Torgsuksessen

– Nå slipper vi ungene løs på torget mens vi sitter og tar en kopp kaffe. Det er utrolig hvor stor forandring det har blitt på så kort tid, sier Tøyen-beboer Janic Heen til Finansavisen.

Denne tirsdag formiddagen er et godt eksempel. Menneskene er på plass. Allerede er det bra med liv på torget. Det nyoppussede biblioteket fylles opp, noen handler frukt og grønt mens andre tar en pause i sola som strekker seg over torget.

– Tøyen Torg var ikke et sted folk i nabolaget brukte. Det var en grumsete take away her, men lite annet.

For åtte år siden flyttet Heen til Tøyen med tanker om at det var et område med stort uutnyttet potensiale. Snart måtte det vel skje noe? To år senere var han med på å starte Tøyenkampanjen.

– Tøyen kunne bli noe veldig bra. Under parolen «lag ditt eget nabolag» ville vi gjøre det til et område der folk som bodde her følte seg trygge og kunne bli bedre kjent med hverandre, forteller han til Finansavisen.

– Hadde ikke vært på torget siden krigen

Torget er viktig for nærmiljøet. Der måtte det gjøres noe. En vinter arrangerte noen av naboene julefeiring for å skape litt liv på torget.

– Da var det mange eldre som stoppet opp og var sjeleglade for det lille vi hadde stelt til. De hadde ikke vært på torget siden krigen, beskriver Heen.

Det gikk nok noen flere år enn Heen hadde sett for seg og håpet på, men nå har det skjedd ting på torget.

– Utviklingen på Tøyen Torg har vært en god økonomisk reise for Entra, men like viktig for oss har vært å bidra til god byutvikling. Vi har lykkes godt med begge deler, sier administrerende direktør i Entra, Arve Regland.

Entra kom inn som eiere av 24.000 kvadratmeter i Hagegata 22 og 23 i 2008. Så ventet rehabilitering av bygningsmassen for å kunne huse 1000 ansatte i Skattedirektoratet i midlertidig periode. Men da byråkratene flyttet ble det stående tomt. Grått, trist og tomt. Kom du opp til torget fra T-banestasjonen var det første som møtte deg på din høyre side et stort tomt lokale.

– Vi hadde problemer med å få folk på visning og forstod raskt at vi måtte legge en plan for hvordan vi kunne skape liv på torget, beskriver Frank Helgesen, eiendomssjef i Entra, overfor Finansavisen.

Les også: Boligmarkedet bremser opp - kuttet prisantydning med 200.000

De startet på bakkeplan

Da hjalp det at Oslo kommune hadde planer om å løfte bydelen med den frynsete historien. Munchmuseet skulle flyttes og Tøyen skulle få penger og byutvikling tilbake med Områdeløft Tøyen. Kommunen så også på torget som en viktig del av dette. De ble enige med de forskjellige gårdeierne om en opprustning. 15 millioner hver for å oppgradere utseende på torget.

For Entra gjaldt det å fylle tomme kontorlokaler og tomme næringslokaler. De startet med det siste. De startet på bakkeplan. Nord bakeri kom inn i lokalene ved T-banestasjonen. Med åpningstider fra 07.00 skulle de være med på å utvide brukstiden på torget. Senere ble leiekontrakten utvidet med et restaurantlokale for å få folk til å bruke torget også etter jobb.

– «Jeg har ikke vært her siden jeg leverte selvangivelsen i døra for mange år siden». Den hører vi ofte, forteller Øystein Schjølberg, daglig leder og medeier i Nord & Natt.

De åpnet dørene høsten 2015.

– Tøyen er et spennende område, men det var en sjanse å ta å starte opp her. Vi var usikre på hvordan det ville gå, sier Schjølberg.

– Vi har vokst opp i byen, men var ikke akkurat på Tøyen Torg hver helg. Det var folketomt. Nå er det folkeliv frem til halv ti-ti. Det er dødsfett, forsetter medeier Tom Egil Arnesen.

Les også: Oslo kommune hamstrer kommunale boliger på Frogner

«Nordisk mat i toppklasse»

Utover 2016 kom anmelderne fra de største avisene og trillet sine terninger over restauranten. «Nordisk mat i toppklasse» skrev Aftenposten, «Her må nettene gjerne bli lange» skrev Dagsavisen, «Små smakseksplosjoner i munnen», skrev Dagbladet.

