Meny

Kera-tikk

– Rado har prøvd å skille seg ut fra dag én

Rado har i motsetningn til resten av urmakerindustrien valgt å gå for en designsatsning. I Wien ble de nye tilskuddene presentert med egne rom på en kunstutstilling.
I Norge har merket vært Rolex-mannens koneklokke. I dag vinner Rado de unges interesse med avantgarde design.

Det sies at det er det indre som teller, et utsagn like relevant for klokkebransjen som det er i jakten på kjærligheten. Og i sveitsisk urmakerindustri har konkurransen alltid stått om å lage de eldste, fineste, mest kompliserte eller presise urverkene på markedet. Alle unntatt Rado. Under Vienna Design Week lanserte Rado tre nyheter, som viser nok en gang at de i motsetning til sine konkurrenter mener det er det ytre som teller.

– Jeg mener Rado alltid har vært et veldig modig merke i industrien, et merke som har prøvd å skille seg ut siden dag én, sier Mathias Breschan, adm. direktør i Rado til Finansavisen.

– I stedet for å konsentrere seg om kompliserte bevegelser lik de 200 - 300 andre sveitsiske merkene, har vi konsentrert oss om selve kassen.

I år igjen hadde Rado invitert etablerte designere til å være med å forme Rados fremtidige design. Designerne Big Game, Rainer Mutsch og Oskar Zicta ble plukket ut til å lage en klokke i begrenset antall i samarbeid med merket, kalt Rado True Phospho, True Stratum og True Face.

– Det handler mer om materialer og design. Jeg mener vi har tatt lederskap på denne fronten ved å være innovative. Det er derfor vi er kjent over hele verden som merket som skiller oss ut fra resten, hevder Breschan.

Mathias Breschan, adm.dir i Rado (midten) presenterer årets tre utvalgte designere og deres klokker under Vienna Design Week.

«Verdens første ripefrie klokke»

Rado er forholdsvis et ungt merke i klokkeindustriens målestokk. Startet i 1917 av brødrene Schlup, var Rado lenge primært en råvareprodusent. Det var først i 1957 at selskapet ble et rent klokkemerke, og fikk mye oppmerksomhet fem år senere for lanseringen av «verdens første ripefrie klokke».

I motsetning til sine konkurrenter er det ikke hva som foregår inne i kassen som er av størst interesse, men alt rundt. Urverkene Rado bruker er blant annet ETA-verket Caliber C07.631 med 80 timers gangreserve, fra ETAs øvre sjikt.

Derimot er det keramikken som har gitt Rado et navn, og som gjør at folk er villig til å legge mellom 15.000 og 40.000 kroner på bordet for en klokke fra det Swatch Group-eide merket.

Keramikken brennes med svært høy presisjon i lufttette maskiner, og nådde etter mange års utvikling en hardhet på høyde med diamant. Begrensningene med merkets komplekse produksjonsmetode har vært at de primært kunne lage firkantede klokker, og ifølge Breschan, at den generelle klokkekjøperen har manglet forståelse for materialet.

Keramiske klokker til 30.000

Men med nye produksjonsteknikker er de nå i stand til å forme nye fasonger, nye klokker og dermed treffe nye kundegrupper.

– Vi har sett at det tidligere det var de enklere klokkene som solgte best. Vi tror likevel at folk er villige til å ta mer risiko, og vi ser at vi har fått et voldsomt oppsving i interessen blant unge, sier han til Finansavisen.

Det er de imidlertid ikke alene om, for de siste årene har en rekke merker kastet seg på klokketrenden. Ikke bare klokkeprodusenter, men også motemerker som ekspanderer produktkategoriene til å inkludere klokker i forsøket på å bli fullskala livsstilssmerker. For Rado, som et mer designorientert merke enn mer tradisjonelle urmakere, byr dette på utfordringer.

– Dette bringer selvsagt med seg en del problemer for oss fordi de selger keramiske klokker til 2.000 - 3.000 kroner, mens vi selger keramiske klokker til 20.000 – 30.000 kroner.

Han mener det som skiller dem er kvaliteten på keramikken, og viser til tester som avslører at billig, hvit keramikk gulner over tid ved eksponering mot UV-ståler. Dette garanterer han for at Rados produkter ikke gjør.

– Som med alt annet er det stor kvalitetsforskjell på ulike produkter. En grunnleggende kvartsbevegelse kan ikke sammenlignes med en manufaktur-bevegelse. Det samme gjelder det keramiske materialet, sier han.

Rado True Phosfo er én av tre nye bidrag, og kommer i et begrenset opplag. Designet er et samarbeid mellom Rado og Big Game.

Treffer yngre målgrupper

Problemet er ifølge Breschan at det ikke alltid har vært like lett å kommunisere til kunden. Hjelp med å heve keramikkens renommé mener han kommer fra et noe uventet hold: Konkurrentene.

– Noe som har hjulpet oss betraktelig de siste årene er at flere merker i høyendesegmentet som Blancpain og Omega har begynt å bruke keramikk. Disse er med å lære opp kunden i materialets egenskaper og hvor vanskelig det er å jobbe med det, sier Breschan.

Blant fordelene merket lister opp er at det veier lite, tilpasser seg etter temperaturen på armen raskt, riper aldri og fremkaller ikke allergiske reaksjoner.

Prismessig ligger Rado i samme kategori som Longines eller TAG Heuer, og markedene hvor Rado så langt har gjort det best er i asiatiske land. Dette fordi tradisjonen for å gi gaver står sterkt.

I Europa har derimot ikke Rado solgt like godt, men dette er ifølge Breschan i ferd med å endres.

– Vi er i stand til å gjøre ting vi aldri har hatt mulighet til tidligere. Holdningen er i ferd med å endres, og vi treffer stadig yngre målgrupper.

I Norge er det kjent Rolex-mennenes «koneklokke». Men også det har sin verdi, ettersom antallet Rado-klokker solgt i Norge er større enn i eksempelvis Sverige.

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 28. oktober

Privatøkonomi
Populært