FN: En av seks unge har sluttet å jobbe under pandemien

De økonomiske konsekvensene av virusutbruddet har rammet de unge spesielt hardt.

I en ny rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) går det fram at de unge er hardere rammet enn andre, og at pandemien kan påvirke arbeids- og karrieremulighetene i mange år framover.

– Jeg tror ikke det er en overdrivelse å snakke om faren ved en nedstengningsgenerasjon, sier ILO-sjef Guy Ryder på en pressekonferanse onsdag.

Akterutseilt

– Mens vi kommer oss etter pandemien, vil en masse unge rett og slett bli stående igjen. Et stort antall, sier han og advarer om at sjokket som unge mennesker er blitt utsatt for, vil vare i et tiår eller lenger.

– Folk vil få varige sår av de umiddelbare konsekvensene av pandemien, sier han.

Selv før utbruddet var den globale arbeidsledigheten blant unge på 13,6 prosent (2019), langt høyere enn for noen annen aldersgruppe. 267 millioner unge var verken i arbeid, i praksis eller under utdanning.

Alt i alt regner ILO med at coronakrisen vil føre til at 10,7 prosent av timene der det arbeides, blir borte i andre kvartal av 2020 sammenlignet med de tre siste månedene i 2019. Det tilsvarer 305 millioner arbeidsplasser.

Unge kvinner

Alle aldersgrupper er rammet, men tall fra en rekke land tyder på at det har vært en voldsom økning i ungdomsledigheten siden februar, spesielt blant unge kvinner.

I Canada økte for eksempel den generelle arbeidsledigheten med 6 prosentpoeng fra februar til april, men for unge menn steg den med 14,3 prosentpoeng (til 27,1 prosent), og for unge kvinner spratt den opp med hele 20,4 prosentpoeng (til 28,4 prosent).

Lignende tendenser finnes i USA og en rekke andre land, ifølge ILO-rapporten.

Organisasjonen har imidlertid ikke nok data til å fastslå den totale ungdomsledigheten i verden siden coronautbruddet begynte.

Trippel-sjokk

I rapporten blir det advart mot at ungdom står overfor et «trippel-sjokk» som følge av krisen, som ikke bare ødelegger arbeidsmulighetene, men som også forstyrrer utdanningsforløp og praksis, noe som har gjort det langt vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet eller skifte jobb.

Det går fram at rundt halvparten av studentene forventer forsinkelser i utdanningen, mens 10 prosent tror at de ikke kommer til å greie å fullføre opplæringen i det hele tatt.

Og så mange som 60 prosent av de unge kvinnene og 53 prosent av de unge mennene som er med i undersøkelsen, føler usikkerhet og frykt knyttet til karriereplanene.

Krever raske tiltak

ILO ber nå om et raskt og omfattende svar på krisen, deriblant programmer som garanterer arbeid og utdanning for de unge.

– Hvis talentene og energien deres blir uviktig på grunn av manglende muligheter eller kompetanse, vil det ødelegge for hele vår framtid og gjøre det langt vanskeligere å bygge opp igjen en bedre, post-covid-økonomi, sier Ryder.

ILO ber også om at land trapper opp testing og smittesporing slik at flere kan vende tilbake til jobb. Rapporten påpeker en sterk sammenheng mellom disse tiltakene og lavere grad av økonomisk nedstengning. I snitt er det et 50 prosents lavere bortfall av arbeidsplasser i land som har fulgt denne oppskriften.

Det skyldes at strenge test- og smittesporingsregimer reduserer behovet for strenge smittevernrestriksjoner, og det øker tilliten til at det er trygt å gå i butikken eller på restauranter.