Tallene før jordbruksoppgjøret:

Bondelaget: – Nå ser vi Listhaug-effekten i norsk landbruk

MER FORSKJELL PÅ FOLK: Regjeringens landbrukspolitikk, støttet av KrF og Venstre, slår nå ut i kraftige inntektsforskjeller bønder i mellom.
MER FORSKJELL PÅ FOLK: Regjeringens landbrukspolitikk, støttet av KrF og Venstre, slår nå ut i kraftige inntektsforskjeller bønder i mellom. Foto: Colourbox

Storbonden har fått langt mer inntektsvekst på arbeidet hun legger ned, enn den mellomstore og lille, viser tall fra Budsjettnemnda for jordbruket.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bøndene på de 25 største melkebrukene i Norge får 121.000 kroner, 36,4 prosent, mer i inntekt for ett års arbeid i 2016, enn de gjorde i 2014.

Bøndene på landets minste melkebruk får en inntektsvekst på 26.500 kroner, 9,3 prosent, på de samme to årene.

Det går fram av tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket, det tekniske beregningsutvalget foran de årlige jordbruksoppgjørene, som ble offentliggjort i dag.

Med dette får de aller største 453.800 kr for ett års arbeid. Selv det når ikke opp til gjennomsnittet i fjor for andre grupper, på 518.000 kroner.

Den tredjedelen av melkebruken som var minst, gir 312.300 kroner for ett årsverk i 2016.

2014 var det første året at den nye regjeringen med daværende landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) satte sitt preg på landbrukspolitikken.

Det er statens tilskudd som blir omfordelt på dramatisk vis.

Les også: Sylvi Listhaug 32-dobler tilskuddet til de største bøndene

Setter sin lit til Jon Georg Dale

– De ferske tallene viser tydelig Listhaug-effekten for norsk landbruk, hvor de store gårdsbrukene ble prioritert på bekostning av de mindre og mellomstore, sier Bartnes, som også viser til at mens de store har fått mer tilskudd, får de små brukene mindre over samme periode, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag i en pressemelding.

Han håper at den nye landbruks- og matministeren Jon Georg Dale i større grad vil ta vare på mangfoldet i norsk matproduksjon, og ikke bare en ensidig prioritering av de største gårdbrukerne.

Les også: De har kuttet tilskudd til de små, gitt mer til de store bøndene

– Kan svekke norsk matproduksjon

– For å ta i bruk ressursene vi har til å produsere mat i Norge, må vi ha et landbruk tilpasset det norske landskapet. I de fleste landsdelene gir ikke naturen grunnlag for stordrift. Vi må derfor ta vare på mangfoldet i norsk landbruk, med plass til både store, mellomstore og mindre bruk, kommenterer Barntes.

Ifølge Bondelaget viser Budsjettnemdas tall at det største hoppet mellom store, mellomstore og små melkebruk skjedde etter 2014 da jordbruksforhandlingene endte i brudd mellom partene. Jordbruksavtalen i 2015 stagnerte gapet mellom de store brukene og resten, men reverserte ikke utviklingen.

Les også: Vi importerte landbruksvarer for 59 milliarder kroner i 2015

Les alt om Budsjettnemndas faktabeskrivelse før jordbruksoppgjøret 2016

Personvernpolicy