– Det fine med Norge er at vi «alle er bønder»
Arvid Moss møter deg med respekt og et lyttende øre uansett hvem du er. Så lenge du ikke prøver å ødelegge elgjakten.
Arvid Moss
Alder: 67 år.
Sivilstand: Gift. Sønn fra tidligere ekteskap.
Aktuell: Valgt til ny president i NHO.
Bakgrunn: Er konserndirektør for energi og forretningsutvikling i Hydro. Har hatt flere styreverv i ulike selskaper, blant annet styreleder i Posten fra 2002-2012.
Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp? Jeg ville pekt på at når politikere bevilger penger til våre felles velferd og forhandler om budsjetter, er det ut fra verdier og arbeidsplasser skapt i bedriftene. Det er bedriftene landet rundt som skaper arbeidsplasser og sikrer inntekter til fellesskapet, til skole, omsorg, helse, sikkerhet osv.
Hva bør Norge bruke mindre penger på? Skaper vi flere jobber i privat sektor blir det mindre offentlige utgifter. Arbeid er nøkkelen til alt godt.
Din dårligste investering? To sykler med en samlet distanse på 40 kilometer.
Hvilken bok vil du gjerne lese om igjen? «Keiseren av Portugallien» av Selma Lagerløf og «Verden av i går» av Stefan Zweig.
Hvor drømmer du om å reise? Italia. På grunn av kulturen, den evige stad, maten og vinen.
Klokken viser 07.30 onsdag morgen. Arvid Moss tar oss imot med et smil og en opplagthet som tyder på at han ofte er den som slår på lyset når han kommer til Hydro-bygget. Konserndirektøren for energi og forretningsutvikling viser vei. Det var nok jubel da han skjøt en elg med slaktervekt på 300 kilo en oktoberdag i 1997, men en litt annen stemning da han ble kastet på dør fra styret i Hafslund seks år senere. Jubelen var tilbake da han for få timer siden ble valgt til styreleder og president i NHO.
Klokken tikker. Moss skal videre. Vi går rett på sak.
– Hva blir den viktigste oppgaven til NHO fremover?
– Vi må skape titusener, ja hundretusener av arbeidsplasser de neste tiårene fordi olje- og gassnæringen vil ta en mindre plass i samfunnsøkonomien. Vi trenger ny verdiskapning for å bære velferden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSkal være best på arbeidsmarked
Omstilling er et kjent ord. Vi vet hva det betyr. Men hvordan skal vi gjøre det i praksis?
– Næringslivet må lene seg frem og si at vi kan, og vil, skape disse arbeidsplassene. Det gir oss inspirasjon og motivasjon. Men vi må ha med flere på laget, mener han.
Trepartssamarbeidet. Den norske modellen.
– Jeg er helt sikker på at LO ser de samme utfordringene. Hvis myndighetene legger rammevilkårene til rette kan veksten komme. Vi har noen særegne skatter og avgifter i Norge, som blant annet formueskatten og eiendomsskatten på utstyr og maskiner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Er det andre vilkår dere trenger som ikke er der i dag?
– Jeg vil ikke gå inn på spesifikke forhold nå, men arbeidsmarkedspolitikken er viktig. Vi skal ha et velorganisert og seriøst arbeidsmarked. Vi skal være verdens beste på det, sier Moss.
Det ligger et men i luften.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi må også se at vi kanskje trenger en modernisering de neste årene. Måten folk jobber på, og vil jobbe på, kommer til å endre seg. Vi må ha en dialog med LO om hvordan det skal bli.
– Betyr det svakere rettigheter?
– Jeg vil ikke gå inn i en diskusjon om svekkelse av rettigheter. Den dialogen hører hjemme i andre fora, hvis det blir aktuelt. Fleksibilitet i arbeidslivet er det viktigste, i form av arbeidstid og struktur av arbeidsdagene. Det trenger ikke handle om midlertidighet. Ingen har svar på disse spørsmålene nå, men det er viktig at vi er bevisste på at ting er i endring.
Les også: Bedriftsinvesteringer på bunnivå
(Saken fortsetter under)
– «Alle er bønder»
Det har skjedd mye i arbeidslivet siden Moss vokste opp på gård i Sør-Odal i Hedmark. Han forteller det med stolthet. Og med hedmarksdialekt. Han vokste opp på gard. De hadde kyr og griser og et familiesagbruk som hele familien var aktive med. 10-12 ansatte i tillegg. Han ble tidlig engasjert i driften.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Arbeidsmiljøloven holdt ikke for guttunger på gard, for å si det sånn! Jeg lærte alt om plikt og ansvar. Det sitter langt inne i ryggmargen.
Artikkelen fortsetter under annonsenSamarbeid og respekt er andre egenskaper han trekker frem etter oppveksten på familiegården.
– Det fine med Norge er at vi «alle er bønder». Vi har vokst opp i miljøer der alle samfunnslag er representert. Vi har sett hele bredden av utfordringer og gleder. Jeg tror det er stor verdi i å se at det ikke bare finnes én vei. Vi må forstå og respektere hverandre.
Samfunnsengasjementet kom også tidlig på gården i Sør-Odal. Foreldrene deltok i det meste av frivillig aktivitet i bygda, fra idrettslag til bondekvinnelag. Sønnen har fulgt opp med en rekke styreverv i store selskaper der staten sitter som hovedeier.
– Alle som har litt ressurser har ansvar for å dra litt ekstra og legge til rette for at flest mulig har det bra. Jeg vil jobbe i en virksomhet som har betydning for samfunn og arbeidsplasser. Noen sier at lediggang er roten til alt ondt. Jeg vil snu på det og si at arbeid er nøkkelen til alt godt. Det ligger som et etisk fundament hos meg. Hvis mange kommer utenfor arbeidslivet vil limet i samfunnet etter hvert gå i oppløsing. Det kan ikke vi i næringslivet melde oss ut av. Vi er en del av dette samfunnet. Næringslivet har faktisk størst interesse av at flest mulig er i arbeid fordi kostnadene kommer tilbake i form av skatter og avgifter, sier Moss.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan fortsetter å snakke om viktigheten av arbeid. De neste setningene treffer nok godt også på venstresiden i politikken.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi må få alle med. De unge, som sliter med psykiske plager eller andre ting. De som faller utenfor. Det er vondt for den enkelte, men vi får også et samfunn med dårligere lim.
Les også: Laksekonge Frank Arne Næsheim: – Toppen er nådd
– Står ikke ved et kjempestup
Moss var styreleder i Posten fra 2002 til 2012, i en periode der postutlevering ble konkurranseutsatt og digitaliseringen slo inn i bransjen med full styrke. Posten skulle fortsatt frem, men langt mindre mengder enn tidligere. 2.235 postkontor ble til 40. I en tiårsperiode ble det 1.000 færre ansatte hvert år.
– Vi fant løsninger sammen. Ikke én dag gikk bort i streik.
Han ser på situasjonen i Posten som en mikroversjon av det Norge står overfor fremover med kutt i inntektene og fremmarsjen av ny teknologi.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I Posten jobbet ansatte, ledelsen og styret sammen for å få en felles oppfatning av hva som var utfordringen. Dermed klarte vi å beslutte effektive endringer. For Norge savner jeg diskusjonene om konsekvensene av de utfordringer vi står overfor. Alle nikker seg enig med perspektivmeldingen, men hva skal vi gjøre med det? Jeg sier ikke at alt skal gjøres i morra, men vi må komme i gang. Vi må snakke, jobbe og tenke nyskaping og omlegging.
– Har vi dårlig tid?
– Kjører vi det toget for fullt med nyskaping og innovasjon, kommer omstillingen som en konsekvens av det. Da skjer ting på den mildeste måten. Vi står heller ikke ved et kjempestup. Dette blir ikke forferdelig. Jo, kanskje oljeprisen faller så mye at vi må gjøre noen dramatiske kutt også, men ser vi rundt i Norge nå kan vi ikke bygge opp den dramatiske storyen som landene i Sør-Europa kunne. De sto på kanten av stupet.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: De gamle «lurer» systemet
Kunsten å snakke om «vi»
Moss vil fortelle en positiv historie. En nyskapingshistorie der folk får nye jobber når de gamle blir borte. En historie der stat og næringsliv jobber systematisk med nyskaping og innovasjon. En historie der omstillingen går på skinner.
