Meny

– Redselen for fremtiden er lett å forstå

Fredrik Winther er Oslo Innovation Week-general: – Det koster meg litt å gå opp på en scene, innrømmer 45-åringen. Foto: Eivind Yggeseth

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sommeren er over for etablerte næringsstrukturer. Winther er på vei.

Det handler om angst.

Noen holder på å dø av den. Andre lever av den.

– Redselen for fremtiden er lett å forstå. Folk vil miste jobber og maktposisjoner. Foreløpig er det veldig få som med klarhet kan si hva vi er på vei inn i. Det eneste vi vet er at endringene går raskere. Og den største bremsen er ikke lenger teknologi. Det er mennesker, forteller Winther til Finansavisen.

Folk som møter Fredrik Winther blir enten skeptisk eller overbevist. Han sier ingenting med boblende engasjement. Han prater rolig, i en nesten kjølig tone. Om verden går tom for mimikk, ikke skyld på denne mannen. Han gjør heller ikke noe forsøk på å overbevise deg. Han slår ting fast. Du får tro om du vil.

Eksperimentmaskin

Det er nok av dem som tror. På mandag får han 10.000 gjester på besøk, til 50 ulike arrangementer. Hovedstaden skal koke under Oslo Innovation Week (OIW). Selv prøver han å unngå scener. Tobarnsfaren beskrives som introvert, men en fyr som skaper mye i det stille, og som har bidratt i stort monn til at Oslo er blitt en gründerby – et økosystem med 30 gründerhus rundt omkring i byen.

Formelt sett er han administrerende direktør i Oslo Business Region.

Fredrik Winther

Alder: 45 år.

Sivilstand: Skilt. To jenter på 9 og 11 år.

Stilling: Adm. direktør i Oslo Business Region.

Aktuell: Har bygget opp Oslo Innovation Week, som går av stabelen neste uke, med 10.000 deltagere.

Bakgrunn: Ledelseskonsulent og organisasjonsforsker. Doktorgrad fra Institutt for industriell økonomi ved NTNU.

Stortingets talerstol blir din, hvilken sak tar du opp? Jeg ville bedt Stortinget øke skattene på sekundærboliger og utleieprosjekter kraftig, og forsåvidt på alt som driver opp boligpriser og driver investeringer vekk fra utvikling og inn i død materie.

Hva bør Norge bruke mindre penger på? Norge bør bruke mye mindre penger på utvikling av dyr oljeproduksjon som ligger 10 til 15 år frem i tid. Både i nord og sør. Prisene på fornybar energi stuper eksponentielt. De store analysebyråene som IEA har tatt akkurat like feil hvert år, og har farlig utdaterte modeller. Energiprisene i verden kommer til å se helt annerledes ut om 15 år.

Hva er din dårligste investering? De tre årene jeg brukte på en av Norges dårligste videregående skoler.

Hvilken bok vil du gjerne lese om igjen? «Homo Deus – A Brief History of Tomorrow» av Yuval Harari. Jeg anbefaler denne til alle som ønsker å forstå hva slags tid verden er på vei inn i. Kort sagt, hvordan kan vi beskytte en skjør verden fra de destruktive kreftene mennesket besitter og som forsterkes vanvittig av ny teknologi.

Hvor drømmer du om å reise? Beirut og Libanon. Helt siden jeg leste om Beirut i Wallpaper på 90-tallet har jeg ønsket å dra dit. Det ble forsterket av møtet med politiske aktivister fra Beirut på Oslo Urban Arena denne uken.

– Jeg er kanskje ikke den som spretter opp på scene og tar ordet – og dominerer forsamlinger. Jeg liker bedre å skape resultater ved å jobbe gjennom andre, skape bra team. Men ofte må jeg jo opp der. Ja, jeg merker at det koster litt, sier Winther.

Det var en gang byens næringsråd besto av hedersmenn med lang fartstid fra shipping, med mahognimøblerte hjørne-kontorer og bilder av forgjengere på veggen. Winther har ikke en gang sko med fast såle.

Nå putter Oslo kommune og nabokommunene nærmere 20 millioner kroner hvert år i et råd ledet av en fyr i T-skjorte og joggesko. Ikke et par tilfeldig valgte joggesko, må sies, vi snakker om Nike, Kyrie Irving signature model . Dessuten har fyren i T-skjorte en doktorgrad.

– Vi ser på oss selv som en eksperimentmaskin. Skal man drive innovativ næringsutvikling, må man eksperimentere masse, sier Winther.

Les også:   – Nå sies det i bransjen at selskapene tjener mer penger på 60 dollar enn på 100 dollar fatet

Angstfylte konsernsjefer

Hvis du skal eie fremtiden, må du forstå mytene. Myte nummer én: Det er de store selskapene som står for produksjon av nye jobber.

