LO-lederen: Økt ulikhet er som gift

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er bekymret for hva de økende forskjellene i Norge kan føre til. Heldigvis forbinder vi fremdeles gule vester med barnehagebarn på tur i Norge, ikke sosial uro, sier han.
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er bekymret for hva de økende forskjellene i Norge kan føre til. Heldigvis forbinder vi fremdeles gule vester med barnehagebarn på tur i Norge, ikke sosial uro, sier han. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kampen mot de økende forskjellene i Norge vil prege årets lønnsoppgjør, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tirsdag blir det klart hvilke hovedkrav LO samler seg om i årets tariffoppgjør når LOs representantskap møtes.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen varsler nå at den voksende ulikheten i Norge vil være et hovedpremiss for årets oppgjør.

– Det er grundig dokumentert at ulikhetene vokser i landet, både når det gjelder formue og inntekt. Gapet mellom topp og bunn er blitt mye større, sier Gabrielsen til NTB.

Høy streikevilje

I en rekke bransjer er det varslet om stor frustrasjon og høy streikevilje foran årets hovedoppgjør. Økende ulikhet kombinert med eiere som har tatt ut store utbytter, har blitt oppgitt som årsak.

– Det er en stor forventning blant medlemmene om det nå er deres tur, og at de skal ha sin rettferdige del av kaka, konstaterer Gabrielsen.

Fakta om årets tariffoppgjør

* Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det er mulig å forhandle om flere ting enn lønn, som f.eks. arbeidstid, velferdspermisjoner, tillegg og andre ting.

* Et viktig premiss for årets oppgjør er tallene for fjorårets lønnsoppgjør. De blir lagt fram av Teknisk beregningsutvalg (TBU) 17. februar.

* LOs representantskap, som er LOs høyeste organ, vedtar LOs felles hovedkrav tirsdag 18. februar, i den såkalte inntektspolitiske uttalelsen.

* Representantskapet vedtar også om forbundene skal forhandle hver for seg (forbundsvist) eller samlet. Alle de store forbundene har så langt varslet at de ønsker forbundsvist oppgjør i år.

* 3–4. mars: Representantskapet i arbeidsgiverorganisasjonen NHO vedtar sin forhandlingsposisjon i lønnsoppgjøret.

* Oppgjøret starter som alltid med partene i konkurranseutsatt industri i det såkalt frontfagsoppgjøret. Fellesforbundet i LO og Norsk Industri i NHO er parter. Oppstart blir 10. mars gitt at det blir forbundsvist oppgjør.

* Resultatet i frontfaget danner en norm som de andre tariffområdene i privat og offentlig sektor følger.

* Hvis forhandlingene ikke når fram, vil oppgjøret gå til mekling ledet av riksmekler Mats Wilhelm Ruland. Meklingsinnspurt blir i så fall 31. mars.

* Utløpet for tariffavtalene er 1. april.

* 1. april: Kommuneoppgjøret starter.

* 2. april: Oppgjøret i Spekter-området i Staten starter.

* 15. april: Oppgjøret i Staten starter. Arbeidsgiverne i Staten er representert ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

* 30. april: Forhandlingene i Staten skal være ferdige. Hvis ikke, blir det mekling. Meklingsdatoer for staten kommer senere.

* 1. mai: Forhandlingsfrist i kommuneoppgjøret.

(Kilder: FriFagbevegelse , NHO , LO og Delta )

– Det bør arbeidsgiverne merke seg, legger han til.

NHO-forbundet Norsk Industri, som drar i gang oppgjøret sammen med Fellesforbundet i det såkalt frontfagsoppgjøret, har på sin side varslet at årets oppgjør må bli «ekstremt nøkternt» og at lønnsveksten ikke bør overstige 3 prosent. Fellesforbundets leder Jørn Eggum har kontret med en forventning om at rammen ender nærmere 4 enn 3 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Staten får flengende kritikk for tilbudet til særalderspensjonister

Truer den norske modellen

LO-lederen mener ulikhetstallene bør bekymre flere enn fagbevegelsen.

– Heldigvis er gule vester noe vi fremdeles forbinder med barnehagebarn på tur her i Norge. Men selv om vi ikke der i Norge i dag, må vi være obs og bevisste når vi ser den sosiale uroen knyttet til ulikhet i mange land, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Arkivbilde fra en gule vester-demonstrasjon i Paris i mars. – Selv om vi ikke der i Norge i dag, må vi være obs og bevisste når vi ser den sosiale uroen knyttet til ulikhet i mange land, sier Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Arkivbilde fra en gule vester-demonstrasjon i Paris i mars. – Selv om vi ikke der i Norge i dag, må vi være obs og bevisste når vi ser den sosiale uroen knyttet til ulikhet i mange land, sier Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Han viser til tall fra Teknisk beregningsutvalg som viser at mens de ti prosentene som tjener mest i Norge, har fått 107.000 kroner i økt reallønn de siste ti årene, så har de 10 prosentene som tjener minst, kun har fått 1.000 kroner. Samtidig har regjeringens skattekutt gikk Norges 1.000 rikeste personer 1,1 milliarder kroner mer siden 2013.

Gabrielsen kaller de økende forskjellene for gift inn i den norske modellen og det norske arbeidsmarkedet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I tillegg til å være blodig urettferdig, så undergraver det selve gullet i den norske modellen, som er små forskjeller og høy grad av tillit. Det gjør Norge til et godt land å bo i, og det gjør det norske arbeidslivet høyproduktivt og innovativt. Motsatt vil økende forskjeller bidra til mindre omstillingsevne, innovasjon og effektivitet, der er et viktig funn i ulikhetsstudiene til franske økonomen Thomas Piketty, sier LO-lederen.

Les også: LO-forbund «svært skuffet» over Ap Trondheims sluttdatovedtak

Etterlyser jobbvekst

Gabrielsen mener Solberg-regjeringen må ta en stor del av ansvaret for de økende ulikhetene. Han anklager regjeringen både for å ha gjort for lite for å skape nye jobber og for ha økt forskjellene gjennom skatte- og avgiftspolitikken og ulike velferdskutt.

Les også: Ni av ti nyutdannede teknologer og realister i jobb innen fem måneder

Artikkelen fortsetter under annonsen

LO-lederen synes regjeringen de siste sju årene har skapt «oppsiktsvekkende få» jobber.

– Det har aldri vært brukt mer oljepenger, og kronekursen og renta er lav. Alt skulle ligge til rette for å skape flere jobber, men vi ser at sysselsettingsandelen er rekordlav, sier Gabrielsen, som anklager regjeringen for en passiv næringspolitikk.

– Det er ekstremt uheldig, fordi det viktigste tiltaket for å redusere økonomiske forskjeller, er å legge til rette for at flere er i jobb, sier han.