Stemmer:Norge på egen hånd – får Brende eller Mæland gjenåpnet fiskeeksporten til Russland?
Gjennom de norske restriktive tiltakene og de russiske mottiltakene har regjeringene i de to landene skapt handelsbarrierer og dirigerer det økonomiske samspillet mellom Norge og Russland.
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Når den politiske kontakten gjenopptas våren 2017, er det håp om at forhandlinger om fiskeksport til Russland får en ny start.
For bare noen år siden var Russland det viktigste enkeltmarkedet for norsk sjømat, med en samlet eksport på cirka seks milliarder kroner. Norge var et powerhouse for pelagisk-, hvitfisk- og oppdrettsfiskeksport til Tollunionen mellom Russland, Hviterussland og Kasakhstan.
Disse rekordene er historie. I dag er Russland marked for fisk fra Kina, Chile, Vietnam, Færøyene og Grønland. Fiskeleverandører fra andre land har gitt opp Russland som et vanskelig eksportmarked. Uten omfattende handel med fisk og med få næringsprosjekter i olje- og gassbransjen er Norge og Russland blitt ganske uavhengige økonomiske aktører i forhold til hverandre.
Handelskrigen har også ført til at den norske statlige handelsinfrastrukturen i Russland er blitt nedjustert. Lenge før utenriksminister Brendes og næringsminister Mælands besøk, har Norges sjømatråd lagt ned sitt eneste kontor i Russland og Innovasjon Norge er i ferd med å legge ned kontoret i St. Petersburg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes flere kommentarer, analyser, tips og råd her
Politikk har alltid vært en viktig faktor i eksport og investeringer i utlandet, og i forhold til Russland spiller dette en stor rolle.
Allerede i 2001 innførte myndighetene i Moskva importforbud mot fisk fra europeiske land på grunn av ”munn-og-klovsykeutbrudd”. Mens eksportbransjen ventet, behandlet Mattilsynet saken og gav gradvis norske fiskefabrikker tillatelser å sende fisk til Russland igjen. Siden munn-og-klovsyke-saken prøvde Federal Service for Veterinary and Phytosanitary Surveillance (Rosselkhoznadzor) stadig å håndtere de økende sjømatleveransene fra utlandet. Fullstendig stans i norsk fiskeeksport var det siste tiltaket i rekken.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er imidlertid ikke bare Russland som har skapt begrensninger for eksport av norsk fisk. Før Russland ble U.S.A.-markedet stengt for norsk oppdrettsfisk i årevis, og EU begrenset norske oppdretteres markedsadgang gjennom forskjellige tiltak: minstepris på norsk laks, kvoter og straffetoll. Kina innførte midlertidig importstopp etter Nobelprisutdelingen i 2010, og kansellerte bilaterale forhandlinger.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet russiske importforbudet burde etter min mening overhodet ikke ha overrasket praktikere på feltet: diplomater, eksportører, Mattilsynet, Norges sjømatråd. Proteksjonismen har ikke blitt borte selv om WTO, hvor Russland også er medlem, har som formål å bygge ned handelsbarrierer. Av og til river Rosselkhoznadzor ned handelshindringene, av og til bygger de opp igjen.
Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har for tiden mindre kontroll over norsk-russisk sjømathandel enn noen gang før. De norsk-russiske diplomatiske møtene våren 2017 bør brukes slik at dialogen om norsk-russisk handel med fisk og fiskeprodukter får en ny start.
Les også: