Iran presser EU med uran

Irans president Hassan Rouhani under et besøk på atomkraftverket utenfor Bushehr i 2015. Iranske myndigheter har de siste dager varslet opptrapping av aktiviteten ved flere av landets atomanlegg.
Irans president Hassan Rouhani under et besøk på atomkraftverket utenfor Bushehr i 2015. Iranske myndigheter har de siste dager varslet opptrapping av aktiviteten ved flere av landets atomanlegg. Foto: Mohammad Berno / AP

Irans brudd på atomavtalen er ikke et skritt i retning atomvåpen, ifølge ekspert. Avtalebruddene fungerer i stedet som et politisk og økonomisk pressmiddel.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I et underjordisk atomanlegg skal Iran etter planen onsdag begynne å sprøyte urangass inn i 1.044 sentrifuger.

De siste dagene har iranerne også varslet at de tar i bruk nye og mer avanserte sentrifuger i et annet anlegg for å anrike uran.

Visse typer høyanriket uran kan potensielt brukes til å lage atomvåpen. Men det er neppe Irans mål i denne omgang, ifølge flere analytikere.

– Dette er ikke et forsøk på å bevege seg nærmere kjernefysiske våpen, skriver Ellie Geranmayeh i tankesmia European Council on Foreign Relations på Twitter.

Vil selge olje

I stedet tror hun opptrappingen av Irans uran-anriking dreier seg om det iranerne selv har gitt tydelig uttrykk for: At de forsøker å presse europeiske land til å hjelpe dem økonomisk.

Iranske myndigheter har gjentatte ganger bedt EU-land om hjelp til å omgå sanksjonene som USA har innført mot Iran. Et hovedproblem for iranerne er sanksjoner som hindrer dem i å selge olje på verdensmarkedet.

Flere av Irans nye grep for å anrike uran utgjør brudd på den internasjonale avtalen om landets atomprogram.

Men hvis EU-landene hjelper Iran med å omgå USAs sanksjoner, kan avtalebruddene reverseres, ifølge Irans president Hassan Rouhani.

Misnøye med USA

Også Ali Vaez i organisasjonen Crisis Group mener Iran forsøker å legge press på EU-landene Storbritannia, Frankrike og Tyskland, samt Russland og Kina.

Dette var landene som i 2015, sammen med USA, framforhandlet atomavtalen med Iran.

Da president Donald Trump i fjor erklærte at han trakk USA fra avtalen, utløste det stor misnøye hos de andre stormaktene. EU-landene har i prinsippet sagt seg villig til å hjelpe Iran med å omgå de nye økonomiske sanksjonene som Trump har innført.

Men USA er verdens mektigste land, og så langt har ikke europeerne funnet noen løsning som gir Iran mulighet til å selge olje og handle med internasjonale selskaper.

Både Geranmayeh og Vaez tror Irans avtalebrudd også er et forsøk på å presse USA. Iranerne kan ha et håp om at Trump vil fjerne sanksjoner – eller i alle fall ikke innføre flere straffetiltak.

Myndighetene i USA varsler imidlertid at de fortsatt vil legge maksimalt press på Iran. Samtidig beskylder de Iran for å drive med «kjernefysisk utpressing».

Personvernpolicy