Tiårets beste investeringer

Tiåret vi nå er inne i, er unikt.

Alt har tilsynelatende gått oppover.

På den andre siden av dammen har den amerikanske Dow Jones-indeksen mer enn doblet seg i verdi. Tar man S&P-indeksen målt i kroner og inkluderer utbytte, er avkastningen over 300 prosent.

Her hjemme har Oslo Børs også omtrent doblet seg, selv etter en bratt nedtur fra toppnivået på 946 poeng 25. september i år.

Teknologi, biotek, servicenæringer, handel og ­eiendom har tikket oppover, for å nevne noe.

Noen unntak er det selvsagt. Her hjemme har vi fått merke at oljeprisen kan gå både oppover og ­nedover.

Les også: Dette tror Fredriksen om 2019

«Lett å tjene penger» dette tiåret

Ved inngangen til 2010 skrev aviser som denne om eksperter som omtalte tidene vi da forlot som «et tapt tiår i aksjemarkedet». Det startet med aksjehaussing og it-boblen i 2000. Og da tiåret nærmet seg slutten, opplevde mange en utradering av finansielle verdier. Den trofaste spareren i aksjefond kunne fort oppleve at tiåret ikke ga noen avkastning.

Du skal ha rotet det godt til for å oppleve det samme i inneværende decennium. Nå er riktignok ikke dette tiåret helt over. Det er fortsatt et år igjen.

Det har vært «lett å tjene penger» dette tiåret, ­mener Robert Næss, ifølge Finansavisen, som er investeringsdirektør i Nordea Asset Management.

Nesten alt har gått bra. Hvis du har satt pengene i banken og betalt skatt på renteinntekter og formue, har du ikke fått noe betalt. Hvis du derimot har investert, har du høyst sannsynlig gjort det godt. «Om du har valgt norske aksjer, globale aksjer, amerikanske aksjer, aksjer i Japan eller aksjer i Europa, har indeksene gitt solid avkastning. Selv rentefond har gitt hyggelig avkastning», ­oppsummerer Næss.

Foto: Finansavisen

Over 1600 prosent avkastning på laks

Når han skal utpeke tiårets rakett er han ikke i tvil om hva det er. Den er norsk og den kommer fra havet. Oppdrett er ikke bare en vinner på Oslo Børs, det er en sektor som globalt sett slår nesten alt. Dra verden rundt. Ta enhver sektor eller bransje. Finner du noe som kan slå norsk oppdrett?

Roger Berntsen mener vi ikke kan være i tvil om hva som er tiårets investering: lakseaksjer på Oslo Børs. Foto: Ole Christian Rønning

Den dårligste av aksjene – Marine Harvest (snart MOWI) – har gitt en avkastning på formidable 752 prosent. Salmar har gitt 1.351 prosent avkastning.

Han får støtte av analysesjef Roger Berntsen i Netfonds som også velger seg nettopp sjømatsektoren i Norge. Han påpeker at lakseaksjene har hatt en eventyrlig utvikling på Oslo Børs siden 2009. Flere av selskapene er faktisk i ferd med å etablere seg blant de aller største på Oslo Børs.

«Verdiutviklingen er forankret i substans, det vil si reell inntjening. Gitt de underliggende etterspørselsimpulsene for atlantisk laks globalt, kan det tenkes at denne næringen vil fremstå som en eventyrlig investering de neste ti årene også», spår Berntsen.

Han understreker at han forvalter aksjeporteføljene i Netfonds Xtra­serien, som alle er investert i lakse­selskaper.

Men hvilken er den beste? Bakkafrost, ­påpeker Næss og regner ut at den er opp 1.690 prosent siden den kom på børs i 2010.

Equinor på topp: Investerer mest i Europa

Slår selv teknologi-gigantene

I etterpåklokskapens krystallklare lys er det lett å tenke at selvsagt er sjømat en solid sektor. Men det var ikke like åpenbart å tenke slik i 2010. Reprising kommer alltid av en grunn.

