Det er ikke tid til store økonomiske analyser, men tiltakene gjøres ut fra en føre var-tenkning, mener finansminister Jan Tore Sanner (H). Foto: NTB scanpix
Regjeringen tok seg ikke tid til å beregne prisen på coronatiltak
Det ble ikke gjort noen analyse av hva det vil koste samfunnet før regjeringen innførte de strengeste tiltakene i Norge i fredstid.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det går fram av referater fra møter i Beredskapsutvalget for biologiske hendelser, som Aftenposten har fått innsyn i.
De strenge tiltakene ble innført 12. mars og innebar blant annet ble skoler og barnehager stengt. På Beredskapsutvalgets møte en uke i forveien foreslo Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at det i samarbeid med FHI gjennomgår de samfunnsøkonomiske konsekvensene av inngripende tiltak for Justis- og beredskapsdepartementet.
På et nytt møte fem dager senere ble det bestemt at direktoratet i stedet skulle lage en mindre omfattende analyse, ved å se på konsekvensen av 40 prosent av befolkningen blir syke og ikke kan møte på jobb. Men denne var ikke klar da regjeringen satte i verk den delvise nedstengningen av samfunnet.
«Føre var-tenkning»
– Helsedirektoratet har vurdert at den samfunnsmessige nytten ved smitteverntiltaket overstiger den belastningen og ulempen tiltaket medfører. Det er ikke tid til store økonomiske analyser, men tiltakene gjøres ut fra en føre var-tenkning», skriver finansminister Jan Tore Sanner (H) og helseminister Bent Høie (H) i en felles uttalelse til Aftenposten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFinansdepartementet har anslått at tiltakene vil koste Norge minst 111 milliarder kroner i 2020, ifølge beregninger som ble levert til Stortinget før helgen.
I summen ligger både økte utgifter til dagpenger og sykepenger, krisetiltak for luftfarten og tapte skatteinntekter. Det er imidlertid ventet at kostnaden blir høyere, ettersom flere krisetiltak er ventet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Ville ikke gi «worst case»-scenario
Beredskapsutvalget har også diskutert spørsmålet om å utarbeide et «worst case»-scenario, ifølge Dagens Næringsliv. Ifølge referatet fra et møte 2. mars hadde regjeringens kriseråd bedt om både et sannsynlig scenario og et slikt verste fall-scenario, men det ble avvist.
Kriserådet består av de øverste embetsfolkene ved Statsministerens kontor og et knippe departementer.
– Det er ikke enkelt å tilby sannsynlig scenario når det er såpass mye usikkerhet i datagrunnlaget man eventuelt skulle ha bygget et slikt scenario på, heter det i referatet.
Artikkelen fortsetter under annonsenI utvalgsmøtet dagen etter ble det påpekt at det kan være «uhensiktsmessig å kommunisere worst case til mediene».
Folkehelseinstituttets har anbefalt myndighetene å planlegge for at 2,2 millioner nordmenn bli smittet og at 733.000 blir syke.
Ifølge dette scenarioet vil 22.000 trenge sykehusbehandling og 5.500 av disse vil trenge intensivbehandling. I verste fall kan antallet som trenger sykehusbehandling være 30.000 og 7.600 av disse vil trenge intensivbehandling.