– Det er helt feil, og en myte som vi må knuse raskest mulig. Jobbskapingen kommer i akselererende grad i oppstartsselskaper. Tallene viser dette, men også handlingsmønstrene hos de etablerte selskapene. Digitaliseringen gjør at mange store avdelinger blir overflødige, businessmodeller endres, og selskapene nedbemanner. Stadig flere etablerte konsern kobler seg tett på oppstartsmiljøene, fordi de ser at de ikke greier å drive nok innovasjon raskt nok. Etablerte selskapsstrukturer er ikke satt opp for teknologiendringene vi nå ser. Det skaper markedsmuligheter for små, raske aktører.

Han viser til de tre store erklæringene som næringslivs-medier har omtalt siste år: Telenor nedbemanner, DNB-sjefen tror banken må halvere antallet ansatte og Schibsted har sagt rett ut at de ikke vet om de eksisterer om ti år. Også konsernsjefer har angst.

– Det har vært en eksponentiell utvikling i mengden nye selskaper, akseleratorprogrammer, inkubatorer og ikke minst i nye investeringer. Oslo er blitt det hurtigst voksende økosystemet for entreprenørskap i Norden. Dette utvikler seg ekstremt fort, men det har fortsatt ikke fått den oppmerksomheten det fortjener.

Han er sjefen for bekymringene, og det er en kunst han kan: Se litt bekymret ut.

– De nye jobbene dette representerer er foreløpig bare småtteri i forhold til hva vi skal erstatte av arbeidsplasser i de kommende årene.

Myte nummer to: Trondheim og Stavanger er de to store teknologibyene i Norge.

– Det er en vanskelig debatt å ta i Norge, men det er faktisk i Oslo det skjer. 10 av 11 investeringer på over 80 millioner kroner i nye teknologiselskaper – de selskapene som virkelig skalerer – har siste år skjedd i Oslo. Men vi trenger ikke engang ta den debatten, for det handler ikke om Oslo mot resten av landet. Det handler om hvor små vi fortsatt er i det globale bildet.

Les også:   Republikanernes kamp mot Obamacare utsatt

(Saken fortsetter under)

– Innvandrerne er blitt skyteskiver for fremtidsangst. Vi mener de er løsningen, ikke problemet, proklamerer sjefen i Oslo Innovation Week. Foto: Eivind Yggeseth

– Store selskaper står i kø

Det startet i 2014. Det startet tungt. Få konsernsjefer var å se på den første utgaven av OIW. Og det kom færre journalister enn på en tredjedivisjonskamp. I basketball. Men det kom folk. De som kom var de trofaste, ansatte i virkemiddel-apparatet, folk som jobbet innen entreprenørskap og gründere selv. Nok til at innovasjonsuken overlevde sitt første år.

I 2017 er ikke OIW lenger en baby. Den er en bråkete ten-åring, den populære som alle vil være med.

– Nå opplever vi at store selskaper står i kø. Mange står midt i omfattende omstillingsprosesser og vil delta der fremtiden skapes. DNB og Deloitte bidrar massivt. Toppindustrisenteret bruker oss til å lansere sine satsninger, og de representerer mange av de tyngste bedriftene i Norge.

Når alle vil ha deg, da er tiden inne for å gjøre seg mer kostbar.

– Vi har stilt mye strengere krav til medarrangører i år. Vi har sagt at alle aktiviteter under OIW skal svare på minst ett av FNs bærekraftsmål. I tillegg har vi satt et krav om 70 prosents kvinneandel på scenen. Da blir det i praksis 50 prosent. Dessuten har vi krevd at alle medarrangører skal ha med en internasjonal partner. Vi har gjort nåløyet trangere – og det gir uken en tydeligere profil.

Trange nåløyer gjør at tråden henger på.

– Aldri før har så mange villet være med oss, sier han.

– Hvorfor vil dere gjøre OIW til et politisk arrangement?

– Teknologien er blitt politisk. Ny teknologi og entreprenørskap er svaret på de store, globale utfordringene: klima, energi, helse, utdanning, fattigdom, krig, rent vann – alt. Før kunne politikere lage nøytrale rammebetingelser og tro at markedet ordnet opp. Det holder ikke når markedet er politikk. I dag trenger vi en ny type samarbeid mellom politikk og næring, de gamle skillelinjene er utdatert. Vi står midt i den fjerde industrielle revolusjon, som vil endre de fleste kjente spilleregler.

Han vil være politisk.

– I Norge i dag ser man for eksempel en ulmende skepsis til innvandring. De er blitt en skyteskive for fremtidsangst. Vi mener de er løsningen, ikke problemet.

Oslo Business Region er i seg selv et eksempel på en ny type samarbeid.

– Innovasjon Norge og Oslo kommune legger inn rundt 2,5 millioner kroner. Gjennom å byggen en dugnadsmodell i samarbeid med over 100 selskaper, blir den totale produksjonen på rundt 30 millioner kroner. Vi mener det er en god gearing av offentlige tilskudd. Vi har som hovedregel at alle aktiviteter vi gjør, skal vi gjøre i samarbeid med de beste eksterne miljøene.

