Svensk økonomi rammes hardt

Sverige har vakt internasjonal oppsikt med sin coronastrategi.

Mens andre europeiske land gikk inn for drastiske nedstengninger, valgte Sverige å legge til side de mest inngripende tiltakene og holde skoler og utesteder åpne.

Til tross for dette viser nye økonomiske analyser at Sverige ligger an til å bli hardere rammet av krisen enn naboland som Danmark og Norge.

Vårprognose

Det er i EU-kommisjonens nye vårprognose for den økonomiske utviklingen i Europa forskjellene kommer fram. Og tallenes tale er klar.

Sverige ligger riktignok an til å gjøre det bedre økonomisk enn snittet av medlemsland i EU. Men ifølge prognosen står landet overfor et BNP-fall på hele 6,1 prosent i år.

I Danmark er det til sammenligning ventet at bruttonasjonalproduktet vil falle med 5,9 prosent, mens det i Norge er ventet et fall på 5,5 prosent.

Mønsteret er det samme for arbeidsløsheten. Den ventes å stige til 9,7 prosent i Sverige i 2020. Sverige vil dermed ligge høyere enn snittet i EU.

I Danmark er det til sammenligning ventet en arbeidsløshet på 6,4 prosent og i Norge 7,1 prosent.

Kraftig brems i forbruket

EU-kommisjonen viser i sin analyse til at frykt for smitte kombinert med råd fra myndighetene om å begrense den sosiale kontakten har ført til et brått fall i privat forbruk i Sverige.

Sveriges Riksbank har i sine egne scenarioer lagt til grunn et fall i forbruket innenfor turisme, restaurant- og kafébesøk og idretts- og kulturarrangementer på så mye som 70–90 prosent fra begynnelsen av året til slutten av april. I tillegg har handelen med varer som klær og biler bremset kraftig opp.

Samtidig har krisen forstyrret produksjon, forsyningslinjer, handel og investeringer.

Den svenske regjeringen har pøst på med penger for å dempe de økonomiske skadevirkningene av krisen. Det må i stor grad finansieres med lån.

Sveriges statsgjeld ventes derfor å øke fra 35,1 prosent av BNP i fjor til 42,6 prosent i år.

Forskjellene forsterkes

EUs økonomikommissær Paolo Gentiloni har gjort det klart at EU nå er inne i den dypeste resesjonen i unionens historie. Og resesjonen rammer ujevnt på tvers av kontinentet.

Det er spesielt tre faktorer som påvirker hvor hardt krisen rammer økonomisk:

* Det ene er hvor hardt rammet de ulike landene er av selve viruset.

* Det andre er hvor avhengig økonomien er av turisme.

* Det tredje er hvor store økonomiske muskler de ulike landene har til å gjennomføre tiltak for å dempe skadevirkningene.

Konsekvensen, advarer EU-kommisjonen i sin rapport, er at krisen bare forsterker de økonomiske forskjellene mellom land i nord og land i sør.

Prognosen viser at Hellas, Italia og Spania ligger an til å oppleve de hardeste økonomiske tilbakeslagene, alle med et fall i BNP i 2020 på mer enn 9 prosent.