Statlige konsulentmilliarder vekker oppsikt

– Det er enormt mye penger, og utviklingen går i gal retning. Høyre og Frp setter norgesrekord i konsulentbruk, sier Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg.

Påstanden lar seg ikke direkte underbygge av Riksrevisjonens undersøkelse, selv om 54 prosent av virksomhetene rett nok oppgir at pengebruken har økt i perioden 2011 til 2015. Blant helseforetakene oppgir 70 prosent at det har vært en økning.

Kritisk

SVs Torgeir Knag Fylkesnes sier 12 milliarder kroner i året er like mye som det koster å drive Nord-Norges og Sørlandets største sykehus.

– Det er sløsing med fellesskapets ressurser. Når to tredeler av virksomhetene ikke har en plan for hvilke oppgaver konsulentene skal gjøre, viser det at statens konsulentbruk er ute av kontroll, framholder han.

NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter Abelia er naturlig nok mindre kritisk til konsulentbruken enn SV og Ap.

– Med de raske samfunnsendringene vi er vitne til, er det en illusjon at det offentlige skal klare å fornye sin kunnskap like raskt som fageksperter i konsulentselskapene. Det vil ikke være noe mindre behov for kjøp av konsulenttjenester de neste årene, sier Abelias Line Goplen Höfde.

Justis på topp

Riksrevisjonens undersøkelse viser at departementer og direktorater er de største brukerne av konsulenttjenester. I 2015 utgjorde dette om lag 8 milliarder kroner. Blant departementsområdene er justis og helse i front, fulgt av samferdsel, kunnskap og arbeid.

– En del virksomheter har en betydelig bruk av konsulenter. Da er det viktig å ha en overordnet strategisk avklaring av hvilke oppgaver konsulenter skal brukes til. To tredeler av de virksomhetene vi har undersøkt, mangler dette, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Samlet sto disse sektorene for rundt 75 prosent av konsulentbruken i staten i 2015.

IT

I alt ble det brukt 12 milliarder kroner på konsulenttjenester i statlige virksomheter i 2015. Om lag 6 milliarder var knyttet til utvikling og drift av IKT-systemer.

Mange av IT-prosjektene var ikke særlig vellykket, ifølge Riksrevisjonen.

– Vi ser at en betydelig andel av statlige IKT-prosjekter ikke har lyktes som forventet, og konsulentbruken har derfor ikke vært så effektiv som den burde, sier Foss, som mener anskaffelse, oppfølging og læring av konsulentbistand kan bli bedre.

– Riksrevisjonen har rett i at det finnes mange eksempler på god og dårlig bruk av konsulenter. Det er imidlertid lett å stille inn siktet på konsulenten når man ikke oppnår ønsket effekt, sier Abelias Line Goplen Höfde.