Meny

Skatteflukt-seminar for Stortingets finanskomité

Norske finanspolitikerne fikk skattesjokk

SJAKK MATT: Slik organiserer flernasjonale selskaper sine transaksjoner. Hvordan skal skattemyndighetene ettergå noe slikt? Eksempelet med islandske Landsbankis forbindelser før finanskrakket, gjør Marianne Marthinsen (Ap) betenkt. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
SJAKK MATT: Slik organiserer flernasjonale selskaper sine transaksjoner. Hvordan skal skattemyndighetene ettergå noe slikt? Eksempelet med islandske Landsbankis forbindelser før finanskrakket, gjør Marianne Marthinsen (Ap) betenkt. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
– Dette var overveldende. Når du i så komprimert form får presentert selskapenes muligheter til å unngå skatt, er det voldsomt å ta innover seg.

– Det understreker det også OECD sier, at skattegrunnlaget er i ferd med å forvitre, sier Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen til ABC Nyheter.

Onsdag fikk hun og de øvrige finanspolitikerne på Stortinget en innføring i alle krokveiene flernasjonale selskaper kan ta for å unngå å betale skatt. Og inntrykket var overveldende.

– Skatteleggingen er i for stor grad avhengig av hvor dyktige selskapene er til å organisere seg på kryss og tvers av landegrensene, konstaterte skattedirektør Hans Christian Holte.

Les også:  Ekspertgruppe varsler skatt på 65 prosent

Penger fyker til tomme selskaper

FORM OG INNHOLD: Skattedirektør Hans Christian Holte strever med å finne ut av hva som er de økonomiske realitetene skjult bak flernasjonale selskapers formelle oppbygging og interne transaksjoner. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
FORM OG INNHOLD: Skattedirektør Hans Christian Holte strever med å finne ut av hva som er de økonomiske realitetene skjult bak flernasjonale selskapers formelle oppbygging og interne transaksjoner. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Skattedirektør Holte fortalte på finanskomiteens seminar om oppblomstringen av kunstige skattekonstruksjoner, om problemene med å få de nødvendige opplysningene for å ilegge selskaper i Norge riktig skatt.

De inngår ofte i et konglomerat av selskaper i flere land i ett konsern, der det i praksis er bortimot umulig å få informasjon om pengeflyten og hvem som egentlig har styringen.

Inntektene et selskap som driver produksjon i Norge, kan bli overført til andre, til dels tomme selskaper i konsernet uten aktivitet i andre land, der skatten er null eller lav.

Google, Apple og Starbucks

KJEMPER MOT GIGANTENE: – De multinasjnale selskapene organiserer 60-70 prosent av hele verdenshandelen innenfor sine egne virksomheter, forteller statsadvokat Morten Eriksen hos Økokrim. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
KJEMPER MOT GIGANTENE: – De multinasjnale selskapene organiserer 60-70 prosent av hele verdenshandelen innenfor sine egne virksomheter, forteller statsadvokat Morten Eriksen hos Økokrim. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

En mann som i mange år har kjempet mot dette uvesenet, er statsadvokat Morten Eriksen i Økokrim, som nylig måtte gi opp nettopp i en stor skattesak mot Transocean-konsernet.

– Av de 100 største økonomiene i verden utgjør omtrent halvparten flernasjonale selskaper. Det betyr at de har mye innflytelse og har aktiviteter i flere land, fortalte han stortingspolitikerne og de øvrige frammøtte onsdag.

Han forteller at 60-70 prosent av den globale handelen foregår innenfor konsern. – Internprising er et evigvarende problem for OECD-landene. Det er vanskelig å få informasjon, og reglene er kompliserte og skjønnsmessige, sier han.

– Det å være likningsmyndighet og overprøve selskapets egne tall, er ikke lett, sier Morten Eriksen.

– De fleste har hørt om Google, Apple og Starbucks og måten de ordner seg på med skatt, fortsatte Eriksen, som også var medlem av Skattefluktutvalget som la fram sin innstilling i 2009.

Lekkasjer har avslørt at EU-landet Luxembourg inngikk «gunstige» avtaler med de multinasjonale selskapene.

Les også:   Erna Solberg møtte arkitekt for skatteflukt - nå er han EU-topp

– De tar det beste fra to verdener

– Kan man registrere seg i skatteparadis uten å være tilstede der, og ha virksomheten i Norge? Det er fullt mulig i Norge i dag, sier Morten Eriksen.

Han påpeker at mange har et formelt selskapskart med selskaper i flere land.

GA BAKOVERSVEIS: Forsker Linn Anker-Sørensen viste fram bildet av hvor mange transaksjoner ett og samme selskap kan ha internt - og hvilke utfordringer det kan gi skattevesenet. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
GA BAKOVERSVEIS: Forsker Linn Anker-Sørensen viste fram bildet av hvor mange transaksjoner ett og samme selskap kan ha internt - og hvilke utfordringer det kan gi skattevesenet. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Men det reelle styringskartet er annerledes enn det man viser til omverdenen.

– Et enkelt selskapskart kan ha 100 selskaper. Andre har 1000 – som ingen myndighet i verden klarer å trenge inn i, sier Mortensen.

Forsøk på å vinne fram med skattekrav mot slike selskaper i retten, kan koste staten titalls millioner. Mot Økokrim står ofte en hær av advokat-millionærer.

– Mange mener globale friheter er et gode for å øke handelen mellom landene, framholder Eriksen.

– Det er viktig for næringslivet å ha tilgang til rettsstatens goder. Men kan de sikre seg rettighetene og samtidig kvitte seg med plikter som skatteplikten? spør statsadvokaten.

– Svaret er ja. Man kan få det beste av to verdener ved å sitte på rettigheter i landene som gir beskyttelse, markeds- og råvaretilgang, mens pliktene legges til stater der det ikke er plikter av betydning, og rettighetene stort sett består av friheter.

Les også:  IMF: Slik har næringslivet flyktet fra inntektsskatten

Stipendiat ga bakoversveis

– Bildet viser økonomiske transaksjoner i islandske Landsbanki. Hvem skal sitte og vurdere skatteeffekten av en eneste av disse transaksjonene? spurte stipendiat Linn Anker-Sørensen ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, og viste fram et kart over den konkursrammede bankens transaksjoner på storskjerm.

Bildet var egnet til å gi alle dem som ønsker skatteetaten vel, bakoversveis.

– Hvordan kan ting ende opp som dette? spurte Anker-Sørensen og hadde ett svar på rede hånd:

– Det har vokst fram en ny markedshær av tilretteleggere som ordner hvordan et selskap skal struktureres på tvers av landegrenser. De oppretter og avvikler selskaper, er eksperter i å finne fram til de gunstigste jurisdiksjonene for virksomheter som ønsker å minimere skattene og tilrettelegger finansiering.

Hørt om SPE'er og derivater?

Anker-Sørensen fortalte også om framveksten av en ny type selskaper, Special Purpose Entities, SPE. Disse blir ikke kontrollert av eierne gjennom aksjer, men kontrakter som sikrer eierne styring uten at de behøver å oppgi SPE-selskapet i sitt konsernregnskap.

– Utfordringen ved tilretteleggerne er at de har høy grad av ekspertise. Ofte er det også mange ledd av tilretteleggere som alle påberoper seg taushetsplikt og –rett overfor skattemyndighetene.

– Tilretteleggerne har bidratt til en ny finansiell æra også ved det vi kaller dekomponering av aksjer, fortsatte eksperten.

– Det utrolige med dekomponering, er at det åpner for å splitte rettighetene i aksjen, som vi jo baserer vår selskapsstruktur på, sier hun.

– Én aktør kan ha stemmeretten, en annen til å motta utbytte og en tredje som sitter med kapitalrisikoen. Alle disse rettighetene kan splittes opp i derivater og handles på regulerte og ikke-regulerte markeder, forteller Anker-Sørensen.

– Enkelte derivater er ikke nødvendigvis underlagt informasjonsplikt. Du kan kontrollere store posisjoner uten at de er gjenstand for flaggeregler eller informasjonsplikt i markeder, framholder Linn Anker-Sørensen.

Detaljer i uttalelsene fra Linn Anker-Sørensen er korrigert etter publisering.

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus