Kronestykket er blitt til veksel – innebærer det at dens dager er talte?

Kronestykket er blitt vekslemynt. Foto: Berit Roald / SCANPIX
Kronestykket er blitt vekslemynt. Foto: Berit Roald / SCANPIX Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da 50-øringen ikke lenger ble brukt til kjøp, men til veksel ble den trukket tilbake. Nå er én-kroningen i ferd med å nå samme status.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere denne uken lanserte Norges Bank en ny tusenlapp. Den åttende i rekken, og kanskje den siste. Flere argumenterte for å få den avskaffet, siden bruken av myntenheten ikke er utbredt.

Å fase ut seddelen vil kunne redusere den svarte økonomien har skattedirektør Hans Christian Holte argumentert.

Følger 50-øringen

I motsatt ende finner vi kronestykket. I fjor var det 861,6 millioner av dem i omløp. Ni år tidligere var det 911,8 millioner kronestykker i omløp, men det inkluderte den gamle utgaven.

I Norge har vi i dag fire forskjellige mynter. Krona, femmer'n, tieren og 20-kroningen. Sju år etter at 50-øringen ble trukket fra markedet, oppstår spørsmålet om også én kroningen kan forsvinne.

Direktør for kontante betalingsmidler Leif Veggum i Norges Bank har fått spørsmål fra ABC Nyheter om fremtiden til denne minste av våre myntenheter. Han viser 50-øringen. Da den ble trukket tilbake i 2012 var det fordi den ikke lenger sirkulerte som betalingsmynt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den ble utlevert som veksel i butikker, men ble i liten grad brukt i nye betalinger. Dette ga et stort behov for å tilføre nye mynter som kunne brukes som veksel, og antall 50-øremynt i omløp vokste kraftig for hvert år. Konklusjonen var at 50-øremynten ikke lenger var en relevant betalingsmynt, og at den burde trekkes tilbake, skriver han i en e-post.

Dermed ble reglene for hvordan vi runder opp og ned endret fra nærmeste halve krone eller hele krone, til nærmeste krone.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Norges Bank: Gjeldsveksten bremser opp

Mange i omløp, men

Nå er det tegn i tiden som tyder på at vi begynner å nærme oss tilsvarende med kronestykket.

– Vi har over tid sett en tilsvarende utvikling med økning i mengden i omløp. Det kan gi grunn til å stille spørsmål ved om også 1-kronen primært er blitt en vekselmynt som ikke brukes i nye betalinger, skriver han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel er det ikke så opp i dagen som det var for 50-øringen. For mens spranget ikke var så langt opp til kronestykket, er det desto lenger til neste myntenhet - femmeren, eller kumlokket som den en gang het.

Avrunding anses å være en for kraftig endring, så det foreligger ingen planer i dag om å fjerne 1-kronemynten. I 2018 var det heller ikke noen vesentlig økning i mengden 1-kronemynt i omløp, så det er grunn til å se om utviklingen fortsetter, skriver direktøren.

Dermed føler han det heller ikke naturlig i å spekulere i om, og eventuelt, når kronestykket vil bli fjernet.