– Ikke brannsjefens «konebil»Denne brannbilen ble en halv mill dyrere på ett år

Hva gjør en brannbil til nettopp en brannbil. Skatteetaten har det siste året gått flere runder med forskjellige brannvesen når de har søkt om fritak fra engangsavgiften. I enkelte tilfeller har brannvesenets representanter følt seg mistenkeliggjort av skattevesenets folk.

De som vurderer om bilen skal koste den kommunale tjenesten 1,2 millioner eller 700.000 kroner jobber med skatt, og skal ta stilling til om bilen oppfyller de krav direktoratet for samfunnssikkerhet stiller. Dette gir noen underlige utslag.

Det siste halvannet året har skattemyndighetene strammet grepet om brannvesenet. Tidligere, mener de, er enkelte lette brannbiler også blitt benyttet til private formål.

Bakgrunn : Mener brannbiler burde være fritatt engangsavgiften

Dessuten er prosedyrene endret. Tidligere kunne det lokale brannvesenet søke skattemyndighetene om fritak fra engangsavgiften på forhånd. Nå må de vente til bilen er ferdigstilt hos ombygger og godkjent av Biltilsynet som utrykningskjøretøy. For noen har det bydd på en ekstraregning på over en halv million kroner. Og i noen få tilfeller har ikke det lokale brannvesenet hatt råd til å hente ut bilen.

Tidligere denne uken kunne ABC Nyheter fortelle om justispolitisk talsperson Jenny Klinge i Senterpartiet, som stilte spørsmål til finansminister Siv Jensen om brannbiler som ikke fritas fra engangsavgiften. Hun ville vite hvorfor kjøretøy ment til utrykning ikke fikk fritak fra engangsavgiften.

Jensen svarte med at de har bedt om en gjennomgang og tydeligere retningslinjer fra Skattedirektoratet.

Mye tyder på at det er et behov for det.

Har du sett? Her kan du kjøpe din egen brannbil

– Hadde ikke en halv million

31. juli fikk Drangedal brannvesen endelig sin røykdykkerbil. Da hadde bilen i et par uker stått hos Egenes Brannteknikk i Flekkefjord hvor den ble tilpasset kravene fra direktoratet. I Drangedal hadde de gledet seg til at bilparken skulle rustes betraktelig opp. Men da bilen stod ferdig, og regningen gjøres opp, viste det seg at prisen ble nesten en halv million kroner mer enn ventet. Skatteetaten ville ikke gi bilen fritak fra engangsavgiften.

Bare noen uker tidligere skrev lokalavisen Avisen Agder at brannbilen ble «stanset» av Skatteetaten. De mente dette ikke var en brannbil og at den derfor måtte koste en halv million kroner mer enn brannvesenet i Drangedal hadde ventet.

– Jeg hadde ikke den halve millionen, forteller brannsjef Bård Bråten i Drangedal kommune til ABC Nyheter.

De klagde på vedtaket med hjelp fra Egenes Brannteknikk og fikk omgjort vedtaket. Før konklusjonen forelå spekulerte skattevesenet i hvordan bilen skulle benyttes. Det ble vist til tilsvarende biler hos andre brannvesen som av folk fra skattevesenet ble karakterisert som en «konebil».

– Noen har tydeligvis jukset med dette og bedratt systemet, og det er ille for oss andre. Men dette er ikke brannsjefens «konebil». Det virker som om skatteetaten ikke forstår betydningen av et skikkelig kjøretøy. Fordi enkelte bruker slike til å kjøre ungene til barnehagen av og til, betyr jo ikke at det er en «konebil», men det er ikke aktuelt hos oss. Da er bilen i hvert fall i beredskap, sier Bråten og forklarer at brannvesenet i Drangedal, som består av totalt 20 mannskaper, har hjemmevakter. Altså gjøres det av og til private ærend med slike biler. Den kunne stått igjen, men da ville ikke røykdykkerbilen vært i beredskap. Det er dessuten heller ikke snakk om en daglig ordning.

I Drangedal hadde de 25 skogbranner på fem døgn i fjor sommer. Da må utstyret være i orden og i beredskap.

– Hvilke tanker gjør du deg om at bilen først kan godkjennes av skatteetaten når den er ferdig bygd?

– Det er litt rart, og hadde vært ålreit om det var definert på forhånd. Slik at vi ikke får en overraskende regning i etterkant.

Den nye bilen løfter brannvesenet i Drangedal. Fra før av har de en brannbil og en tankbil. Førstnevnte er over 20 år og må byttes ut.

