Rapport: Kvotering bidrar til kjønnsbalanse i styrene

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter flere år med kvotering, ligger Norge i europatoppen for kvinnelig deltakelse i bedriftsstyrer, men på ledernivå er kvinneandelen fortsatt lav.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En rapport fra European Women on Boards støtter opp under statistikk som viser at kjønnsbalanse i styrene kan føre til økt innovasjon, konkurransedyktighet, bærekraftig vekst og velstand i samfunnet, skriver Aftenposten.

– Holdningen blant europeiske styremedlemmer og investorer er i ferd med å endres, fra hvorfor vi skal ha kjønnsbalanse i styrene, til hvordan man skal få det til, sier Turid Solvang fra Norsk Institutt for Styremedlemmer til avisen. Blant ordninger som trekkes frem i rapporten som positive bidrag, er kvotering og andre «myke tiltak».

– Norge var det første landet som innførte kjønnskvotering i styrene og må kunne sies å ha satt i gang debatten om, og bedring av, kjønnsbalanse i styrene, sier Solvang. Samtidig har styrekvoteringen ikke ført til bedre balanse på ledelsesnivå i næringslivet.

– Vi ser at loven har effekt på styrenivå. Men selve begrunnelsen for loven faller fullstendig gjennom, altså et håp om at den ville være en spydspiss for likestilling i næringslivet, også på toppledernivå. Nå vet vi at kvoteringsloven ikke fikk en slik effekt, sier Kristina Jullum Hagen i NHO.