Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
– Konsekvensene er potensielt store. USAs makt kan bli svekket.
Det sa professor emeritus i oljeøkonomi, Øystein Norgen til ABC Nyheter da vi meldte at Rosneft snur ryggen til dollar og vil handle olje og gass med euro eller kinesiske yuan heretter.
Hvordan reagerer EU-kommisjonen på nyheten om at den russiske peroleumsgiganten heretter foretrekker euro framfor dollar?
– Å utvide bruken av euro i internasjonal energihandel kan skape fordeler gjennom diversifisering og konkurranse for EU og for ikke-euroland og deres næringsliv, svarer en talsperson på spørsmål fra ABC Nyheter.
– Således noterer Kommisjonen seg Rosnefts ønske, legger vedkommende til.
EU-kommisjonens talspersoner opererer ikke med navn.
Rosnefts utspill passer også som hånd i hanske for et initiativ EU-kommisjonen presenterte 5. desember i fjor om å styrke euroens rolle i det internasjonale finanssystemet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenØnsket om å bryte dollarens tilnærmede monopol i internasjonal handel er blitt skjerpet som følge av Trump-regimets omfattende bruk av ensidige sanksjoner.
I og med det internasjonale finanssystemets avhengighet av dollar og USAs betalingssystemer, rammes ikke bare land som Iran.
Andre land og deres næringsliv blir presset til å føye seg etter USAs ensidige sanksjoner. Det gjelder også EU, som når det gjelder energi er verdens største importør.
EUs maktesløshet er som Norges for eksempel i forholdet til Iran:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNorge, EU og de fleste land ønsker å opprettholde atomavtalen med Iran, som USA har sagt opp. Men USAs sanksjoner har tvunget EU og Norge til å bryte sin del av avtalen ved ikke å åpne for handel med Iran.
For selskaper som bryter USAs sanksjoner mot Iran, risikerer å bli trukket for amerikanske domstoler og bli kastet ut av internasjonale betalingssystemer.
Kommisjonen oppfordrer medlemsstatene til å bruke euroen i større grad ved innkjøp i strategiske sektorer.
Bruken av dollar på sentrale strategiske markeder, og til og med seg i mellom, utsetter ifølge initiativet europeiske virksomheter for både valuta- og politisk risiko.
Kommisjonen oppfordrer derfor til økt bruk av euro ved internasjonale energiavtaler.
«Dette vil gi europeiske virksomheter mulighet til å trekke fordeler av større autonomi og finansiere seg selv med minsket risiko for rettslige inngrep fra tredjelands domstolers side.», skriver Kommisjonen.
Også russiske Rosneft blir nå truet av USA, denne gang for handel med venezuelansk olje:
Øystein Noreng mener USAs utvidede sanksjoner som rammer også tredjelands næringsliv, er med på å undergrave dollarens internasjonale rolle.
– Verdens etterspørsel etter dollar i handelskontrakter er så stor, at det er dette som tillater USA å bygge opp stadig større underskudd på handelsbalansen og betalingsbalansen, sier den erfarne oljeøkonomen.
Skulle EU begynne å kjøpe olje i euro, vil det svi for sanksjonsmakeren Donald Trump. Omfanget av EUs import av råolje og produkter av olje og gass til Europa
tilsvarte i 2017 nesten halvparten av USAs betalingsunderskudd.
– Men nå utfordres dollarens hegemoni i oljehandel av to land: Kina – og USA selv, framholder Noreng.
