Lytter til gründerdrømmen

Mens optikerbransjen omsetter for milliarder i synsundersøkelser, motebriller, linser, er hørselsskaddes eneste alternativ Nav. Hørsel er i dag monopolisert av det offentlige, med sterke interesseorganisasjoner i ryggen som vil fortsette dagens praksis. Men Harald Næs ønsker å kopiere optikernes suksess med Norges første private butikkonsept for ører. Målet er ti butikker og en omsetning på 50 millioner innen fem år.

– Vi skal være en butikk for hørsel slik optikeren er for synet. Den pitchen brukte vi halvannet år på å klekke ut, sier Harald Næs.

Det er gått to år siden Harald Næs fra Oslo valgte å satse på gründerlivet, om enn noe ufrivillig.

Han var frisk, godt trent og på toppen av karrierestigen. Fra utsiden virket alt å være som det skulle. Men bak fasaden skjulte Næs et voksende problem. Til daglig jobbet han med forbedring av systemprosesser innen finans i Sparebank 1-gruppen, men et smell i øret gjorde hørselen akutt dårligere og preget ham stadig mer i hverdagen. Over tid førte komplikasjonene til at Næs mistet hørselen, ikke lenge etter - jobben, og som følge av frustrasjonen dette medførte tok samboerskapet også slutt.

– Den ene dagen har du knapt tid til å spise lunsj. Dagen etter pakker du sakene og går. Det ble litt av en overgang fordi du sitter der og vet ikke helt hva du skal ta deg til. Jeg måtte begynne helt fra scratch, sier han.

Hørselsproblemene hadde han holdt for seg selv. Ingen på jobb visste noe om det før lenge etter han hadde ryddet pulten. Næs var direkte flau over hemningene hørselstapet medførte.

– Det er mye stigma forbundet med å høre dårlig, og det er kleint å ta på seg høreapparat. Selv om det ikke er veldig synlig, påvirker dårlig hørsel deg på veldig mange måter. Du henger ikke helt med lenger og følelsen av å gå med høreappparat senker selvfølelsen, desverre, sier han.

Les også: Skagen-gründer tjente 270 millioner

- Er du desperat, fungerer det ikke

I byråkratiet møtte han en uendelig kø mellom Nav og konsultasjoner på øre-nese-hals-avdelinger. Etter ni måneder fikk han nok av ventingen og usikkerheten, og fikk til slutt hjelp av en privat audiograf. I det små begynte ideen som skulle bli til Hør å ta form. Han fikk med seg kompisen Robert Jager på laget, satset sparepengene sine og brukte det lokale biblioteket som kontor.

BYGGER FRA SCRATCH: Etter en smell i øret sto Harald Næs uten hørsel, jobb og samboer. Nå vil han lansere butikkjede for hørsel og omsette for 50 millioner innen fem år. Foto: Eivind Yggeseth

– Han var tidligere salgssjef og kan markedsføring. Sammen har vi kombinerte ulike erfaringer og kompetanse for å komme dit vi er i dag, sier Næs.

Etter to år, ny kapital på 7,5 millioner og hundrevis av stengte dører, åpner de nå sin egen butikk.

– Revisorer er jo egentlig ikke typene som blir gründere, sier Næs selvironisk.

– I dag tar det alt for lang tid for en person med dårlig hørsel å få god oppfølging. Tilbudet er veldig bra, men ofte får folk hjelp alt for sent. Vi mener det er et stort potensial i et privat tilbud.

Basert på egne erfaringer ønsker han å snu på hele måten vi tenker på dårlig hørsel for å komme stigmaet til livs.

Det skal han gjøre ved å endre hørselsrammede, fra pasienter på sykehus, kø og sykdomsforløp,
til kunder i butikk. Med spesialprodukter som høreapparat, ‹‹hearables››, gode lydprodukter og hørselvern til barn, åpnet han sin første butikk på Byporten i juni.

– Optikerne gjorde dette for 50 år siden. Briller var noe du fikk av legen, men sakte ble det gjort om til et sted hvor du kjøper briller som hvilken som helst vare. Vi ønsker å være en butikk du besøker som kunde, ikke pasient, samtidig med at vi har audiografenes ekspertise i butikken.

Les også: Er du gründer og trenger penger?

Norsk dronesuksess får kjempeordre

Med seg på laget har han fått arkitektfirmaet Snøhetta, som har tegnet alt av butikkinnredning, samtidig som han jobber med å headhunte audiografer fra hele landet. Det vanskeligste var i imidlertid å finne investorer.

Allerede i en tidlig fase samlet de inn 3,5 millioner kroner i finansiering fra venner, Innovasjon Norge, familie og småsparere. Men gründeren jaktet 5 millioner til. Etter utallige telefoner, banking på dører og og hundrevis av nei, fikk de til slutt napp hos et svensk selskap.

– Det var utrolig vanskelig å konkurrere mot et boligmarked som ga 24 prosent avkastning, men til slutt fikk vi de fem millionene vi trengte. Nå har vi til jul å bevise at vi er verdt det. Det kan jo gå helt på trynet, men jeg tror vi skal klare det ganske bra.

Han tror markedet definitivt er der. Ifølge Hørselshemmedes Landsforbund vil det være 1 million med hørselsutfordringer i Norge i 2020. På verdensbasis er det snakk om de samme prosentene, mellom 15-20 prosent av befolkningen.

Næs tror at dersom de får det til i Norge er det ingenting i veien for å se ut av landet. Men først må det norske markedet overbevises.

– Vi satser på å omsette for drøyt 2,5 millioner i 2017. Men vi trenger mer penger dersom vi skal gjennomføre ambisjonene våre.

Konkurransen ligger først og fremst delt mellom det offentlige, som tilbyr høreapparater gratis eller med egenandel, og elektronikk-kjedene som selger mange av de samme lydproduktene til en lavere pris.

Han tror dagens lange køer og mangelen på tilgjengelighet likevel gjør det mulig.

– Noe av det viktigste er tilgjengelighet. Her har vi åpent 65 timer i uken og døgnåpen nettbutikk, hør.no. Vi kan ikke konkurrere på pris med elektronikkjedene, men vi har et annet sortiment og fagfolk som kan gi god oppfølging, sier han.

– Vi håper å avlaste noe av helsekøene på øre-nese-hals, og folkeliggjøre hørselsproblemer. Samtidig handler det mest om å forebygge, ikke bare reparere ødelagt hørsel. Festivalsesongen er i gang, og det er viktig å få folk til å bry seg og ta vare på hørselen.

Han tror også det vil være noen som reagerer på et privat tilbud og at det vil komme motvind fra eksperter som vil beholde dagens statlige monopol.

– Vi har jo ikke funnet opp kruttet, og det har vært gjort forsøk på private tilbud før. Men vi er de eneste i Norge og trolig i verden som gjør denne modellen med en kombinasjon av gode lydprodukter og kliniske høreapparater. Jeg har tro på å bygge bro mellom fagene lyd og hørsel.

Les også : En av fem vil slutte i jobben for å bli gründer

Saken ble først publisert på Finansavisen.no