Regjeringen pøser på med enda mer oljepenger

Regjeringen bruker så mye oljepenger i revidert nasjonalbudsjett at man skulle tro det var økonomisk krise i Norge, mener DNBs sjeføkonom.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen bruker 238 milliarder kroner av oljefondet – 7 milliarder mer enn i statsbudsjettet for i år. Og det til tross for at farten og optimismen i norsk økonomi har tatt seg opp til et nivå som er det høyeste siden oljeprisene stupte i 2014.

Det fører til at revidert nasjonalbudsjett regnes som kraftig ekspansivt, og har en påvirkning på økonomien som eksperter, analytikere og kommentatorer trodde var forbeholdt krisetider – som under finanskrisen og oljekrisen.

Men vi er ikke i noen økonomisk nedtur, snarere har regjeringen økt sine vekstanslag, påpeker sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets overfor NTB.

– På kort sikt vil dette fyre ytterligere opp norsk økonomi, som allerede går veldig godt. På lengre sikt vil det føre til at det økonomiske handlingsrommet blir mindre, og det i en situasjon hvor vi vil ha store utgifter til eldre og helse om bare noen få tiår, påpeker hun.

– Det er derfor vi ser at ungdomspartiene jevnt over hele linjen nå ber moderpartiene moderere seg og ikke bruke opp alt nå. Det hadde vært et godt tidspunkt å stramme inn nå, sier Haugland.

Skulle stramme: Finansministeren varsler strammere budsjett

Kraftig ekspansivt

Den økte pengebruken bidrar til å gi budsjettet en offensiv vekstimpuls – hvordan den offentlige pengebruken bidrar til å skape fart og vekst i økonomien – på 0,5 prosent. Regjeringen venter at BNP for Fastlands-Norge skal vokse med 2,7 prosent i år og 2,5 prosent neste år. Det er høyere enn den langsiktige trenden.

Fakta om nøkkeltall i revidert nasjonalbudsjett for 2019

Anslagene gitt i forslag til statsbudsjett i fjor høst satt i parentes.

* Foreslått oljepengebruk i 2019 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 238,1 milliarder kroner (231,2)

Uttaksprosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,9 (2,7)

* Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 0,5 (0,0)

* Veksten i sysselsettingen: Forventet opp 1,4 prosent i 2019 (1,3).

* Forventede ledighetstall i 2019 (AKU): 3,7 (3,7) prosent av arbeidsstyrken.

* Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): Forventet prosentvis volumøkning: 2,7 (1,3) prosent neste år.

De positive utsiktene for norsk økonomi gjenspeiler seg også i den forventede utviklingen på arbeidsmarkedet. Ledigheten er ventet å synke ytterligere i år, til 3,7 prosent, mens sysselsettingsveksten faller fra 1,5 prosent til 1,4 prosent.

– Samlet impuls 2018/19 går likevel fra svak brems til svak gass. Som regjeringen godt vet, er dette unødvendig når økonomien vokser over normal marsjfart og pengene behøves senere, skriver NHOs sjeføkonom Øystein Dørum på Twitter.

Reaksjon: Sjeføkonom skuffet og overrasket over regjeringens oljepengebruk

Jensen: – Nøytralt samlet sett

Finansminister Siv Jensen gikk i rette med kritikerne da hun holdt pressekonferanse om revidert budsjett tirsdag formiddag, og ba dem lese grundig analysene og vurderingene som ligger til grunn for finanspolitikken.

– Det er ingen god idé å stirre seg blind på budsjettimpulsen alene, sa Jensen og argumenterte for at det av og til er fornuftig å se på budsjettpolitikken i et toårsperspektiv, som hun hevder også Stoltenberg-regjeringen gjorde i 2012 og 2013.

– Det er ikke fordi vi gir mer gass i år, men fordi vi brukte mindre penger i fjor at budsjettimpulsen er positiv. Sett samlet for 2018 og 2019 er impulsen tilnærmet nøytral, sa hun.

Reduserte inntekter, først og fremst som følge av økt andel elbiler og senere salg av klimakvoter, samt uforutsette utgifter, blant annet knyttet til Helge Ingstad-forliset, er grunnen til at regjeringen faser inn mer oljepenger i år.

Oversikt: Lekkasjer fra revidert nasjonalbudsjett

DNB: Skulle vært nøytralt

– Første test på økonomisk ansvarlighet etter at regjeringen ble utvidet, og det ble som ventet: Norsk økonomi går godt, derfor pøser regjeringen på med enda mer oljepenger. Dere får stemme på dem, dere som gidder, skriver politisk kommentator Jan Arild Snoen i Minerva på Twitter.

Budsjettforslaget blir trolig vedtatt slik det er lagt fram, i og med at Solberg-regjeringen har flertall i Stortinget. Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets mener budsjettet reder grunnen for ytterligere to renteøkninger i år – i juni og i september.

– Et nøytralt budsjett ville vært å foretrekke framfor enn et ekspansivt budsjett, skriver Aamdal i en kort kommentar til budsjettforslaget.

Dårlige meningsmålinger

Samtidig som statsrådene har strødd om seg med millioner av budsjettkroner, har statsminister Erna Solberg (H) den siste tiden hatt grunn til å bekymre seg over meningsmålingene.

Selv om regjeringen nå har flertall i Stortinget, hadde det blitt klart flertall for regjeringsskifte om det var stortingsvalg i dag, ifølge en rekke meningsmålinger.

Småpartiene KrF og Venstre vaker rundt sperregrensen, og ikke siden 2015 har Høyre hatt lavere oppslutning enn på målingen gjort av Kantar TNS for TV 2 før helgen, med 21 prosent.

Frp har også hatt blytunge meningsmålinger helt ned på 10-tallet denne våren. På partiets landsmøte på Gardermoen brukte Frp-leder Siv Jensen nettopp en budsjettlekkasje om nedbygging av bomstasjoner til å lette på stemningen og til å markere Frp som et anti-bompengeparti før kommunevalget til høsten.

Samleside: Alt om revidert nasjonalbudsjett

Personvernpolicy