Laksekonge Frank Arne Næsheim: – Toppen er nådd

Få sitter så tett på fiskemarkedet som Frank Arne Næsheim. Han slår nærmest fast at toppen er nådd for lakseprisene, at krasjet kommer, og at han ville holdt seg langt unna lakseaksjer nå.

Og hvorfor skal vi lytte til ham? Hva vet han om dette?

Vi møter ham i 57. etasje på luksushotellet Marina Bay Sands. Utsikten til Indonesia, hundrevis av frakteskip, skyskrapere som kjemper om å være høyest, et spektakulært hageanlegg på størrelse med 100 fotballbaner, grønne lunger og hvite strender gir bokstavelig talt et overblikk over Singapore.

– Nå har jeg bodd i Singapore i 30 år, sier han og har etablert seg med kone nummer to, barn, stor bil og stort hus, sier han til Finansavisen.

Les også: Norge importerer mindre kjøtt

Planen var å reise tilbake

57-åringen har kokkeutdannelse fra Stavanger, hotellhøyskole og var soussjef på Bagatelle i to år. Han har også, som sin læremester Eyvind Hellstrøm, reist mye i Frankrike for å jobbe gratis på de gode restaurantene for å lære.

– På midten av 80-tallet reiste jeg til Singapore med fransk teknikk, norske råvarer og asiatiske smaker. Det hadde ingen gjort før. Planen var at jeg skulle reise tilbake til Norge, men jeg ble nærmest kapret av et ektepar som ville at jeg skulle starte en norsk restaurant i Singapore, mimrer Næsheim.

Restauranten fikk navnet «The Vikings», og hovedkonseptet var norsk fisk og sjømat. Det var begynnelsen på å bringe norsk fisk til Singapore. Ingen gjorde det, og derfor måtte Næsheim gjøre det selv.

– The Vikings ble raskt et møtested for andre kjøkkensjefer. Og kjøkkensjefer flytter ofte på seg, så det tok ikke så lang tid før jeg begynte å eksportere til andre land også.

Restaurantdriften tjente han aldri penger på. Det var mer penger i å selge den videre enn å tilberede den på en av de dyreste tomtene i Singapore.

Les også: – Tid er nøkkelen når det kommer til levering av fersk sjømat

Fiskepredikant

Næsheim tok på seg rollen som fiskepredikant. I ti år reiste han rundt i Asia for å promotere norsk kaldtvannsfisk, med laks som det store agnet.

Kong Salmo inviterte også norske toppkokker til Singapore for å tale den norske fiskens sak. Eyvind Hellstrøm, Lars Barmen, Terje Ness, Bent Stiansen, Tom Victor Gausdal, Harald Osa, Geir Scheie… de har vært der alle sammen. Flere av dem mange ganger.

– Selskapet mitt Snorre Food har spesialisert seg på topprestauranter, hoteller og flycatering. Dagligvarehandelen holder vi oss unna.

– Har dere annet enn norsk fisk i porteføljen?

– Vi har mest norsk, men også noe fra andre deler av kaldtvannsfiskverdenen, som Skottland, Danmark og Japan. Laks i alle varianter er størst. Av de rundt 200 millioner kronene vi omsetter for i året, står laks for 35 – 40 prosent.

Marginene ligger på stort sett på mellom 3 og 5 prosent, og vestlendingen fleiper med at han i hvert fall er forbi pølsebodstadiet.

– Makrell og hvit fisk har vært stort. Nå er det også fokus på reker, kongekrabbe og blåskjell. Vi henvender oss til kokkemiljøene i de 12 landene vi eksporterer til, og det har vært en døråpner for oss, sier han til Finansavisen.

Halvparten av omsetningen kommer fra Singapore. Resten fordeles mellom landene rundt Singapore, men også noe fra Sør-Korea og Midt-Østen.

Kaldtvannsfisk fra hele verden distribueres via Snorre Food.

– Hvordan påvirker de høye lakseprisene bransjen?

– Det er alltid noen som har råd til å betale, nær sagt uansett hvor høy kiloprisen er. Topp sushikokker og restauranter har råd. Men det siste året er det flere som har tatt laks av menyen enn satt den på. Og det er en lang prosess begge deler. Nå som flere og flere tar den av, tror jeg det kommer et krasj. Det er unødvendig og grådig at oppdretterne skal ha mellom 70 og 80 kroner pr. kilo. På sikt ødelegger de for seg selv, sier Næsheim, som legger til at både markedet og oppdretterne lever bra med en kilopris på 50 kroner.

