Grøvan: – Telenor må ha visst hva som foregikk i Vimpelcom

Hans Fredrik Grøvan (KrF) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vil ha ny høring i Vimpelcom-saken så snart som mulig. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Hans Fredrik Grøvan (KrF) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vil ha ny høring i Vimpelcom-saken så snart som mulig. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Telenors styrerepresentanter i Vimpelcom må ha kjent til korrupsjonen i selskapet, mener Hans Fredrik Grøvan (KrF) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Torsdag inngikk det delvis Telenor-eide selskapet forlik med amerikanske myndigheter om å betale 795 millioner dollar etter å ha innrømmet korrupsjon . Grøvan mener det første spørsmålet kontrollkomiteen må stille seg, er hva Telenor og Telenors styrerepresentanter visste om hva som foregikk i Vimpelcom, skriver E24.

– Slik det kan se ut, basert på kjennskapen vi har i dag, ville det være underlig om ikke også Telenors styrerepresentanter i Vimpelcom hadde kjennskap til hvordan dette har foregått. Dette må Telenors styrerepresentanter ha kjent til, sier Grøvan.

Les også: Giske: – Telenor-ledelsen ville helst være i fred

KrF-politikeren sier han vil høre med Riksadvokaten når kontrollkomiteen kan holde en ny høring om Vimpelcom. Komiteens andre høring i saken skulle egentlig vært holdt i desember i fjor, men ble utsatt av hensyn til politiets etterforskning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå er det naturlig for oss å ta kontakt med Riksadvokaten igjen. Vi ønsker ikke å gjøre det vanskelig for etterforskningsmyndighetene å gjøre jobben sin, men samtidig er det som har skjedd svært alvorlig, og vi må komme til bunns i det så fort som mulig, sier Grøvan.

Les også: Telenor og Baksaas avslutter konsulentavtale

Vi gjør oppmerksom på at ABC Nyheter eies av ABC Startsiden, som igjen eies av Telenorkonsernet.

Vimpelcom-saken:

* Telenor kjøpte seg inn i russiske Vimpelcom i 1998.

* Daværende Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas satt i Vimpelcoms styre fra 2010 til desember 2014. Han gikk av som Telenor-sjef i juni i fjor.

* Høsten 2014 ble det kjent at Vimpelcom etterforskes internasjonalt for store pengeoverføringer til et postkasseselskap som eies av venninnen til den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova. Betalingene i 2006 og 2011 skal være oppgjør for telelisenser i Usbekistan.

* Mai 2015: Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kritiserer Telenor for manglende innsats mot korrupsjon i Vimpelcom, men konkluderer med at det fortsatt er et åpent spørsmål om korrupsjon har skjedd i selskapet.

* 5. oktober: Telenor varsler at de vil selge sin eierandel på 33 prosent i Vimpelcom.

* 30. oktober: Næringsminister Monica Mæland (H) avsetter Telenors styreleder Svein Aaser, etter å ha fått ny informasjon som hun mente både hun selv og kontroll- og konstitusjonskomiteen burde fått tidligere.

* 2. november: Baksaas innrømmer å ha holdt tilbake informasjon om Vimpelcom i Stortingets kontrollhøring i januar.

* 4. november: Jo Lunder, tidligere konsernsjef i Vimpelcom (2011-2015), pågripes av Økokrim, siktet for korrupsjon knyttet til Vimpelcom.

* 9. november: Baksaas og styret i Telenor er enige om å avslutte Baksaas' konsulentavtale med styret med umiddelbar virkning. Baksaas frasier seg også retten til bonus for 2015.

* 10. november: Borgarting lagmannsrett beslutter at Jo Lunder skal løslates fra varetekt.

* 17. november: Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteen kaller inn til ny Vimpelcom-høring 16. desember.

* 7. desember: Vimpelcom-høringen blir utsatt et halvt år, etter at Riksadvokaten ber om dette fordi Økokrim fryktet den kunne skade etterforskningen.

* 17. februar 2016: Vimpelcom skriver i sin kvartalsrapport at selskapet innrømmer lovbrudd i forbindelse med korrupsjonssaken.

* 18. februar: Vimpelcom inngår forlik med amerikanske myndigheter om å betale 795 millioner dollar for lovbrudd som skal ha skjedd i perioden mellom 2006 og 2012.