– Vi har aldri hatt så moderne redskap som dette. Det er fantastisk.

Fikk avslag

Hos brannvesenet i Kristiansand fikk de nylig en spesialbygd innsatslederbil levert. En bil av samme type som Drangedal har fått. Men bilen som skal benyttes i sørlandsbyen har ikke montert slukkeanlegg. Og dermed ble regningen en halv million kroner dyrere.

– Det er veldig klart at vi ikke hadde regnet med dette. For bilen som erstattes er mindre ombygd enn det vi kjøpte. Så vi forventet at vi ville få avgiftslette siden vi fikk det på den forrige, forteller brannsjef Jan Røilid i Kristiansandregionen Brann og Redning.

Hadde han visst det, ville de gjort det annerledes. Da ville man trolig kjøpt en varebil og bygget om denne selv for å holde kostnadene nede, men man ville da fått en mindre funksjonell bil.

– Vi ville ikke ha investert i en bil til 1,2 millioner kroner med det behovet vi hadde. Da ville vi funnet et annet konsept. Det er ingen forutsigbarhet og det gjør budsjettjobben vanskelig. De har strammet inn og signalene i det siste har vært at det vil bli enda vanskeligere å få gjennom avgiftslette.

Ber om nye regler

– Departement synes det er blitt for strengt etter at Skatteetaten lagde nytt rundskriv om når kjøretøyet er brannbil eller ei, sier statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet til ABC Nyheter. Det handler altså om når kjøretøyet slipper engangsavgift eller ei. Næsje viser til at det har vært forskjellig praksis ved de forskjellige skattekontorene, og at dette har etaten tatt tak i.

– Det er fint med lik praksis, men det er blitt strengere. Særlig ved kontorene som har hatt en mild praksis.

Statssekretæren viser videre til at brannbilene blir stadig mer moderne, og utstyret lettere. Det mener han ikke skal føre til at brannvesenet, som har bestilt

Hans Olav Lahlum ber om å få betale 100.000 mer i skatt

LES SAKEN

bilen, skal straffes. Snarere skal også biler, som av Skatteetaten blir veiet og funnet for lette, ha fritak fra avgiften.

– Så lenge kjøretøyene har spesialutrustning, og bilen er egnet til og driver med utrykning, skal de ha fritak for engangsavgift slik Stortinget har bestemt.

Næsje viser videre til at departementet ba Skatteetaten om å gå gjennom vurderingene sine i mars.

– Siden er de fleste kjøretøyene det har vært tvil om blitt godkjent. Det står tre eller fire kjøretøy ved forskjellige steder som det er usikkerhet rundt. Jeg legger til grunn at disse vurderes som utrykningskjøretøy og slipper engangsavgift, sier han.

– Galskap

Direktør Stein Egenes i Egenes Brannteknikk reagerer på kommentaren fra statssekretær Næsje om at det er 3-4 kjøretøy som venter på godkjenning. Han forteller at bare i Flekkefjord er det biler verdt 20 millioner som er under bygging eller er ferdig, som først skal godkjennes av Biltilsynet før skattevesenet tar over.

Når de sier det, så er det fordi det ikke er søkt om ennå, for de kan ikke søke før bilen er bygd.

Egenes forteller at bilene de bygger om, og blir stående som produsent av, er enkeltgodkjent hos myndighetene. Han stiller spørsmål ved definisjonene

skattemyndighetene stiller, og vurderingene de legger til grunn. Blant annet at slukkeanlegget skal være fastmontert. Egenes påpeker at bilene de leverer er spesialutrustet til formålet, og godkjent sådan. I vurderingene fra myndighetene synes det å ligge en mistanke om at bilene brukes som «konebiler».

– Skatteetaten gjorde en presisering for å unngå biler som var på grensen, og så har de hengt seg opp i dette. Dermed blir hele systemet straffet for det, sier han til ABC Nyheter.

Han forteller at det er heller ikke bare avgiften som er problemet etter at etaten strammet til, i tillegg kommer forutsigbarheten. Før 2017 søkte brannvesenet på forhånd, uten å ha en konkret bil for hånden, og fikk til svar at om den hadde slikt og sånt utstyr, ville denne bli godkjent. I dag må bilene bygges ferdig og godkjennes av biltilsynet før det vurderes om engangsavgiften må betales.

– Galskapen ligger i at det er ingen forutsigbarhet. Det er en uholdbar situasjon. Dette er noe skattevesenet bare endret over natten. Før visste man at hvis man gjorde sånn og sånn, så gikk det greit.