Lutfattige Halden brygger på noe stort

HALDEN (Finansavisen): En snekke ligger ensom langs bryggene ved Tistedalselva, bundet til gamle påler. Den dupper i mørkt vann, taus, som drankerne som har funnet seg en plass i solveggen, hvor de nyter en kald Frydenlund, vel vitende om at den varme tiden er på vei og igjen skal skape liv i den gamle industribyen, som mange ikke tror har mer å skilte med enn Allsang på grensen.

Men denne elven har skapt tusenvis av arbeidsplasser gjennom flere hundre år. De første sagene gjorde tømmer om til plank allerede på 1600-tallet og skapte en norsk eksportindustri. Haldens Bomuldspinneri var Norges eldste industribedrift, men er for lengst nedlagt. En samling med skofabrikker som ingen by hadde maken til - 17 i tallet - ga byen betegnelsen Norges skohovedstad og skapte klassekamp, beskrevet av Dag Solstad i boken «25. septemberplassen».

Som takk for strevet ble elven fylt med generøse mengder kloakk og industriutslipp, og når drankeren er ferdig med sin Frydenlund går han til elven og drar ned smekken.

Les også: Er du gründer og trenger penger?

Beskjedenhet er for pyser

Men noe er iferd med å skje. Fisken er tilbake i Tista og Kongsberg Digital gikk nylig inn med 100 millioner kroner i Halden-selskapet eSmart Systems, som sysselsetter 60 og som har store ting på gang i Silicon Valley. Det priset det tre år gamle selskapet til 300 millioner kroner. Vi skal få greie på hva som er på gang, men først må vi kjøre den nybygde veien som går i en enorm løkke gjennom skogen, som om noen venter at Telenor vil flytte hovedkontoret sitt hit i morgen. Vi stopper utenfor Smart Innovation Norway. Et navn som forplikter. Beskjedenhet er for pyser.

Smart Innovation Norway består av mye. En næringsklynge innen energi, digitalisering, big data analytics og IKT. Det mest internasjonalt rettede miljøet i Norge, mener noen. Her finner vi forskere, en inkubator, Norges mest avanserte visualiseringssenter og ikke minst NCE Smart Energy Market, en av landets prestisjeklynger.

Les også: Økt gjeld gir finansiell risiko

Buzz-ordet begynte i Halden

Legg til Institutt for Energiteknikk, Høgskolen i Østfold og Remmen kunnskapspark og man kan lure på hvordan noen har tid til å sitte ved Tista og drikke øl.

– Vi hadde Jonas Gahr Støre på besøk. Da besøket var over ville han lære mer og spøkte med at han kom tilbake for å søke på sommerjobb.

Han smiler når han forteller det, adm. direktør Ole Gabrielsen. Han er ikledd Bedrifts-Norges nasjonalantrekk: olabukse, blå skjorte og dressjakke. Han er nettopp kommet hjem fra Silicon Valley. Han kan prate om innovasjonsprosesser fra morgen til kveld og fra kveld til morgen. Og han kunne gjerne fortsatt, men da har nok gjesten gått hjem.

Klyngen har 70 medlemmer, mange av dem vekstbedrifter som akkurat nå skyter fart.

Saken fortsetter under bildet

Knut H.H. Johansen slo igjennom i Silicon Valley med en handelsplattform for energi allerede i 1998. I dag leder han selskapet som mange teknologimiljøer i Norge snakker om, eSmart Systems. Foto: Andreas Klemsdal

Hvor kommer den egentlig fra, klyngen? Gabrielsen peker på to ting. Atomreaktoren, Haldenreaktoren, som ble satt i drift i 1958 og Høgskolen som opprettet en linje for maskinlæring allerede i 1977. Ja du leste riktig, det som i år er et buzzord, begynte i Halden for 40 år siden.

Høyt utdannede folk innen energi møtte høyt utdannede folk innen IKT, og sammen skapte de nye forskningsmiljøer. Det vokste seg stort. I dag er klyngen uoffisiell Norgesmester i å høste forskningsmidler gjennom det såkalte EU Horizon 2020-programmet. Smart Innovation Norway har siden 2009 deltatt i forskningsprosjekter som til sammen er blitt tildelt over 1 milliard kroner.

Det er stort, men så er også Halden - eller Fredrikshald som byen en gang het - nevnt i landets nasjonalsang.

Sus er det også over nyheten som Smart Innovation Norway kom med i går, nemlig et samarbeid med den nasjonale digitaldugnaden, presitsjeprosjektet Digital Norway.

– Vi har hatt en god dialog. Vi ønsker å gjøre det Digital Norway skal gjøre, sier Gabrielsen.

Les også: Mastercard tester kort med fingersensor

– Gylden mulighet til å få til ting

For jobb nummer en i Norge i dag er å innse at en flodbølge er på vei.

– Norsk næringsliv har et erkjennelsesproblem. Skal du omstille må du først erkjenne nødvendigheten av det. Det er ofte der det skorter. Hvis du ikke klarer å svare på hvorfor, klarer du heller ikke svare på hva og hvordan.

