Klima-vaktbikkje advarer mot «karbon-boble»

Norge har vært tilknyttet EUs kvotesystem (ETS) gjennom EØS-avtalen siden 2008. Tidligere i år nærmet prisen seg 30 euro per tonn, noe som ifølge bransjen selv har gitt et påslag i strømprisen på 15 øre per kWh her hjemme.

Men miljøorganisasjonen Carbon Market Watch, som spesialiserer seg på klimakvoter, advarer i en fersk rapport mot et omvendt problem.

«Hvis ingenting gjøres, kommer landene fortsatt til å selge utslippskvoter fra kraftverk som ikke lenger er i bruk», advarer de i sin rapport.

Dermed kan prisene på utslipp kollapse, noe som vil være en stor fordel for flyselskaper og industri – men ille for klimaet, mener organisasjonen. Problemet blir spesielt synlig fra 2024.

Rødt vil ta av Oljefondet til å utvikle havvind-industri i Norge

LES SAKEN

– Klimakvotesystemet har nettopp blitt relevant igjen etter ti år, men jobben for EU langt fra over. Å prislegge utslipp er nøkkelen til å fase ut kull. Men det vil ikke gjøre noe annet enn å flytte utslippene over fra kraftverk til luftfart og industri, med mindre overskuddskvotene fjernes fra markedet, sier Gilles Dufranse, politisk rådgiver i Carbon Market Watch, i en pressemelding.

Dermed vil sektorene industri og luftfart få lavere utgifter forbundet med utslippene sine, noe som kan resultere i lavere priser for forbrukere.

Mesteparten fra Tyskland

Til sammen har 12 europeiske land forpliktet seg til å avvikle sine kullkraftverk de nærmeste årene. Tyskland, som er EUs største utslippsland av CO₂ fra kull, har satt 2038 som sluttdato, Spania i 2030, Nederland i 2029, Italia, Storbritannia og Irland i 2025, for å nevne noen.

«Selv om tiltaket er nødvendig, vil det ha betydelig negativ innvirkning på klimasatsingen gjennom å svekke klimakvotesystemet», har organisasjonen kommet fram til.

Syv land er allerede kullfrie, mens ni har enda ikke blitt enige med EU om noen sluttdato.

Likevel, i løpet av 2040 vil «karbonboblen» vokse til 6,2 milliarder tillatelser, opp fra 1,7 milliarder i dag, som er over tre ganger størrelsen på dagens kvotepliktige sektor. Allerede i 2021 vil de øke til 2,2 milliarder.

Grafen viser prisutviklingen på EU-systemets klimakvoter. Prisene kollapset etter finanskrisen, og nå frykter Carbon Market Watch at det skal skje igjen. Foto: Energiogklima.no / Thomson Reuters / Investing.com

Dette kan føre til at prisene kollapser, og det blir altfor billig å forurense. Priser på over 30 euro per tonn anser organisasjonen som nødvendig for at investeringene i fornybar energi skal øke fra dagens nivå.

Langt nede etter finanskrisen

Disse prisene ble oppnådd like før finanskrisen i 2008, men lavere industriproduksjon førte til at de gikk helt ned til under 10 euro per tonn. Det gjorde at EU-kommisjonen iverksatte en mekanisme som barberer bort 24 prosent av overskuddet av klimakvoter hvert år fram mot 2024 og 12 prosent etter det.

Kjernekraftbransjen i EU varsler dyrere strøm

LES SAKEN

Mekanismen, sammen med bedre økonomiske tider, bidro til at prisene på klimakvoter gikk kraftig opp fra begynnelsen av 2018. Men dette blir for puslete i lengden, mener Carbon Market Watch, som frykter lavere priser og at det blir fritt fram for flyselskaper og industri i stedet, etter hvert som kullkraftverkene legger ned.

Derfor vil de at nedlagte kullkraftverk ikke lar seg omgjøre til salgbare klimakvoter og at flere av kvotene til salgs fjernes fra markedet for å holde prisene på klimakvoter høye.

Den lyseblå linjen viser antall klimakvoter tilgjengelige som følge av nedleggelser av kullkraftverk årlig, mens resten er kumulativt (altså lagt sammen år for år) med dagens regime. Foto: Carbon Market Watch