Staten mener bøndene prøver seg på omkamp

Statens forhandlingsleder Leif Forsell mener bøndene prøver seg på omkamp når de vil ha et jordbruksoppgjør som vrir inntektene til små og mellomstore bruk. Kravene ble levert mandag av leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag og Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Statens forhandlingsleder Leif Forsell mener bøndene prøver seg på omkamp når de vil ha et jordbruksoppgjør som vrir inntektene til små og mellomstore bruk. Kravene ble levert mandag av leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag og Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bøndene mener de fremmer moderate krav i årets jordbruksoppgjør. Staten er uenig, og sier bøndene prøver seg på omkamp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et oppgjør på 860 millioner kroner vil gi bonden en inntektsøkning i gjennomsnitt på 20.800 kroner.

Kravet er utformet slik at små og mellomstore bruk vil få mer, mens de største gårdene vil få en mindre andel.

Omkamp

– Et klart anstrøk av omkamp, sier statens forhandlingsleder Leif Forsell.

Han føyer til at han har «store problemer med å vurdere kravet som særlig moderat», noe begge de to bondelagslederne flere ganger understreket under partenes felles pressekonferanse i Landbruksdepartementet mandag ettermiddag.

Fjorårets jordbruksoppgjør økte inntektsforskjellene til fordel for de største gårdene. Det er ønsket og villet Frp-politikk, mens bøndene nå mener at stortingsflertallets ønske går i motsett retning.

– Stortinget sier vi skal ha en variert matproduksjon i hele landet. Da må små og mellomstore bruk løftes i dette oppgjøret, lyder det samstemt fra leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag og Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Regjeringen får stryk av norske bønder

– Moderat prisøkning

Maten vil bli 37 kroner dyrere for hver og en av oss med opplegget som bondeorganisasjonene presenterte mandag.

Hovedpostene fordeler seg på 577 millioner kroner i overføringer fra staten og økte priser på 193 millioner kroner.

– Vi legger opp til et moderat prisuttak, sier Bartnes.

– Et moderat krav, der vi går i rette med den endringen hvor det ble tatt fra mange små og mellomstore til noen få store, sier Furuberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Begge viser til behovet for økt landbasert verdiskaping i sin argumentasjon.

Historisk godt

Forsell viser til at den norske bonden har lagt bak seg et av historiens beste år med en gjennomsnittlig inntektsøkning på 14 prosent.

I tillegg er det god markedsbalanse for de fleste produkter og bøndene nyter godt av lav rente og billig energi, framhever han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Summen er at norsk jordbruk har hatt en veldig sterk utvikling. På den annen side er det en vanskelig situasjon med fallende oljepris, stigende ledighet og stor moderasjon i frontfaget. I lys av dette har jeg vanskelig for å vurdere kravet som særlig moderat, sier Forsell.

Tilbud i mai

Statens tilbud til bøndene vil bli lagt fram onsdag 4. mai. Deretter vil bondeorganisasjonene sammen, og hver for seg, vurdere om de mener det er godt nok grunnlag til å innlede forhandlinger på.

Fristen for å bli ferdig forhandlet i årets jordbruksoppgjør er fredag 13. mai.

Minstemål

Senterpartiets næringspolitiske talsmann Geir Pollestad mener at kravet er forsiktig:

– Jordbruksoppgjøret er ikke en bondesak, men et spørsmål om hvilket Norge vi vil ha i fremtiden. For å nå målene for norsk matproduksjon, må regjeringen bidra til et sluttresultat minst på linje med kravet, sier Pollestad, som også er leder av næringskomiteen på Stortinget.