2000-tallet var på alle måter et tapt tiår for oppdrettsbransjen. Det startet med eventyret om Pan Fish, en rakett på Oslo Børs som senere kollapset og gikk over ende. I perioden fra 2003 til 2009 lå lakseprisen rundt 25 kroner pr. kilo og aksjekursen i Marine Harvest (videreføringen av Pan Fish) beveget seg knapt. Det gikk mange år før investorene ville røre laksen igjen.

Hvor unik avkastningen er i det norske sjømateventyret forstår vi først når vi sammenligner med vår tids klart største investeringes-fenomen: Teknologilokomotivene som omtales som FAANG (Facebook, Apple, Amazon, Netflix and Google).

«Bakkafrost slår selv Amazon, Google, Facebook, Apple, Tencent, Baidu og Alibaba», påpeker Næss.

Les også: 30-doblet pengene på 16 år

Tiårets investeringshistorie: Skiferrevolusjonen

Investor Lars Brandeggen lanserte børsforumet Xtrainvestor i 2010, og traff dermed den kommende oppgangen. Brandeggen følger aksjemarkedet tett og er ikke i tvil om hva han anser som tiårets investeringshistorie:

– De som traff på revolusjonen innen skiferolje gjorde noen av tiårets beste investeringer, sier Brandeggen til Finansavisen.

Han snakker altså om den utrolige utviklingen i USAs produksjon av olje på egen landjord.

USA slet lenge med en fallende oljeproduksjon. Det var eksportforbud på olje, og lovgivningen innebar at tankbåter bygget utenlands ikke kunne frakte olje mellom havner i USA. Det er dette som er den, i perioder, mye omtalte Jones Act. Det hadde vært lite nybygging i dette markedet fordi det ikke var så mye olje å transportere.

Så kom skiferrevolusjonen og en plutselig økning i USAs oljeproduksjon. Noen måtte frakte all oljen.

Her hjemme fikk vi oppleve revolusjonen gjennom to bortgjemte knøtteselskaper på Oslo Børs.

American Shipping Company hadde ti tankbåter som fraktet olje innad i USA. Med amerikanskbygde båter drev de under Jones Act. Selskapet satt på en nyere flåte av skip samtidig som det var få ordre inne på nye skip. I tillegg hadde selskapet solid gearing. Da markedet skjønte hva som var i ferd med å skje, steg aksjekursen fra under 1 kroner til over 40 kroner på drøye ett år.

Les også: Skiskytterstjerne håver inn på aksjemarkedet

Lars Brandeggen drar frem en glemt rakett: American Shipping Company. Aksjen gikk fra 1 krone til over 40 kroner på litt over ett år. Foto: Mette Brandt

Eventyrlig redningsaksjon

Det var også et annet selskap som fikk være med på festen: Aker Philadelphia Shipyard. ­Selskapet var børsnotert med Aker som majoritetseier. I en pressemelding gjengitt i Finansavisen i 2010, fortalte selskapet at ledelsen ikke kunne garantere videre drift året etter dersom det ikke kom inn nye ordrer. På Oslo Børs ble selskapet nærmest priset som om det skulle gå konkurs.

Oppgaven med å redde verftet ga hovedeier Kjell Inge Røkkes like godt til sin sønn Kristian Monsen Røkke. Som et rent veddemål valgte de å bygge to produkttankskip på spekulasjon. Og hvilken timing! Plutselig ble det stort behov for amerikanskbygde skip.

Fra en aksjekurs på under 4 kroner i midten av 2012 steg aksjen til nærmere 200 kroner halv­annet år senere.

Som vanlig gikk de fleste glipp av oppgangen. Lars Brandeggen har sett nærmere på aksjen.

– Det skjedde ikke ett eneste innsidekjøp av noen fra lave nivåer og oppover. Faktisk var det kun ett innsidesalg på lavt nivå i Philly Shipyard etter at oppgangen startet. Med manglende innsidekjøp, spesielle lovregler og en shale-revolusjon ingen skjønte omfanget av, er det kanskje ikke så rart at omtrent alle gikk glipp av større gevinster her. De som senere hevdet at de hadde sett shale-revolusjonen komme, så vi heller ikke noe til på aksjonærlistene under oppgangen, påpeker Brandeggen.

