EUs økonomi krympet med 3,5 prosent

I eurosonen er nedgangen i BNP enda større: 3,8 prosent. Det er det største fallet som er målt siden man begynte å samle inn felles statistikk i 1995, opplyser EUs statistikkbyrå Eurostat.

I de tre månedene etter årsskiftet har altså EU for alvor merket den økonomiske effekten av coronakrisen. De fleste EU-landene begynte å innføre strenge smitteverntiltak i mars, den siste måneden i kvartalet. Før pandemien vokste den europeiske økonomien langsomt, med en BNP-vekst på 0,1 prosent i hele EU og 0,2 prosent i eurosonen i siste kvartal i fjor.

Onsdag meldte USA om et BNP-fall på 4,8 prosent i første kvartal.

Billig olje gir lav inflasjon

Eurostat kom torsdag også med et estimat for inflasjonen i eurosonen i inneværende måned. Den falt til 0,4 prosent for de siste tolv månedene. For en måned siden var årsinflasjonen på 0,7 prosent, ned fra 1,2 prosent måneden før det igjen. Prisene på mat, alkohol og tobakk øker mest, med en anslått prisstigning på 3,6 prosent de siste tolv månedene.

Også tjenester og industrivarer er noe dyrere enn for et år siden. Det som trekker inflasjonen stadig lavere, er de lave energiprisene. Først og fremst som følge av det bratte fallet i oljeprisen, ligger energiprisene hele 9,6 prosent lavere enn i april i fjor.

Marginal ledighetsvekst

Det tredje nøkkeltallet som kom denne dagen, var en oversikt over arbeidsledigheten i mars. Den økte med marginale 0,1 prosentpoeng fra februar og lå på 6,6 prosent for hele unionen.

Ledigheten i eurolandene er noe høyere – 7,4 prosent – men endringen var den samme.

Tyskland meldte torsdag om et hopp i ledigheten på 0,7 prosentpoeng i april, så det kan tenkes at EU-ledigheten også vil øke når effektene av covid-19-utbruddet for alvor når arbeidsmarkedet.