Meny

Ishavsøkonomen

Renate Larsen skal forberede rådet på uråd

De siste ukene har hun hatt omstillingssamtaler med ansatte. Renate Larsen fikk jobben med å skape et sjømatsråd som bransjen tror på. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun har fjernet tre direktører, kuttet 40 konsulent-og byråavtaler og må si opp minst ti ansatte før jul. Kaviarenkommer ikke lenger av seg selv i Norges Sjømatråd.

Bland rogn og melk. Se egget befruktes, klekkes, bli til yngel, senere smolt. Sett smolten ut i merdene i havet, sammen med et par hundre tusen brødre og søsken. Kryss fingrene for at de ikke rammes av smitte og parasitter. La de vokse seg store og fete. Eller, kast ut trålen i åpent hav og håv inn ferdig vare.

Verdien av det norske sjømateventyret er over 90 milliarder kroner i året. Renate Larsen er ansvarlig for å selge og markedsføre Norges neste største eksportnæring verden rundt, enten det er i topprestauranter i New York, på fiskemarkeder i Singapore eller i butikken i Madrid. Hun er adm. direktør i Norges sjømatråd og har i tillegg to ikke ubetydelige fritidssysler: Styremedlem i den største investoren på Oslo Børs, Folketrygdfondet, og styreleder ved den viktigste kulturinstitusjonen i Nord Norge, Hålogaland Teater.

Det var hverken merder, børs eller teater der hun vokste opp, på Rebbenesøya utenfor Tromsø. Her ble torsken servert med kokte poteter og smør, ved vinduer som så ut mot vill natur. Bukketinden, Storfjell og Helvetestinden. Fjell som stuper i havet.

– Noen vil kanskje kalle det barnearbeid

Pappa var fisker, bestefar var fisker og oldefar var fisker. Mamma var med, som kokke og medhjelper. Selv begynte unge Renate å jobbe allerede som 12-åring. Gikk av skolebussen og rett på jobb. De enga lina, som hun sier på kav Tromsødialekt. Det betyr at hun satte agn på linene som båtene skulle fiske med. Hun tjente godt med penger.

– Noen vil kanskje kalle det barnearbeid. Men vi var også heldige, vi fikk tidlig mulighet til å få jobb og tjene egne penger. En oppvekst bedre enn noen, sier Larsen til Finansavisen.

Ved første øyekast fremstår hun ikke som den største fisken der ute, hun snakker i en mild og forsiktig tone, forsøker ikke å dominere. Men hun har heller aldri svømt til bunns for å gjemme seg, tvert i mot. Etter å ha vært i jobb i seks måneder ble hun headhuntet til en stilling som økonomisjef for Dåfjord Laks. Det var den gang Nord Norges største havbrukskonsern og Larsen spaserte rett inn i ledergruppen. Underbruk i Irland og Danmark rapporterte til den nyutdannede 24-åringen. Og det var gøy, for gründerne i selskapet var sulte. De kjøpte stadig nye konsesjoner og vokste. Og det gikk fort svingene.

– Jeg har opplevd å få en serviett med håndskrift på, som dokumentasjon for kjøp av en laksekonsesjon. Det gikk fort i svingene i oppdrettsbransjen på slutten av 1990-tallet.

Så kom problemene

I 2000 var det fortsatt vekst, men i 2001 kom problemene. Gründerne i Dåfjord Laks hadde kjøpt stort og dyrt. Så begynte lakseprisen å rase. Bedriften greide ikke å betale renter og avdrag til bankene.

– Det var tøffe tak. Lakseprisen var nede i 12 kroner pr. kilo.

Hun satt i en skvis mellom regnskapet og gründere med store ambisjoner.

– På den ene siden har du gründere som har lyst til å satse og som går inn i det med hud og hår. På den andre siden ser du kanskje analyser og regnestykker som tilsier at risikoen er for stor. Hvilken side skal du ta. Det er utfordrende.