– Vi fikk mye oppmerksomhet. Det gjorde at 2016 ble knallbra. Nå har vi tatt enda et steg og er klare for flere anmeldere, hevder Arnesen.

Det første hele driftsåret endte med en omsetning på 21 millioner og et resultat før skatt på 2,3 millioner. Suksessen med maten har gjort at det er den veien de vil gå. De er ikke lenger en del av bakeri- og kaffebarkjeden Nord, men blir nå et eget selskap som fokuserer mer på mat, vin og øl.

– For å bli gode på de tingene kreves det mye tid, planlegging og oppmerksomhet. Derfor har vi valgt å vår egen vei, sier Schjølberg.

Men for Entra var det flere utfordringer som måtte løses. Selskapet eier også lokalene ved inngangen på andre siden av torget.

– Den var også et mørkt og trist område. Med tre tomme butikkseksjoner og en gammel kiosk tiltrakk området seg et miljø som ikke var veldig heldig ved inngangen til et torg, forteller Helgesen.

Saken fortsetter under bildet

Nord og Natt startet som en del av Nord bakeri. Nå går de sin egen vei og satser mer på mat, øl og vin. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

Nå har Deichmanske etablert et bibliotek for barn og unge. Et bibliotek der de voksne ikke slipper til. Og med aktiviteter som 3D-printing, matlaging og konserter.

– Biblio Tøyen er blitt et helt unikt bibliotek som samler hundrevis av barn hver eneste dag, sier Helgesen.

Rivende utvikling

Ved siden av, noen få skritt unna, har Coop Mega Tøyen sett en rivende utvikling i omsetningen. I 2014 omsatte matbutikken for 65 millioner kroner og fikk et resultat før skatt på 3,2. I fjor økte omsetningen til 76 millioner og resultatet til 3,7.

For to år siden var ledigheten i Entras portefølje på Tøyen Torg på 19 prosent. I dag er alt utleid med det selskapet selv beskriver som gode leiekontrakter.

– Det har gått fort. For bare tre år siden var Tøyen et litt negativt ladet begrep. Nå opplever vi at folk snakker om Tøyen med stolthet. Attraktiviteten har økt betraktelig og å ta Tøyen i munnen er nesten blitt trendy. Vi har gått fra å slite med å få folk på visning til å bli oppringt av selskaper som vil etablere seg her, sier eiendomssjef Helgesen.

Et viktig bidrag til de fulle lokalene er leiekontrakten med Tøyen Startup Village, som er eid av IKT Norge.

– Gründerne som sitter der bruker torget på en annen måte enn andre kontorarbeidere. De setter seg gjerne på kafeen eller den nye workbaren for å jobbe og de blir ofte lenger utover ettermiddagen. Vi ønsket å få opp et miljø som bruker Tøyen og løfter området. Det føler jeg vi har fått til, sier eiendomssjef Helgesen.

Tøyen-beboer Janic Heen var med på å starte Tøyen-kampanjen i 2011. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

Postkontoret - et vippepunkt

Det er også her Tøyen-beboer Heen leier kontorplass for å jobbe frilans som forfatter og filmskaper. Han nevner åpningen av Postkontoret i februar 2015 som starten på veksten torget har sett.

– Jeg tror suksessen til Postkontoret var et vippepunkt, sier han.

For at Postkontoret skulle etablere seg var det viktig å få utvidet skjenketidene til klokken tre i helgene, men de fikk nei fra kommunen. Så prøvde de igjen. Nok et nei. Folk i nabolaget møtte opp på møter i bydelsutvalget. De kjempet ikke mot, som kanskje vanlig i er, i frykt for økt støy og aktivitet på kveldene. De kjempet for. De så at Tøyen trengte Postkontoret. Og de lyktes. På tredje forsøk fikk Postkontoret et enstemmig ja.

– En solskinnshistorie, sier Dan Marius Nordhagen.

Saken fortsetter under bildet

Dan Marius Nordhagen hadde ikke sett for seg at starten skulle bli så bra for Postkontoret. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

Han er deleier i restauranten som i fjor omsatte for 24 millioner og fikk et resultat på 5,8 millioner før skatt.

– Vi har vært flinke og hatt flaks. Vi etablerte oss på et sted med et behov som vi har klart å tilfredsstille. 90 prosent av gjestene våre bor i området. Vi er takknemlige for posisjonen vi har fått her og ønsker å være et sted for lokalbefolkningen, sier Nordhagen som leier lokalet av brødrene Morten og Henrik Rye Pedersen.

– Har det gått bedre enn dere forventet?

– Vi hadde ikke satset her om vi ikke trodde det skulle gå bra, men omsetningstallene er blitt noe helt annet det vi satt opp i 2015, sier Nordhagen som ikke akkurat er ukjent med utelivsbransjen. Tidligere har han blant annet startet opp Revolver, Kniven Bar og Safe as Milk.

– Postkontoret er det desidert mest vellykkede stedet jeg har startet.

Vi beveger oss over torget. Forbi treinstallasjoner i ulike fasonger, forbi Brooklyn Burger som nylig har åpnet, forbi blomsterbutikken, Wasabi Sushi og går skrått over torget til Human Mote. Det må være et av de minste utestedene du finner i Oslo. Og eid av Postkontoret.

– Vi grep muligheten da lokalet ble ledig. Lokalet er for lite til å få den store omsetningen, men tilstedeværelsen der gir oss en mulighet til i større grad å påvirke hvordan torget skal utvikle seg, sier Nordhagen.

Human Mote ligger på enden av rekken med næringslokaler som fikk nye eiere i fjor da Arctic Securities kjøpte Økernveien 9. Bygningsmassen er på 14.500 kvadratmeter som i hovedsak er kontorlokaler i høyblokken på baksiden av torget.

– Tøyen har gjennomgått en spennende transformasjon de siste årene. Vi er meget tilfreds med utviklingen for Økernveien 9 og har stor tiltro til prosjektets og Tøyens fremtidige attraktivitet, sier Kristoffer B. Røhne i Arctic Securities.

– Tøyen Torg er i ferd med å bli en destinasjon som vil tiltrekke seg nye og innovative miljøer, slik som Tøyen Startup Village.

– Hva skiller Tøyen Torg fra andre steder?

– Tøyen Torg er vel en av få kommunikasjonsknutepunkt i Oslo-regionen som har blitt en destinasjon folk oppsøker på grunn av det spennende bevertningstilbudet som har etablert seg der, svarer Røhne.

– Jeg var litt skeptisk til å begynne med

Vi beveger oss ut fra Human Mote og bortover til Anatolia Restaurant. Fatih Dogan investerte i den tyrkiske restauranten på senhøsten 2015. Han beholdt navnet, men med friske midler pusset han opp lokalet og skiftet innredning for å trekke til seg flere kunder. En uteservering fikk han også på plass.

Fatih Dogan har nylig investert i den tyrkiske restauranten Anatolia på torget. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

– Jeg var litt skeptisk til å begynne med, men leste meg opp om på planene for Tøyen og bestemte meg for å prøve. Det er mye mer liv på torget nå enn før, sier Dogan.

– Vi økte omsetningen i fjor, men vi er ikke helt i mål.

Suksessen på torget er et lyspunkt for en delbydel som fortsatt har sine utfordringer. Det er høyt gjennomtrekk av beboere og i rapporten «Oppvekststedets betydning for barn og unge» står det at 63,7 prosent av barna på Nedre Tøyen vokser opp i fattige familier. Områdeløftet startet i 2014 og skulle finne tiltak for utfordringene. Stat og kommune bidrar med 25 millioner kroner hver frem til og med 2018.

– Satsingen på skolen har vært mest vellykket, med midlene til å øke AKS-tilbudet og gi gratis kjernetid. Det var med på at vi valgte Tøyen skole. Det har også fungert bra med mange små organisasjoner og enkeltpersoner som kan søke om midler og har fått til ulike aktiviteter som ellers aldri hadde blitt noe av, sier Tøyen-beboer Heen.

Fortsatt mye som gjenstår

Men mye gjenstår før målene er nådd. Også fra torget er det synlig. Dekket vi står på skulle vært skiftet og over den ene delen av torget står leiligheter helt tomme. Det som var kommunale boliger skulle selges til Studentsamskipnaden. Beboerne flyttet ut, men avtalen med samskipnaden ble likevel ikke noe av.