– Hadde du kjøpt lakseaksjer nå?

Næsheim smiler og rister så hardt på hodet at krøllene får seg en svingom:

– Nei, toppen er nådd!

Les også: Opprettholder Scandinavian Star-henleggelse

«Fisk»

Snorre Food har 60 ansatte. I produksjonslokalene jobber det mange kinesere fra nord. De som tåler kulde best. Ikke én singaporianer vil ha en slik jobb. Det er ikke prestisje nok. Nordmenn glimrer også med sitt fravær på lønningslistene til Næsheim, men det finnes to, i tillegg til ham selv. En av dem er Markus Dybwad.

32-åringen er opprinnelig fra Notodden, og som sin sjef også utdannet kokk. Merittlisten består blant annet av tre år på trestjernersrestauranten Fat Duck i England, Bagatelle, nyåpning av Grefsenkollen Restaurant og gratisjobbing i Frankrike for å få erfaring. I tillegg har han vært flere ganger i Singapore. Først på et hotell hvor de brukte fisk fra Snorre Food. Senere, etter å ha jobbet i England, var han på ferie i Singapore. Da traff han Frank igjen.

Frank Arme Næsheim har tatt på seg rollen som fiskepredikant. Her sammen med Markus Dubwad fra Notodden.

– Da lurte han på om jeg ville promotere kaldtvannsfisken hans. Det har jeg gjort de seneste tre årene. I tillegg har jeg jobbet med produktutvikling. Nå røyker vi blant annet vår egen fisk, sier Dybwad og avslører at han også jobber mye med Snorre Foods nye prosjekt som har fått navnet «Fisk».

– Hvorfor gjøre det vanskelig når vi kan gjøre det enkelt? Sier Næsheim om navnevalget.

Fisk skal bli en kombinert restaurant og fiskebutikk som skal åpne i slutten av dette året. Og beliggenheten blir et steinkast fra handlegaten Orchard Road, tilsvarende Frogner i Oslo. Der skal Dybwad være kjøkkensjef og daglig leder. Investeringen ligger et sted mellom 7 og 9 millioner kroner. I tillegg kommer en månedlig husleie på «noen hundre tusen kroner».

– Vi åpner en flaggskipsbutikk for Snorre Food. Det er ikke mange i Asia som gjør dette. Da får vi virkelig vist oss frem, sier Dybwad om de 30 sitteplassene i sjømatbaren og fiskebutikken som skal selge fersk fisk fra Norge, Skottland, Japan og noen andre kaldtvannsdestinasjoner.

– De lokale blir viktigst

Fisk får plass i et helt nytt bygg på en ærverdig tomt hvor det nå bygges to nye hoteller med til sammen ti restauranter. Fisk skal ligge i første etasje på det ene bygget.

– Bygget er moderne, men vi skal få inn noen norske elementer. Vi er i innspurten nå, og har blant annet fått tak i et par gamle hummerteiner, sier Dybwad, som anslår at halvparten av kundene vil bli lokale.

– De lokale blir viktigst. De må få en innføring i norsk matkultur, så vi skal holde på den norske identiteten.

Kong Salmo er på banen igjen:

– Shipping, olje og gass er det store for Norge i Singapore, men når du tar en drosje og sier at du er norsk, sier alle «norsk laks». Til svenskene sier de «Ikea». Det er laksen de har hørt om. Norsk sjømat er fremtiden. Olje og gass er dødende.

– Med 30 års fartstid i Singapore, hvordan vil du beskrive det å bo og drive business her?

– Singapore er en blanding av tysk orden, struktur og reguleringer kombinert med asiatisk kaos og rør. Det er et unikt mangfold her, og de har fått has på korrupsjon og har fokus på likeverd. Hele befolkningen tar del i velferdsutviklingen. Innvandringspolitikken fungerer også utmerket. Selv om det er 70 prosent kinesere her nå, tar de vare på indere, malayer og andre folkeslag. Jeg opplever trygghet og sikkerhet, sier Næsheim før han blir mer fokusert på egen business:

– Men rekruttering er vanskelig. For å ansette en utlending, må man ha mange singaporianere. Og de vil jo ikke jobbe med restaurantdrift heller. Her er det strenge kvoteregler. Nå er det ansatt to nordmenn i Fisk-prosjektet. For å søke om flere nordmenn på laget, må jeg kanskje ha 20 singaporianere, sier Næsheim oppgitt.

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 20. mai