– Følger vi det sporet kan vi få til en mest mulig positiv omstilling i dette landet, men skal vi gjøre det har vi dårlig tid. Følger vi derimot ikke det sporet vil vi få en brutal omstilling i Norge, mener NHO-presidenten.
– Omstilling er et flott begrep i makro, men for den enkelte som ikke ser muligheten for en ny jobb kan det være vondt. Belastningen går på den enkelte.
Samfunnsengasjementet førte ham også inn i politikken, etter forespørsel fra Kristin Clemet. Han har hatt roller som rådgiver for flere Høyre-ledere og statssekretær og stabssjef ved statsministerens kontor under Syse-regjeringen.
Artikkelen fortsetter under annonsenMoss setter seg frem i stolen og beveger overkroppen over bordet.
– Jeg lærte av Syse at vi bør lene oss litt fremover og snakke om «vi». La oss forstå hverandre. Enten det handler om oppkjøp eller små ting må vi ha respekt for at vi har forskjellig syn. Noen ganger er det vanskelig å finne en felles løsning og da kan det være nødvendig med en runde til, forklarer han.
– Jeg er ikke konfliktsky, men prøver å gå «den ekstra mila».
Les også: Slik unngår du arvekonflikter
Pådriver for viktige spørsmål
Og apropos Jan P. Syse. I 1989 klarte han noe ingen andre har klart hverken før eller etter ham. Å få Moss til å avslutte elgjakten tidligere enn planlagt. Det var tøffe regjeringsforhandlinger på Lysebu. Høyre-leder Syse trengte sin politiske rådgiver. «Du må komme til Oslo», var beskjeden.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Er elgjakten hellig for deg?
– Hellig og hellig. Jeg har i hvert fall klart å holde den unna alt, enten det har vært regjeringsforhandlinger eller oppkjøp. Bortsett fra forhandlingene i 1989. Da ble det med tre jaktdager.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er tradisjon og rekreasjon. Faren dannet jaktlaget i 1946 og ledet det i alle år frem til sin død. Da tok Arvid over. Fra 7-8 årsalderen var han med ut i skogen. Elgjakten ble en del av oppveksten. Nå er det også den som fører han tilbake til hjemtraktene, for odelsgutt var han ikke. En eldre bror skulle ta over gården. Veien ble økonomistudier frem til han nå leder en organisasjon av bedrifter som sysselsetter 560.000 mennesker og står for 40 prosent av verdiskapningen i Norge.
– Blir du en synlig NHO-president?
– Jeg tror og håper at jeg ikke først dukker opp om fire år når jeg skal ta farvel. Nå har jeg den fremste tillitsmannsposten i norsk næringsliv. Det fører med seg ansvar. Jeg skal være en pådriver for viktige spørsmål og viktige prosesser opp mot myndighetene i alle relevante fora. Flere må komme i påkjøringsfila. Flere må begynne å snakke om de neste årene. Jeg skal jobbe internt i NHO og eksternt for å øke forståelsen for hva som er utfordringene både på kort og lang sikt, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen– En merkelig prosess
Med politikere på den andre siden av bordet er det en fordel at han har sittet der selv. Han kjenner prosessene. Han har også opplevd prosesser fra politikere han gjerne skulle vært foruten. I 2003 ble han, styreleder og et styremedlem til kastet på dør fra Hafslund-styret av hovedeier Oslo kommune. Det var spørsmål om salg av kommunens eierandel til finske Fortum.
Artikkelen fortsetter under annonsen– En merkelig prosess og en veldig spesiell opplevelse, oppsummerer Moss 14 år etter.
– Det var en oppførsel fra kommunen som den dag i dag forundrer meg. Det er en eiers privilegium å gjøre som man vil, og det gjorde man. De får granske seg selv de som tok beslutningene, men for meg var det offentlig eierskap vist fra sin verste side. Vi røk ut av styret fordi eieren var redd vi skulle ha noen selvstendige meninger om et eventuelt oppkjøp fra Forums side.
Artikkelen fortsetter under annonsenJa, Moss mener noe. Han vil rekke toget og sette fart så stupet ikke kommer til syne. Omstillingen er her nå. Elgjakten starter om fire måneder.
Les også:
Konkursrytter: - Får 200 millioner fra investor
Fikk 25 mill. for årets dyreste sjøhytte
Dyrere å bruke bil i arbeidsgivers tjeneste
Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen