Landbruket vil kreve utdanning for å bli bonde

Dales egen representant i utvalget var den eneste som vendte tommelen ned for et forslag om formell krav til utdanning tilsvarende VG3-nivå eller voksenagronom for nye bønder.

Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Landbruks- og matdepartementet, Innovasjon Norge, Landbruksdirektoratet og utvalgsmedlemmer fra regionale myndigheter mener derimot at et utdanningskrav kan styrke både status og omdømme for næringa.

Avgjørende å snu

Utvalget leverte sine forslag til landbruksministeren onsdag. Med en snittalder i landbruket på 54 år og bare hver tiende bonde under 40, innser Dale at trenden må snus for å sikre framtidig norsk matproduksjon.

– Dersom ungdom ikke ser seg tjent med å satse på landbruket, vil vi ikke ha noen landbruksnæring om noen år, sier han.

Statsråden tar ikke stilling verken for eller mot et forslag om formelt kompetansekrav:

– Norske gårdsbruk er generasjonsbedrifter tuftet på historiske og praktiske kunnskaper om gård og grunn. Dette, sammen med teoretiske kunnskaper og utdanning, må danne grunnlaget for videre utvikling av næringa, sier han.

Les også: – Danmark er milevis foran Norge når det kommer til økologisk landbruk

Styrket status

Begge landbruksorganisasjonene mener det kan være smart:

– Norske gårder leverer i dag god og trygg mat. Innføring av et kompetansekrav vil være en forsikring til samfunnet og forbrukerne om at det vil vi fortsette med også i framtida, sier Bondelagets utvalgsrepresentant Brita Skallerud.

Småbrukarlagets representant i utvalget, i Therese Rudi, sier at det nok kan være delte meninger om et slikt forslag, men legger til at hun tror det vil føre til økt lønnsomhet i tillegg til styrket status og en generell heving av jordbrukets omdømme.

Les også: Kronprins Haakon hyllet norsk landbruk

Utløsende faktor

– Det er store muligheter for å skape en interessant arbeidsplass i landbruket med utgangspunkt i gården og dens ressursgrunnlag, sier utvalgets leder Anne Kathrine Slungård, som er administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap.

– I rapporten peker vi på betydningen av forutsigbare rammebetingelser og muligheter for god lønnsomhet i landbruksdriften. Næringens kompetanse er en utløsende faktor for å lykkes med å drive en moderne jordbruksbedrift, fortsetter hun.

Slungård ser på kompetanse som et multi-colombiegg for landbruket:

– Det bidrar til innovasjon, omstilling og gründerskap, samt evnen til å utnytte mulighetene som ligger det grønne skiftet og utviklingen av bioøkonomien, sier utvalgets leder.

Les også: Ber politikerne vurdere å bytte norsk landbruk mot lavere toll på fisk