Meny

Statssekretær: Advokater vil mele sin egen kake

Advokater utenfor Oslo tinghus aksjonerer for høyere timebetaling i saker hvor fri rettshjelp benyttes. Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lave salærer for fri rettshjelp gir ulikhet for loven, hevder Advokatforeningen. Advokatene er bare ute etter å mele sin egen kake, er svaret fra statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp).

Advokatforeningen:

  • Advokatenes profesjons- og interesseorganisasjon i Norge.
  • Skal være advokatenes fremste arena for rettspolitisk engasjement. Arbeider for å fremme rettssikkerhet og gode rettsstatlige prinsipper, utvikler regler for god advokatskikk og har egen klageordning på advokater.
  • Gir medlemsservice i form av rådgivning og en rekke medlemstilbud. Administrerer sammen med Juristenes Utdanningssenter videre- og etterutdanningskravet som påligger alle advokater som vil være med i foreningen.
  • Mer enn 90 prosent av alle norske advokater og advokatfullmektiger er medlem i Advokatforeningen.


(Kilde: Advokatforeningen)

Advokatforeningen krever nå at staten hever salæret for offentlig oppnevnte forsvarere fra 970 til 1.050 kroner i timen, en økning på 80 kroner eller drøyt 8 prosent.

Ifølge Advokatforeningen har statens satser for rettshjelp ikke holdt tritt med den generelle lønnsutviklingen.

– Hadde man fulgt den vanlige lønnsutviklingen, skulle salæret ha vært 1.220 kroner. Det er jo ingen mening i at advokater skal få dårligere betalt for hvert år, sier foreningens leder Erik Keiserud til NTB.

Foreningen frykter at dårlig betaling kan få de beste advokatene til å kvie seg for å ta offentlig oppdrag, noe som kan svekke rettssikkerheten.

– Uforståelig

Mandag gikk advokater i Oslo, Bergen og en rekke andre byer til en ukelang boikott av fengslingsmøter for straffesaker og utlendingssaker. Dermed kan siktede som fremstilles for varetektsfengsling, bli stående uten forsvarer.

Statssekretær i Justisdepartementet Vidar Brein-Karlsen stiller seg uforstående til aksjonen.

– Advokater tjener veldig godt. Da er det vanskelig for meg å forstå at de skal gå til en aksjon for å få enda mer penger, sier Brein-Karlsen til NTB.

– De må gjerne late som om de står opp for den svake mann, men i realiteten er det mer penger til den enkelte advokat de slåss for, sier han.

Utgiftene doblet

Ifølge Brein-Karlsen er statens utgifter til rettshjelp doblet de siste ti årene, fra rundt 600 millioner kroner i 2005 til 1,2 milliarder i 2014. Summen omfatter også blant annet tolketjenester.

– Vi bruker i 2015 mye mer penger på advokater enn vi har gjort noen gang. Her trer jo staten inn på vegne av folk som ikke kan betale selv, sier statssekretæren, som fremholder at staten til nå ikke har hatt problemer med å få advokater til å påta seg oppdragene.

– Jeg er sikker på at det står veldig mange dyktige advokater klare som gjerne vil ta slike oppdrag. Dette utgjør for mange en stødig, fast inntekt fra staten, sier han.

Klasseskille

Advokatforeningen mener at staten siden 1999 systematisk har nedprioritert rettshjelpsordningen, noe som ifølge generalsekretær Merete Smith bidrar til å skape et klasseskille i rettssalen.

– Dersom enkeltpersoner går til sak mot staten i en barnevernssak eller trygdesak, får man dekket et bestemt antall timer fri rettshjelp til en timepris til 970 kroner. Men selv hyrer staten advokater til en helt annen pris. De vet at for å få de beste, må man betale. Dette handler om likhet for loven, fastslår Smith.

Fri rettshjelp:

  • Fri rettshjelp er advokatbistand som helt eller delvis dekkes av staten. Omfatter både fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål utenfor rettergang. Fri sakførsel er rettshjelp i saker som går for domstolene.
  • Den som skal få fri rettshjelp må ha en inntekt som ligger under inntektsgrensene i rettshjelpsloven. Fylkesmannen og domstolene kan i enkelte tilfeller gjøre unntak fra reglene om inntekts- og formuesgrenser.
  • Gis uavhengig av inntekt og formue i følgende sakstyper.
  • Barnevernssaker for Fylkesnemnda for sosiale saker.
  • Saker for Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern. og rettssaker om utskriving fra tvungent psykisk helsevern.
  • Saker om militærnekting.
  • Saker om tvangsekteskap.
  • Saker der et voldsoffer krever erstatning fra gjerningsmannen.
  • Saker om erstatning for uberettiget straffeforfølging.
  • For å vurdere anmeldelse i forbindelse med voldtekt.
  • For å vurdere anmeldelse i sak om menneskehandel.


(Kilde: fylkesmannen.no)

– Justisdepartementet vet veldig godt at dette handler om å få flinke advokater til å ta slike saker. Det er ikke lenge siden Fremskrittspartiet selv uttrykte bekymring for at satsene var for lave og at man fryktet et A- og B-lag blant advokatene, sier Smith.

Støtte fra kjendisadvokater

De 16 største advokatfirmaene i Norge har stilt seg bak Advokatforeningens aksjon.

På lista over kjendisadvokater som støtter aksjonen, står blant andre Ellen Holager Andenæs, Frode Sulland, Geir Lippestad, Berit Reiss-Andersen, John Christian Elden, Trygve Staff, Mette Yvonne Larsen og Harald Stabell.

Hva advokatene vil få i salær til neste år, blir først klart når statsbudsjettet legges frem i oktober.


Fakta om rettshjelpsaksjonen:

  • Startet mandag 24. august i Oslo og Bergen og varer til og med lørdag 29. august. Aksjonen innebærer at advokater vil la være å stille til fengslingsmøter i straffesaker og utlendingssaker.
  • I samme periode vil medlemmer av Advokatforeningen tilby gratis rettshjelp til publikum utenfor de to tingrettene. Hver person kan få opp til en halv times gratis rettshjelp.
  • Støtteaksjoner vil bli arrangert i flere byer over hele landet.
  • Formålet er å vise støtte til rettshjelpsordningen, som ifølge Advokatforeningen er blitt systematisk nedprioritert siden 1999.
  • Advokatforeningen mener statens satser for rettshjelp ikke holdt tritt med den generelle lønnsutviklingen og krever at salærsatsen må justeres opp.


(Kilde. Advokatforeningen)

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus