KOMMENTAR:

Tine melder om kjemperesultat - det skulle de ikke hatt

NULL UTBYTTE FOR TINE? Nei, ikke helt.
NULL UTBYTTE FOR TINE? Nei, ikke helt. Foto: Tine Mediabank

Overskudd i et samvirkeselskap er en selvmotsigelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tine har satt ny resultatrekord. Det betyr at de aldri har bommet mer.

Overskuddet ble på hele 1,4 milliarder kroner i 2015. Det betyr at melkeprodusentene, Tines medlemmer og eiere, får en fet bonus, faktisk 40 prosent fetere enn forrige rekord fra 2014. Hver av dem vil få etterbetalt 59 øre per liter melk de leverte fra seg i fjor, i gjennomsnitt 97.000 kroner, skriver Nationen.

Men formålet med et samvirkeselskap som Tine, er å få så lite overskudd som mulig.

Bør ha skrapet bunnlinje

For visste du hva som er poenget med et samvirkeselskap?

Det er å maksimere den økonomiske fordelen for medlemmene, i dette tilfellet de 12.000 melkeprodusentene som eier selskapet.

Med andre ord en høyest mulig pris til enhver tid når Tines tankbil kommer til gards for å hente melka.

Det tilsier at bunnlinja for selskapet egentlig bør være skrapet ved årets slutt.

Vel, ikke helt. For også bondeeid industri trenger et overskudd til vedlikehold og investeringer. Men summa summarum er poenget at selskapet skal sitte igjen med minst mulig, leverandørene med mest mulig.

Teknisk sett oppnår Tine dette også med å beregne etterbetalingen, bonusen som nå utbetales etter årets slutt. Det er deres antakelse av antatt melkepris gjennom fjoråret, som i år bommet mer enn noensinne.

Synnøve Findens multinasjonale vei

Med aksjeselskaper er formålet motsatt: Der skal aksjonærene sitte igjen med mest mulig. Innkjøpene skal skje til lavest mulig pris.

La oss sammenlikne med en av Tines konkurrenter på ostemarkedet, Synnøve Finden.

Synnøve Finden er en del av Scandza AS som også eier Finsbråten, Sørlandschips og Bisca.

Scandza AS er eid av Scandza holdings lii AS og Provender AS.

Scandza holdings lii er eid av Provender AS.

Provender AS er eid av Provender Holdings II AS.

Dette selskapet er igjen eid av Provender Investements AS. Som igjen er eid av Provender Holdings AS. Dette holdingselskapet har det internasjonale finansselskapet Provender bv, registert i Nederland, som hovedaksjonær.

Formålet med Synnøve Finden er å skaffe mest mulig avkastning til aksjonærene i disse selskapene.

Forskjellen mellom et samvirkeselskap og et aksjeselskap er altså at førstnevnte skal maksimere gevinsten for produsentene, sistnevnte for aksjonærene, som ikke behøver å ha noen tilknytning verken til produksjonen eller landet.

Ekstra penger til Synnøve og Q

Selskapet Synnøve Finden har kritisert en side ved samvirkeselskap som er konkurransevridende overfor et aksjeselskap:

At bøndene - som i Tines tilfelle er eiere - ikke krever eller får avkastning på kapitalen de har skutt inn i industriselskapet sitt, Tine. Dermed får Tine «gratis» kapital, mens Holdingselskapet Provender bv og alle datterselskapene som befinner seg på toppen av osteselskapet Synnøve Finden, har omkostninger med å skaffe kapitalen.

Forskjellen er ganske sikkert reell, og illustrerer ulikheten mellom to verdener som møtes på ett og samme marked.

Foreløpig har det ikke blitt forbudt å drive samvirkeselskap, som for øvrig også må hente inn kapital ved ordinære lån.

En annen konkurrent av Tine, Q-meieriene, har et annet problem. Som liten utfordrer er de avhengige av å lokke til seg melkebønder som opprinnelig leverte til Tine.

For å få til det, lover selskapet å alltid betale dem litt mer per liter melk, enn Tine gjør. Når Tine så etterbetaler penger ved årets slutt, kommer en ekstra smell på Q-meierienes regnskap. For også de må nå følge opp med 59 øre ekstra literen til sine melkeprodusenter.

Men: For å bøte på konkurransefordelen det dominerende selskapet Tine har i kraft av sin størrelse, betaler alle melkebønder, enten de hører til her eller der, en avgift til et sinnrikt prisutjevningssystem.

120 millioner kroner av dette brukes til konkurranseforsterkende tiltak for Synnøve og Q, altså penger som utbetales til dem.

Om dette er nok, strides de lærde om. Spørsmålet blir hvor mye ønsket om konkurranse på markedet skal koste, og om det skal være mulig for samvirkeselskaper å konkurrere mot aksjeselskaper på sine egne prinsipper.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus