Meny

Oslo tapte kampen om Sinnataggen og Monolitten

Oslo kommune ønsket varemerkeregistrering av Gustav Vigelands figurer, slik som Sinnataggen. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rettsavgjørelse åpner for at alle fritt kan lage kopier av Gustav Vigelands berømte arbeider for å tjene penger.

Det var mandag denne uken at dommen falt Klagenemnda for industrielle rettigheter, etter at saken tidligere har vært innom både Patentstyret og EFTA-domstolen. Årsaken er at opphavsretten til et åndsverk faller bort 70 år etter opphavsmannens eller –kvinnens død, noe som er blitt lagt vekt på i den endelige dommen.

Gustav Vigeland døde i Oslo 12. mars 1943.

– Både kunstneren Gustav Vigeland og Vigelandsanlegget må anses å tilhøre vår felles kulturarv, sier Klagenemnda for industrielle rettigheter i vedtaket.

Førsteamanuensis ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, Inger Berg Ørstavik, sier til NRK at ingen bør få eksklusiv rett til kunstverk når opphavsretten løper ut.

– Jeg er helt enig i denne avgjørelsen, sier Berg Ørstavik, som mener saken er prinsipielt viktig fordi denne saken er den første i sitt slag.

(Saken fortsetter under)

Mange turister strømmer til Oslo og Vigelandsparken for å se Monolitten, Sinnataggen og de andre skulpturene. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) sier til NRK at Oslo kommune er fornøyd med at heller ingen andre kan ta rettighetene på Vigelands kunstverk.

– Vi har fått en avklaring på dette spørsmålet, og tar det til etterretning. Nå går vi videre med det som er aller viktigste for oss, nemlig å vise fram den kunstneren Vigeland var.

Les også:

Derfor bør du reise på en tirsdag

Oslo kommune klager på henleggelsen av Monolitten-hærverk

Populært