Nordlandsbanken og DNB kom inn og tok kontroll i selskapet, men innså raskt at det bare var én utvei. Noen måneder senere var selskapet slått konkurs, med 400 ansatte. Et maktspill fulgte i kjølvannet. Enkelte tok til orde for å legge ned all produksjon som hadde foregått i regi av Dåfjord Laks. Men banksjefene ville det annerledes, og Larsen fikk fornyet tillit som økonomisjef.

– Nordlandsbanken og DNB var gode, de håndterte situasjonen på en god måte, mener Larsen i dag.

Les også: DNB Markets tror laks har mer å gå på

Saken fortsetter under bildet

Renate Larsen var ung økonomisjef under en av de største og mest dramatiske konkursene i Nord Norge. Siden har mye skjedd i den norske fiskedisken. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

Måtte starte opp på nytt

Hun fortsatte som økonomisjef da konkursboet ble drevet videre som Aurora Salmon.

– Vi fikk ansvar for å starte opp på nytt, selge ut alt som ikke var kjernevirksomhet og å rigge selskapet slik at det kunne bli solgt etter et par år. Men det var ingen enkel oppgave. Problemene i oppdrettsbransjen fortsatte, og vi tjente ikke penger i starten.

Men tiden spilte på lag. I 2005 ble selskapet solgt til Lerøy. Hun ble med videre og ble senere adm. direktør for virksomheten.

– Aurora Salmon gikk fra å være det selskapet i bransjen som presterte dårligst, til å bli det som presterte best. Da jeg sluttet i Lerøy, hadde vår virksomhet gått fra å være 100 ansatte etter konkursen til å bli en lønnsom bedrift med nesten 400 ansatte. Det var utrolig tilfredsstillende å bidra til å bygge opp dette.

Erfaring fra nedbemanning går aldri av moten. For litt over et år siden gikk hun inn i jobben hun har i dag. Hun ble ansatt for å endre, omstille.

Sjømatrådet finansieres av norske fiskeri- og havbruksselskaper, gjennom en særavgift. Alle betaler en markedsavgift av solgt fisk. Markedsavgiften for laks og pelagisk fisk var 0,6 prosent av eksportverdien.

De små aktørene syntes det var bra. Til tross for liten eksport fikk de mye drahjelp i utlandet.

De store aktørene syntes det var bortkastet. De kunne gjøre den samme jobben selv og av og til opplevde de Sjømatrådet som en konkurrent. Og mens de selv kuttet kostnader der kostnader kunne kuttes, så de at sjefene i organisasjonen unnet seg stadig dyrere middager.

Regjeringen handlet. Markedsavgiften ble halvert, til 0,3 prosent av eksportverdien.

Med det er Sjømatrådets budsjett redusert fra 555 millioner kroner i 2016 til under 400 millioner kroner i 2018.

Det er Renate Larsen som skal forberede rådet på uråd.

Les også: Laks viste vei på rekordbørsen

– Jeg ble ansatt for å omstille

Prosessen er god, sier hun. Folk er bekymret, sier de tillitsvalgte til lokalavisen. Før jul skal 10 til 15 stillinger bort i Tromsø. De siste ukene har hun sittet i «omstillingssamtaler».

– Jeg ble ansatt for å omstille. Budsjettene våre er redusert med 30 prosent på to år. Hele det siste året har vært en stor endringsprosess. Vi spisser strategien og forsøker å gjøre oss sterkere, selv med mindre budsjett. Vi har sagt opp over 40 konsulent- og byråavtaler – og heller inngått større avtaler. Nå sitter vi igjen med færre kommunikasjons- og markedsføringskonsepter som vi satser hardere på.

Flere direktører har måttet finne seg annen jobb.

– Vi har fjernet tre direktørstillinger, samtidig som vi har fått en ny. Det er jo ikke uvanlig at en ny leder vil ha en annen sammensetning av ledelsen. Jeg synes denne prosessen var god, selv om det selvsagt er tøft for den det gjelder.

