lærte i oppveksten. Fra tidlig i tenårene var de med faren på byggeplassen i feriene. Familiebedriften sørget for mat på bordet, men ikke mye mer. Ville de ha noe ekstra måtte de jobbe for det. De samme prinsippene de vil gi videre til sine barn igjen. Det er ikke gitt at en eller flere av dem kommer til å føre familiebedriften videre.

– At du er født inn i Østerhus er ikke synonymt med at du klarer å løfte selskapet videre. Vi har ikke lagt opp til at noen av dem skal ta over. Det er vel så viktig at de finner sin egen plass i livet, sier Cato.

– Da blir det eventuelt et salg?

– Vi har takket nei til tilbud tidligere. Hva skal vi gjøre hvis vi selger? Vi er ikke eldre enn at vi kan holde på en stund til.

Saken er publisert i Finansavisen lørdag 11. november