– Men Halden er en fattig kommune og står på Robek-listen?

– Det er en utfordring, men også en gylden mulighet til å få til ting. Vi opplever at kommunen har vridd opp kluten. De er kommet på banen med offensive prosjekter og de ønsker å implementere en del av våre tanker innen utprøving av teknologi på brukernes premisser. Kommunen kan få noe ut av det som er litt av kjernen i vår klynge, det å ta ny teknologi som er basert på maskinlæring, digital intelligens, kunstig intelligens og bærekraft - og tilby tjenester til innbyggerne på en helt annen måte enn tidligere, sier Gabrielsen.

Vi møter den som kanskje står øverst i den lokale næringskjeden, Knut H. H. Johansen. En gang forsker ved det lokale Institutt for Energiteknikk, senere gründer i flere selskaper. Johansen har blant annet utviklet plattformene som ble brukt i de første energi-børsene verden rundt. Han tok et selskap fra Halden til California allerede i 1997, og vant det som den gang var Norges største IT-kontrakt i USA. I flere tiår har han vært frem og tilbake mellom det innerste av Østfold og det ypperste av Silicon Valley. Han var en pådriver for å gjøre miljøet her til en klynge.

– Teknologisk singularitet!

Men det er noe langt større Johansen nå er opptatt av. Det er så stort at det er vanskelig å fatte. Han viser et bilde tatt av romfartsorganisasjonen NASAs teleskop, eller et bilde som er sammensatt av tre bilder: ett tatt med røntgenstråler, ett med radiobølger og ett med synlig lys. I midten er det sort.

– Beviset for at det eksisterer et sort hull, sier Johansen.

Det sorte hullet har en tyngde som er 55 millioner ganger tyngden på vår egen sol. De normale fysiske lovene bryter sammen og virker ikke lenger. Dette er det fremste eksempelet på singularitet. Gamle lover oppheves.

Men det er flere eksempler på singularitet, som vil påvirke næringslivet.

– Teknologisk singularitet! sier Johansen.

– Vi kommer til et punkt der de gamle lovene ikke gjelder lenger. Vi går fra dagens tilstand, til en ny tilstand, der ingenting vil være det samme. Her i eSmart har vi urokkelig tro på at dette kommer til å skje. Vi ønsker å være med på utviklingen og ønsker å få noe godt ut av den, sier Johnsen.

– Kompliment å være tjukk i huet

Han viser bilder av menneskets hjerne. Nevrale nettverk, det er egentlig det maskinlæring handler om. Han vil konstruere nevrale nettverk i en datamaskin, nettverk som har til hensikt å løse et samfunnsproblem, enten det er inspeksjon av strømkabler eller leveranse av helsetjenester.

– Og når du lærer nye ting, sånn som du kanskje gjør nå, så blir hjernen din litt tyngre. For da blir forbindelsene fysisk sett litt sterkere og dermed tyngre. Så når vi i Halden sier at du er litt tjukk i huet, så er det bare et komplement, smiler Johansen.

– Det som skjer nå er at det er en eksponensiell vekst i volum av data, i utvikling av sofistikerte algoritmer og tilgjengelig datakraft og lagringskapasitet. Disse tre til sammen gjør at vi kommer inn i teknologisk singularitet.

– Og da oppstår disrupsjonen. Det ser du nå, daglig, med Uber og Airbnb.

eSmart systems har i dag 60 ansatte, men Johansen regner med at de er betydelig flere innen året er omme.

– Dette er stort for Halden og eSmart Systems, sier han.

Halden blander gammelt forfall med ny vekst. Foto: Finansavisen

Vil bli energibransjens svar på Google

For Johansen tror ikke at kunstig intelligens skal bety at Haldenserne står arbeidsledige i rekker.

– Historisk, så lenge man har klart å gjøre markante produktivitetsøkninger i næringslivet, som du gjør med denne typen teknologi, så vil du få et overskudd, en ekstra kapasitet og dette overskuddet vil alltid generere nye arbeidsplasser. Vi ser bare ikke i dag hvilke selskaper og hvilke jobber det blir.

Kunstig intelligens ligger til grunn for alt de gjør.

– Vi er helt sikre på at det er nå det begynner. Vi har voldsomme vekstambisjoner. Vi ønsker å bli energibransjens Google, sier mannen som eier rundt 20 prosent av selskapet.

Tilbake til Tista, elven som har gitt liv og som har tatt liv, og som har skapt jobber gjennom århundrer, i stort monn gjennom Fredrikshaldske Saugbrugercorporation, senere Saugbrugsforeningen, som ble forsøkt slaktet av Kosmos på 1980-tallet, men som endte de glade 80-årene som Norske Skog Saugbrugs, og nå er et gigantisk fabrikkområde, mektig, og som i dag skal få besøk av kongen.

Vi får utdelt gule vester og blir satt om bord i en buss, så stort er fabrikkområdet her ved enden av Haldenvassdraget. Bussen kjører gjennom porter og på andre siden får vi se at hundretalls skolebarn som også har fått gule vester. De har flagg og de veiver for de har fått beskjed om at Kongen kommer.

Han har ikke vært her på lenge.

– Sist gang Kongen hadde noe med oss å gjøre var i 1688, da sagbrukene fikk sine privilegier av Kong Christian V av Danmark, sier kommunikasjonsdirektør Carsten Dybevig i Norske Skog.

Han kjenner ikke bare Norske Skog, han kjenner Halden, han var ordfører i Halden fra 1995 til 2001, før han ble stortingsrepresentant.

Men det er sjefen som skal vite hva fremtiden vil bringe. Norske Skog-sjef Sven Ombudstvedt har skrevet manus. Han snakker forsiktig om de store mulighetene. Alt som i dag lages av olje kan lages av trevirke. Innovasjon. Nanocellulose. Nye materialer. I 2020 skal 25 prosent av Norske Skogs inntekter komme fra andre produkter enn papir. Fremtiden er nær. I dag åpner Norske Skog sitt nye biogassanlegg.

Høy gjeld

Men før han klipper snorer må Ombudstvedt nevne hva som er i bunnen av snøret. Gjelden. Selv på festdagen viser han en oversikt over konsernets gjeld. Norske Skog har en selskapsverdi på 7 milliarder kroner. 6 av dem er gjeld. Rentene på gjelden eter kontantstrømmen. I Halden går lyset og mørket hånd i hånd.

Fabrikksjef Kjell-Arve Kure er likevel optimistisk. Han har doktorgrad.

– Utviklingen som du ser her på Saugbrugs passer veldig godt inn i det grønne skiftet. Vi har flere utviklingsprosjekter hvor vi jobber med nye produkter som er i synergi med papirproduksjonen vår, både innenfor energi og fibermaterialer, sier Kure.

Han er en av fem ved fabrikken som har doktorgrad, men like viktig er samarbeid med en rekke andre miljøer i Norge.

– Vi er vant til å prosessere store mengder biomasse. Vi har energi, vi har damp og vi har vedlikehold. Vi er ekstremt godt posisjonert for å utvikle nye, grønne produkter.

Så kommer Kongen. Han hilser, klipper snorer og spaserer interessert rundt i fabrikken. Når han er ferdig spør en ingeniør om Hans Majestet har noen spørsmål, og selv om vi ikke hører svaret får han alle rundt seg til å le, som bare Kong Harald kan. Han tar av seg hjelmen og setter seg i limousinen og reiser fra et stykke industrihistorie.

Halden har også et av verdens største anlegg for produksjon av kraft- og offshorekabler, gjennom Nexans Norway. Det er tross alt Norges eldste industriby vi snakker om.

Saken fortsetter under bildet

Skolene får mindre penger, mens næringslivet vokser. Flere skoler møtte frem da Norske Skog Saugbrugs denn euken åpnet sitt nye biogassannlegg. Foto: Finansavisen

Halden er empiriebyen

Halden er så mangt. Halden er festningsbyen som stoppet svenskekongen, Karl XII, og hans fremmarsj mot Norge i 1718. Halden er empiriebyen. Halden er TV-byen, med innspillinger som «Allsang på grensen», «Farmen» og «Norges beste brannmann». Og Halden er amcar-byen og politisk makt-kampbyen.

Og Halden er nær konkurs. Heldigvis kan ikke en kommune gå konkurs. Men når det økonomiske marerittet velter over en kommune havner den under administrasjon, den havner på den såkalte Robek-listen. Det betyr at politikerne ikke kan investere og forvalte penger som de vil, alt må godkjennes av Fylkesmannen. Halden ble en Robek-kommune etter at driftsregnskap for 2011 ble vedtatt med et regnskapsmessig underskudd på over 143 millioner kroner. Du finner ikke et nytt kulturhus eller badeland i denne byen.

«Det framgår at kommunen i flere år har hatt en betydelig ubalanse mellom årsbudsjett og driftsnivå», skriver Fylkesmannen i sin godkjennelse av kommunebudsjettet for 2017.

Nylig kunne Halden Arbeiderblad fortelle at skolene i kommunen får enda mindre penger i 2017 enn i 2016. Det å være Robek-kommune er stort sett alltid ensbetydende med kutt i servicetilbudet.

Det handlet om økonomi også da Dag Solstads romanfigur Håkon Nyland satte seg på sykkelen og suste forbi Fredrikshald Theater, Alladin Kino, Den Konservative Arbeiderforenings forfalne trebygning og nedover Oscarsgate, på vei til J. T. Halvorsens Skofabrikk. På sin første arbeidsdag etter krigen. For hele etterkrigstiden skulle handle om arbeiderbevegelse og klassekamp. Kampen mot at borgerskapet skulle eie byens fabrikker alene. Det var arbeiderne som produserte, hvorfor skulle de ikke eie en bit av produksjonen?

Men det har vist seg at formuer ikke er absolutte. Hvor er det blitt av verdiene som overklassen kontrollerte da Halden var Norges største industriby? Ikke på børs, ikke i ligningslistene.

Gamle formuer er forvitret og nye skal skapes. Knut H. H. Johansen har allerede aksjer for 60 millioner kroner.

Saken er først publisert i Finansavisen