– Men du er altså ikke ferdig. Flere ansatte vil få en oppsigelse i julegave?

– Jeg får vondt inni meg når du sier det på den måten. Å si opp ansatte er det verste man kan gjøre som leder, det aller kjipeste. Samtidig er det litt flåsete av meg å si at det er tøft, for det er jo ikke jeg som rammes. Det vi gjør rammer gode medarbeidere i en kunnskapsbedrift, og det er de som får merke konsekvensen. Det er ikke lystig og i denne fasen er det viktig å ha gode prosesser. Men vi har heller ikke noe annet valg. Vi skal omstille for å skape et sterkt selskap, som skal bli fremoverlent og levere gode resultater for hele sjømatnæringen fremover.

– Trenger vi et sjømatråd?

– Vi tror både store og små aktører har nytte av oss. Vi har blant annet verdens største innsiktsdatabase med informasjon om sjømat. Den inneholder analyser og studier fra alle de viktige sjømatmarkedene, informasjon om kjøpsadferd i ulike land og hos ulike dagligvarekjeder. Alt dette er tilgjengelig for eksportørene, slik at de kan ta gode beslutninger når de skal utvikle produkter og ut og selge fisken sin i verden.

– Vi vant i Lotto. Vi fikk en kyst det ikke finnes maken til og vi fikk Golfstrømmen. Den fordelen skal vi leve av i fremtiden.

Ikke bare laks

Hun er uenig med dem som hevder at de av og til kan stå i veien for de store, norske havbruksselskapene.

– Vi jobber med å markedsføre all sjømat fra Norge og sjømatnasjonen Norge. Vi er ikke en konkurrent til for eksempel Marine Harvest, vi bygger et fundament for norsk sjømat ute i verden, slik at det blir lettere for aktørene å bygge videre med sine merkevarer.

– Hvor upopulær er du internt i Norges sjømatråd?

– Jeg opplever at organisasjonen ønsker endring. Det er stor vilje til å omstille i dag.

Den store fremtidsvisjonen er at sjømatsektoren omsetter for 500 milliarder kroner innen 2050. Visjonen ble plantet av en SINTEF-rapport, og dyrkes av Larsen.

Allerede er eksportverdien tredoblet på 10 år og det er selvsagt mest laks det handler om.

– Vi må passe på at vi ikke bare snakker laks, sier hun og tar en bit av en pannestekt torsk med brokkoli på Tjuvholmen Sjømagasin.

– I fjor eksporterte vi 66 ulike arter fra Norge. Det skjer for eksempel veldig mye spennende innen skalldyr. I dag serveres kongekrabbe på noen av de beste restaurantene verden rundt, levende kongekrabbe fra Norge.

Hvordan en kongekrabbe fra Norge krysser kontinenter, levende, ja bare det er en eksporthistorie av de sjeldne.

Renate Larsen

Stortingets talerstol blir din, hvilken sak tar du opp? Alle er enige om at fiskerinæringen er Norges fremtid. Nå trenger vi en konkret plan for hvordan vi skal komme dit og hvordan vi skal skape enda flere arbeidsplasser tilknyttet denne næringen. Planen må lages nå.

Hva bør Norge bruke mindre penger på? Jeg mener vi ikke har åpenbar feilbruk av penger i Norge i dag. Husk at vi har satt ned handlingsregelen til tre prosent.

Hva er din dårligste investering? Racersykkelen jeg kjøpte for tre år siden. Den er lite brukt, men er heldigvis nå lånt ut til noen andre, mitt bidrag til delingsøkonomien.

Hvilken bok vil du gjerne lese om igjen? «Ville svaner: Tre døtre av Kina» av Jung Chang. Det er en nydelig bok og obligatorisk hvis du skal forstå hvordan Kina har utviklet seg gjennom de siste tre generasjonene.