– Den største svikten tror jeg ligger i administrasjonen som håndterer bruken av pengene. I altfor stor grad blir det brukt til generell drift av en bydel med dårlig økonomi i stedet for til stimulering av videre aktivitet og utvikling. Nå ser det ut som dette blir bedre med for eksempel med satsningen på Tøyen Sportsklubb. Der har ildsjeler gjort en formidabel jobb for å bygge opp en sportsklubb på rekordtid, og vi ser hvordan tilbudene deres har hatt enormt mye å si for barn og unge i nabolaget, sier Heen.

Kommunen har lovet penger til det nye dekket og de tomme leilighetene skal bli gjenstand for et sosialt boligprosjekt.

«Tøyen er det nye Grünerløkka».
Utsagnet har blitt brukt en stund nå. Fra de som mener Grünerløkka har sett sin storhetstid og at Tøyen kan bli det nye kjernestedet for hipsterne. Eierne av Nord & Natt håper derimot at Tøyen og torget får beholde sjelen sin.

– Jeg håper ulike ildsjeler får etablere seg med ulike nisjebutikker her. Det gjør at torget får en god dynamikk. Store kjeder vil gjøre område strømlinjeformet og kjedelig. Jeg håper det tar lang tid før Tøyen Torg får sin første Burger King eller McDonalds, sier Arnesen.

Nordhagen i Postkontoret er enig. Han vil heller ikke at de store kjedene etablerer seg på torget.

– Det håper jeg inderlig vi slipper. Vi som driver på torget nå er genuint interessert i driften. Vi har ikke en kortsiktig plan om å skape noe for så å selge det videre.

Etablerer torgforening

Men gårdeierne bestemmer. De er i ferd med å etablere en torgforening for å markedsføre og drifte torget mer helhetlig.

– Vi lytter til markedet og hva det til enhver tid etterspør, sier nabolagsutvikler Espen Thøgersen i Urban Jungle. De tar seg av utleiebiten for Arctic Securities.

Ifølge Thøgersen har markedet vist interesse for å leie lokalene for å drive restauranter og kafeer. Det er færre av dem som tar kontakt med butikkonsepter.

– I så måte jobber vi med å bruksendre noen av lokalene i tråd med den etterspørselen.

– Ser dere for dere store kjeder eller mindre konsepter?

– Så langt er det mindre konsepter som har vært mest interessert i å etablere seg, sier Thøgersen.

Det nyeste tilskuddet i lokalene til Arctic Securities er Felix Heinrich og det europeiske bakerikonseptet Backstube.

– Jeg ser for meg at Tøyen Torg blir en sentral og viktig plass fremover. Torget er et knutepunkt. Vi så på trafikktallene for T-banen, og stasjonen som overrasket mest var Tøyen. Jeg var ikke klar over hvor mange som faktisk bruker den stasjonen, sier Heinrich.

I full gang med oppussing

Rundt seg har han hammer og bor. Oppussingen er i full gang frem mot åpningen om en måneds tid. Backstube er et selvbetjent bakeri og byr på matvarer inspirert fra flere steder rundt om i Europa. De ansatte er internasjonale med bakgrunn fra land som Tyskland, Tyrkia og Argentina.

– Jeg tror vi kommer til å passe godt inn i det internasjonale miljøet på Tøyen, og jeg tror vi kommer til å passe godt inn sammen med de andre butikkene som allerede er her, sier han.

– Noen synes kanskje det blir litt mye med nok et matsted, men det er ikke lenger sånn at det holder med ett matsted som selger asiatisk mat. Nå kan et indisk, et kinesisk og et thaisted overleve ved siden av hverandre. Jeg tror det samme gjelder for bakevarer. Folk er blitt mer bortskjemte og vil ha stort utvalg og god kvalitet.

Backstube er allerede etablert på Solli plass og åpnet nylig på Oslo City. Nå venter altså Tøyen Torg.

– Jeg har kjempetro på Tøyen. Miljøet er så avslappet. Jeg kan tenke meg å flytte dit.

Han som allerede bor på Tøyen, Janic Heen, vet hva han vil ha med videre. Det er mangfoldet. De engasjerte beboerne. Og et torg som er til for nærmiljøet.

– Vi handler masse på grønnsaksbutikken og hos slakteren. Skulle disse bli borte tar torget et steg i feil retning.

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 02.09.