Les også:  Norsk gründer har tjent 150 millioner på Wordfeud

Skepsis til nye miljøer

Oppstartsmiljøene trenger penger. Men ikke slik som mange tror. De trenger ikke 100 millioner kroner rett i lommen.

– I Norge har vi en kjempeutfordring. Vi mangler ikke kapital. Vi mangler kapital som kommer med nettverk og kunnskap om det å ekspandere raskt internasjonalt på nye teknologiområder. Den kompetansen tar det tid å bygge opp.

Det gir seg rare utslag.

– Stadig flere investeringsmiljøer viser interesse for entreprenørskapsmiljøene, det merker vi. Enten de kommer fra velstående familier, private equity-miljøer eller fra etablerte finansinstitusjoner. Men de opplever ofte at de ikke blir tatt inn i varmen. De dyktigste oppstartsselskapene ser forskjell på investorer som kan bidra og penger de ikke har bruk for. Mange opplever å bli avvist.

For vi er kommet dit at investeringsmiljøer vil være med på entreprenørskapsbølgen.

– Det store skiftet kom da Are Traasdahls Tapad ble solgt for 3 milliarder til Telenor. Da var det mange som våknet og skjønte at gründermiljøene ikke bare er hobbyprosjekter for drømmere.

Når det er sagt, mangler det ikke på skepsis til de nye miljøene. For budskapet deres er at de store kjempene skal falle. At gamle forretningsmodeller vil rase sammen. Men står de unge gründerne bare og henger ved bordtennisbordene sine uten utsikter til driftsoverskudd i overskuelig fremtid?

– Gründermiljøene er jo bygget på det bærende eventyret om den misforståtte gründeren. Geniet som må kjempe i motvind, som gjerne har hoppet av utdanning, og som ingen tar på alvor. Men som på tross av alt gjør stor suksess – til slutt. Denne historien gjør at mange som generelt føler seg misforstått trekker mot gründermiljøene. Men alle som føler seg som misforståtte genier er jo ikke potensielle suksessgründere. Det er klart at oppstartsverdenen også tiltrekker seg mange «weirdos». Det gjør det også enkelt å finne eksempler å kritisere.

Les også:   XXL-gründerens milliardformue forsvant

Være åpen til det nye

Han var ledelseskonsulent. Senere ble han organisasjonsforsker. Så tok han en doktorgrad fra Institutt for industriell økonomi ved NTNU.

Nerden er det nye stjernen.

Han jobbet i Oslo Teknopol da muligheten dukket opp til å lede det nye initiativet Oslo Business Region. Nå er det økosystemer for alle pengene.

– Hvor er Torger Reve? Er klyngetekningen død?

– Han jobber jo nettopp nå med å se på økosystemene for entreprenørskap. Reve må se på næringsutvikling på en ny måte, og det er han i full gang med.

Når Oslo Innovation Week er over, reiser han til Singularity University i Silicon Valley for å ta et program der.

– Skal du bli en del av menigheten?

– Jeg har relativt mange år med utdanning, erfaring med kritisk tekning. Jeg har tenkt nøye gjennom dette. Noen ser jo på Singularity som en teknologifremelskende, nesten religiøst miljø. Men man må gå inn å se hva de egentlig representerer. De dyrker tvert imot den største åpenheten til ny teknologi, helt uten bånd til gamle fordommer. De står for en bunnsolid kunnskapsproduksjon, en av de beste i verden, med et nettverk av kritiske forskere verden rundt. Grunnlaget for å holde den posisjonen er å være fullstendig åpen til det nye. Det er det motsatte av en sekt.

Les også:   – Den største faren sivilisasjonen vår står overfor

– Fremdeles mange dårlige arrangementer

Winther er vant til skepsis fra de etablerte.

– Fremtidsfrykt og usikkerhet utløser alltid behov for å rette dette ubehaget mot noe, ofte ved å skyte ned andre. Da er det lett å skyte på startup-klisjeene som representanter for det nye. De peker på gründermiljøene, manglende inntjening, mange mislykkede forsøk, bordtennisbord og hipsterskjegg, og sier at jaha, disse skal erstatte oljeinntektene, haha! Denne skepsisen vil ikke bli mindre ettersom store endringene skyller inn over norsk næringsliv.

– Apropos OIW, en av innvendingene mot de nye miljøene er inflasjonen i alle mulige typer arrangementer?

– Før var det ett arrangement i uken, i dag er det blitt flere events hver eneste dag. Mange tenker nok at dette er en boble som ikke kan vare. Men gründere er avhengig av disse møteplassene, for å få ny kunnskap, holde seg faglig oppdatert, gjøre seg synlig, dyrke nettverket sitt og gi tilbake. Vi ser heldigvis en profesjonalisering av arrangementer. Men det er fortsatt mange dårlige arrangementer der ute, sier Winther.

Så får vi håpe han ikke blir en introvert elefant i glasshus.

Les også:   Lytter til gründerdrømmen

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen

Privatøkonomi
Populært