Hvor drømmer du om å reise? Jeg reiser så mye gjennom 29jobben, så her og nå: 29Rebbenesøya, til foreldrene mine, og gå på rypejakt.

– Havforskningsinstituttet har anslått at snøkrabbe vil kunne bli vår nest største villfangede eksportartikkel målt i eksportverdi i fremtiden. Det er veldig spennende.

I skalldyrsdisken på Tjuvholmen Sjømagasin får man kjøpt Snøkrabbe, med Aioli, majones, sitron og salat. Prisen for Snøkrabben er 690 kroner pr. kilo. Norge har en lys fremtid.

Er plast i havet dårlig PR?

Det er ikke mange kvartalene siden Tromsø skulle bli den nye oljehovedstaden. Men Barentshavet er dyrt og oljekometen Noreco er en skygge av seg selv.

– Da tenker jeg det passer bra å satse på fisken.

Hvis fisken ikke drukner. I plast. Det siste året har historien om plastforurensning herjet i sosiale medier og har snart større oppmerksomhet enn CO2-utslipp.

– En plast i havet en PR-katastrofe for sjømat?

– På kort sikt er det dårlig PR. På lang sikt er det ingen vei utenom, vi må gjøre noe med problemet og når det nå får oppmerksomhet er det vår sjanse til å bidra til endringer. Vår merkevare ute i verden er bærekraftig fisk fra rene, kalde farvann. Verden ser på oss og tenker at vi er naboen til Nordpolen. At havene våre er sunne er en forutsetning, for all fremtid.

I mai dro hun til Kina med fiskeriminister Per Sandberg og en hel hær fra den norske sjømatbransjen. Et bedre forhold til Kina er gull for norsk eksport.

– Så nå krysser du fingrene for at alle som er kritiske til Kina holder kjeft?

– Det fungerer nok ikke sånn, i Norge er det stor takhøyde for å si det vi vil. Men generelt har jeg større tro på å påvirke gjennom dialog og samarbeid. Frihandel er noe av det meste fredsskapende som finnes, det vet vi av historien.

Heldigvis er det ikke fisk hver eneste dag, fra morgen til kveld. Larsen lyser opp når hun forteller om sitt verv som styreleder av Hålogaland Teater, kanskje den viktigste kulturinstitusjonen i Nord-Norge.

– En god by har et godt kulturliv. Tromsø er god, vi har mange konserter og filmfestivalen er et stort høydepunkt gjennom året. Det gir meg også veldig mye å få lov å jobbe med teater. Man skal passe på å få tatt seg en tur i teateret. Hvis man har det travelt er det lett å tenke at man ikke har tid, men det er kanskje nettopp da du skal sette av tid. I salen legger du vekk mobilen og glemmer alt, og får en pustepause i hverdagen.

– Da blekner vervet som styremedlem i Folketrygdfondet?

– Nei, det er kjempespennende. Det er den største investoren på Oslo Børs og har en betydelig rolle i det norske kapitalmarkedet.

– Vi vant i Lotto

Det kan være greit å ha et ben på land, for enkelte mener at fremtidens oppdrettsbransje ikke vil være å finne på sjøen. At vi alle vil bli landkrabber til slutt.

– Landbasert oppdrett tror jeg ikke på, som storskalaløsning i Norge. Jeg tror på å produsere stor smolt på land for å korte ned tiden i sjø, men ikke havbruk på land. Fisken skal produseres i havet, samtidig som vi finner nye teknologiske løsninger for å begrense lus, smitte og forurensning - og minske arealkonfliktene.

Man må ikke glemme hva vi har fått.

– Vi vant i Lotto. Vi fikk en kyst det ikke finnes maken til og vi fikk Golfstrømmen. Den fordelen skal vi leve av i fremtiden.

Saken er først publisert i Finansavisen 21. oktober

Privatøkonomi
Populært