Ruter holder sniketall hemmelig

Et skilt ved lokalene til Ruter# i Oslo sentrum.
Et skilt ved lokalene til Ruter# i Oslo sentrum. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ruter nærmest tredoblet kontrollhyppigheten i 2015 og økte snikegebyret betraktelig, men snike-inntektene økte knapt. Selskapet vil ikke fortelle hvor mange som ble kontrollert. «Berlins Ruter» har ingen hemmeligheter. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ruter nekter å svare på hvor mye det har kostet å øke antallet billettkontroller. De vil verken ut med hva markedsføringen eller flere kontrollører har kostet selskapet i deres «anti-snike-kampanje».

Når det gjelder priser knyttet til økt kontrollvolum, så er dette å anse som forretningshemmelighet for leverandør, sier Gry Isberg, kommunikasjonssjef i Ruter, til ABC Nyheter.

Gry Isberg i Ruter er forsiktig med å utgi opplysninger om selskapets regnskap. Foto: Pressefoto Ruter
Gry Isberg i Ruter er forsiktig med å utgi opplysninger om selskapets regnskap. Foto: Pressefoto Ruter

En gjennomgang av årsrapporten for 2015 viser ifølge Ruter at kampanjen har ført til at flere og flere velger å betale for seg når de tar kollektivtransport i Oslo og Akershus.

– Ruter har i løpet av det siste året år økt antall billettkontroller, og erfaringene så langt er at vi ser en økende betalingsandel totalt sett, fra 90 prosent i fjor til nærmere 95 prosent hittil i år. Heldigvis er det slik at de fleste ønsker å gjøre opp for seg, sier Isberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil ikke svare

Målet om 95 prosent betalende ble altså nådd i januar 2016, men Ruter vil ikke ut med hvor mange som faktisk ble kontrollert.

– Vi går ikke ut med antall passasjerer som kontrolleres for gyldig billett, eller hvor ofte eller hvor mange kontroller vi gjennomfører.

– Hvorfor vil ikke selskapet ut med den informasjonen?

– Formålet med billettkontroller er å øke andelen betalende passasjerer, og det er viktig at denne aktiviteten ikke er forutsigbar. Informasjon om antall kontrollerte og hyppighet på kontrollene er informasjon som vil kunne motvirke kontrolltiltakenes effektivitet og formål.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Går mobilen tom for strøm, må du betale snikegebyr

Økt kontrollnivået betraktelig

I virksomhetsrapporten ABC Nyheter har fått innsyn i, skriver likevel selskapet at de i 2015 har økt kontrollen til et nivå to tre ganger høyere enn vanlig. Snikegebyr-inntektene stiger likevel ikke i takt med kontrollvolumet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En gjennomgang av årsrapporten viser at snikegebyr ga inn 75,9 millioner, det er drøyt 5 millioner mer enn året før. Altså en prosentvis økning på kun 7,9 prosent til tross for opp imot en tredobling i antall kontroller.

Da må det også med i regnestykket at Ruter økte snikegebyret med 200 kroner i 2015, fra 750 til 950 kroner. De som ikke kan betale på stedet, men må betale på giro, må ut med 1.150 kroner. Økningen fra 750 kroner til 950 kroner utgjør en prosentvis økning på 26,67 prosent.

Slik forklarer Ruter den svake økningen:

– Økningen i gebyrinntekter fra 2014 til 2015 er relativt liten, da flere reisende i løpet av 2015 valgte å betale for seg, samt at økningen i kontrollvolum skjedde fra 4. kvartal 2015, svarer Isberg på den manglende økningen i gebyrinntekter.

Ifølge ABC Nyheters beregninger kontrollerte Ruter omtrent 1,5 millioner reisende i 2015.
Regnestykket er satt opp slik:

Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Ruter har fått inn 75 millioner kroner i snikegebyr, gjennomsnittlig snikegebyr er 1.000 kroner. Da finner vi at 75.000 har betalt snikegebyr. 75.000 utgjør fem prosent av 1, 5 millioner kroner.

Vi har ikke tatt med i beregningen at enkelte gebyr ikke har blitt betalt.

Gry Isberg i Ruter vil ikke bekrefte regnestykket ABC Nyheter presenterer for henne.

For å sammenligne har ABC Nyheter vært i kontakt med presseansvarlig for Berliner Verkehrbetriebe (BVG) – et offentlig kollektivtransportselskap i Berlin.
I motsetning til Ruter har de ingen problemer med å oppgi antall kontroller i året. I 2015 kontrollerte selskapet 5,7 millioner reisende i Berlin. I Berlin er det 3,5 millioner innbyggere, det er nesten seks ganger så mange innbyggere som det er i Oslo.

Flere betaler

Tiltakene mot sniking mener Ruter er årsaken til at fem prosent flere betaler. Ifølge styrets beretning, viser de ordinære billettinntektene en inntektsøkning på snaue ti prosent fra 2014 til 2015.

Da må det også med i regnestykket at Ruter i 2015 økte månedskortet med 30 kroner til 680, syvdagerskortet økte med ti prosent til 240 kroner, og årskortet med 300 kroner til 6.800 kroner. I tillegg hadde Ruter en trafikkvekst på 4,7 prosent i 2015, og 15 millioner flere reisende i 2015 enn året før.

Les også: Disse kan snike så mye de vil på buss, trikk og bane