Oslo kommune ønsket varemerkeregistrering av Gustav Vigelands figurer, slik som Sinnataggen. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Oslo tapte kampen om Sinnataggen og Monolitten
Rettsavgjørelse åpner for at alle fritt kan lage kopier av Gustav Vigelands berømte arbeider for å tjene penger.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det var mandag denne uken at dommen falt Klagenemnda for industrielle rettigheter, etter at saken tidligere har vært innom både Patentstyret og EFTA-domstolen. Årsaken er at opphavsretten til et åndsverk faller bort 70 år etter opphavsmannens eller –kvinnens død, noe som er blitt lagt vekt på i den endelige dommen.
Gustav Vigeland døde i Oslo 12. mars 1943.
– Både kunstneren Gustav Vigeland og Vigelandsanlegget må anses å tilhøre vår felles kulturarv, sier Klagenemnda for industrielle rettigheter i vedtaket.
Førsteamanuensis ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, Inger Berg Ørstavik, sier til NRK at ingen bør få eksklusiv rett til kunstverk når opphavsretten løper ut.
– Jeg er helt enig i denne avgjørelsen, sier Berg Ørstavik, som mener saken er prinsipielt viktig fordi denne saken er den første i sitt slag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Mange turister strømmer til Oslo og Vigelandsparken for å se Monolitten, Sinnataggen og de andre skulpturene. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) sier til NRK at Oslo kommune er fornøyd med at heller ingen andre kan ta rettighetene på Vigelands kunstverk.
– Vi har fått en avklaring på dette spørsmålet, og tar det til etterretning. Nå går vi videre med det som er aller viktigste for oss, nemlig å vise fram den kunstneren Vigeland var.
Les også:
