Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Under partiets landsmøte nylig vedtok delegatene et helt nytt utenriks- og utviklingspolitisk program. I det nye programmet – også kalt en «storresolusjon» – går partiet blant annet inn for at Norge skal «prioritere samarbeid med utviklingsland som har ledere med politisk vilje til å gjennomføre reelle forbedringer for sine innbyggere».
Tetzschner, som er nestleder i Stortingets utenrikskomité, var likevel blant dem som ønsket å gå enda lenger. Oslo Høyre og Tetzschner ønsket å føye til en formulering som også tydeliggjorde krav til ledere om rettsstatsprinsipper og universelle menneskerettigheter. Dette ble imidlertid stemt ned.
– Vi hadde ønsket en sterkere formulering. Om vi hadde fått det – om å sikre alminnelige rettsstatsprinsipper og respektere menneskerettighetene – ville det også vært en sterkere føring i forhold til å velge mellom ulike partnere når man står der og skal prioritere, sier Tetzschner til Bistandsaktuelt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også : Givervaner: 8 av 10 nordmenn gir
Den erfarne Høyre-politikeren påpeker at det norske bistandsbudsjettet er stort (om lag 37,8 mrd. kroner, red.anm.) og at politikerne må kunne stå inne for hvordan skattebetalernes penger brukes.
– Det sliter på bistandens legitimitet om norske skattekroner indirekte understøtter regimer som ikke viser utvikling i retning av å respektere grunnleggende menneskerettigheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan mener at velgerne i framtida i enda større grad vil kreve at deres penger fremmer de verdiene som åpne samfunn har – også gjennom bistanden.
– Har Norge bistandssamarbeid med «feil» land, og er dette en hovedgrunn til at bistand tidvis ikke gir god nok utviklingseffekt?
– Ja, det er nok flere land vi ikke burde samarbeide med, uten at jeg vil konkretisere. Samtidig er det viktig å påpeke at Norge i nyere tid har justert politikken slik at den delen av bistanden som går på direkte budsjettstøtte er vesentlig redusert, sier Tetzschner.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også : Nordmenn gir millioner til syklon-ofrene – professor applauderer
(Saken fortsetter under)
Høyres stortingsrepresentant Vetle Wang Soleim ledet arbeidet med å utarbeide Høyres nye utenrikspolitiske plattform: Utenrikspolitikk med muligheter for Norge.
Soleim er fornøyd med at den opprinnelige teksten ble stående.
– Oslo Høyre ønsket en formulering om at alle grunnleggende menneskerettigheter må være på plass. Det er ikke mange av Norges samarbeidsland som er i den kategorien, og en slik formulering stiller altfor høye krav til hva landene skal ha oppnådd før man inngår et samarbeid. Jeg mener man må stille seg spørsmål om hva som kommer først: Behovene som gjør at man velger å gi bistand, eller prinsippene. Formuleringen som ble stemt frem er litt mindre spiss. Det tror jeg er bra, for det gir oss rom til å støtte opp under positive krefter selv om ikke alt er slik vi ønsker, sier Wang Soleim til Bistandsaktuelt.
Artikkelen fortsetter under annonsenGranavolden-erklæringen, de fire partienes regjeringsgrunnlag, sier på sin side at Norge skal stille tydelige krav til land som mottar norsk bistand om fremgang innen demokrati, sivilsamfunn, antikorrupsjon, liberale rettsstatsprinsipper, tros-, livssyns- og ytringsfrihet og likestilling.
Blant vedtakene på Høyres landsmøte (15.-17. mars) var også at partiet ville «videreføre et høyt nivå på norsk bistand» og at «Norge skal ha en ledende rolle i det humanitære arbeidet».
Det heter seg også at Norge bør «etablere en resultatportal for norsk bistand, slik at måloppnåelsen i utviklingspolitikken blir offentlig og tilgjengelig», i tillegg til en rekke andre vedtak.
Denne saken ble først publisert på Bistandsaktuelt.no.
