Kampen mot korrupsjon går dårligere

Norge faller riktig nok kun ett poeng, fra 85 poeng i 2017 til 84 poeng i fjor, men det er nok til å gå ned fra en delt tredjeplass til sjuendeplass.

Best i klassen er Danmark med 88 poeng. New Zealand ligger hakk i hæl med 87 poeng. Deretter følger Finland, Singapore, Sverige og Sveits, alle med 85 poeng.

USA mister fire poeng og får nå 71 poeng av 100 mulige. Landet faller dermed utenfor topp 20-listen for første gang siden 2011.

Somalia havner med 10 poeng på 180. plass og er nok en gang landet som gjør det dårligst i verden, under Jemen, Sør-Sudan og Syria. Kriserammede Venezuela får 18 poeng, nok til en 168. plass.

Berlin-baserte Transparency International trekker fram utviklingen i Tyrkia og Ungarn. Begge land faller. Årsaken er svekket demokrati og mindre handlefrihet for sivilsamfunnet og uavhengige medier.

Indeksen består av informasjon innhentet fra 13 undersøkelser og ekspertvurderinger, blant dem Verdensbanken og Verdens økonomiske forum.

Jensen-saken

Over to tredeler av de 180 landene på listen får mindre enn 50 poeng, og har en gjennomsnittssum på 43 poeng.

Siden 2012 har kun 20 land klart å bedre poengsummen betraktelig, blant dem Argentina og Elfenbenskysten. 16 land har gått motsatt vei i samme periode og gjort det betraktelig dårligere, blant dem Australia, Chile og Malta.

Generalsekretær i den norske avdelingen av Transparency International, Guro Slettemark, mener oppmerksomhet rundt noen få saker kan være nok til at Norge kommer dårligere ut. Hun viser til Eirik Jensen-saken.

– Dette er en sak som har hatt mye medieoppmerksomhet og som bidrar til å gjøre oss mer årvåkne for at korrupsjon skjer også i Norge, sier Slettemark til NRK.

Hun trekker også fram en stor korrupsjonssak om byggesaksbehandling i Drammen kommune.

Norge burde ha hatt en nasjonal kartlegging, mener hun.

– Dette er noe som krever kontinuerlig innsats fra alle samfunnssektorer. De er ikke noe som er gjort på én gang for alltid. I tillegg kunne det vært en idé å gjøre som de gjør i Storbritannia og gjennomføre en nasjonal trusselvurdering, sier Slettemark.

Demokrati-krise

Den manglende evnen til å kontrollere og bekjempe korrupsjon bidrar til en demokrati-krise verden rundt, viser analysen fra Transparency International (TI). Analysen er blant annet basert på kryssreferanser mot globale demokrati-data og viser at det er sammenheng mellom korrupsjon og demokratienes helse.

– Mange demokratiske institusjoner trues verden rundt, ofte av ledere med autoritære eller populistiske tendenser. Vi må gjøre mer for å styrke maktfordelingsprinsippet og beskytte borgernes rettigheter, sier TIs administrerende direktør Patricia Moreira.

– Korrupsjonen gnager på demokratiet og skaper en ond sirkel der korrupsjon undergraver demokratiske institusjoner, som igjen fører til at svekkede institusjoner blir i mindre stand til å kontrollere korrupsjon, sier hun.

Brasil

Brasil får 35 poeng, et fall på to poeng fra 2017 til i fjor. Det er landets laveste poengsum på sju år. Brasils nye president Jair Bolsonaro lover å bekjempe korrupsjon. Samtidig sier han at han kommer til å styre landet med hard hånd, noe enkelte frykter kan true demokratiske fremskritt som er gjort i landet.

– Våre undersøkelser viser en klar forbindelse mellom et sunt demokrati og evnen til å bekjempe korrupsjon i offentlig sektor, sier Delia Ferreira Rubio, som sitter i TIs styre.