– Alle tiår har sine bobler og eksesser, forteller Stig Myrseth. Han har selv nettopp forsøk å fange én. Han kastet seg inn i markedet for kryptovaluta, som sjef for Kryptovault, men myndighetenes krav om elavgift ved mining gjorde at forretningsmodellen ikke lenger var lønnsom. Nå har han kjøpt tilbake sin gamle baby, Dovre Forvaltning.

Analytiker: – Det er mye som er billig

Selv med nedtur er bitcoin en vinner

Stig Myrseth mener kryptovaluta fortsatt står seg i et langsiktig perspektiv. Selv om Bitcoin er ned 80 prosent siden toppen, er kursen likevel 50.000-doblet siden starten. Foto: Ivan Kverme

Myrseth kjenner sin finanshistorie: På 1960-tallet var det nifty fifty-aksjene på Wall Street som drev markedet. «Nifty fifty» var ideen om at alle kunne bli rike ved å eie de 50 største og mest solide selskapene på Wall Street. På 1970-tallet var det gull og sølv som tok av. På 1980-tallet japanske aksjer og eiendom, på 1990-tallet dotcom og 2000-tallet den amerikanske eiendomsboblen.

Nå mener han inneværende tiår minner mye om 1990-tallet. Teknologi-aksjer representert ved FAANG-aksjene har vært de store vinnerne, og det er langt fra sikkert at festen er over. Det mest ekstreme utslaget av teknologi-festen har dog funnet sted i kryptovalutamarkedet. Selv etter årets kursmassakre, er den samlede verdien av alle kryptovalutaer på 145 milliarder dollar.

Selv om bitcoin er ned 80 prosent siden toppen, har kursen likevel 50.000-doblet seg dette tiåret. Myrseth peker på en finurlig historie. Det første pizza-kjøpet betalt med bitcoin skjedde i 2010, og kostnaden den gang var 10.000 bitcoin.

– Han som kjøpte den pizzaen har nok fortsatt blandede følelser over handelen, sier Myrseth.

Les også: DNB-kunder lurt til å investere i kryptovaluta

Oslo-seieren

Han påpeker at oljenasjonen Norge bare i ­begrenset har grad fått glede av tekno- og kryptofesten. Men det finnes flere tiårsraketter på Oslo Børs påpeker forvalteren. Bank Norwegian er et eksempel på et selskap som har hatt en eventyrlig utvikling dette tiåret som Norges første heldigitale bank, som har spilt på nordmenns umettelige låneappetitt. Banken har hatt 40 ­prosent egenkapitalavkastning nesten hvert eneste år siden oppstart, ifølge Myrseth. Med rentes-rente-effekt blir det fort aksjonærverdier av slikt.

«Alle» går glipp av superinvesteringer. Men det finnes ett unntak, påpeker Robert Næss. En belånt bolig i hovedstaden har de seneste årene vært en fantastisk investering Foto: Ivan Kverme/Finansavisen

De fleste har gått glipp av oppgangen både i lakseaksjer, kryptovaluta og alle andre kuler. Men mange nordmenn har, frivillig eller ufrivillig, overvekt i en av de aller beste investeringene som er å oppdrive. Kjøpte du eiendom i 2010 har du hatt en eventyrlig reise. Og særlig eiendom i Oslo.

Det er igjen Robert Næss som kjører dette regnestykket for oss. Anta at du kjøpte en bolig i Oslo med 80 prosent belåning i 2010. Vel, da har egenkapitalavkastningen vært 430 prosent i perioden. Det slår det meste. Selv den verste indeksen i Norge, småhus i Stavanger, har gått i pluss, påpeker han.

Les også: Forventer vekst i boligmarkedet etter svak desember

Fremgang for blockchain

Når historien om 2010-tallet en gang skal skrives, mener Peter Warren at det er ny teknologi det vil handle om. Selskaper som kan gjøre noe innen distributed ledger technology (DLT), ­populært kalt blockchain. Store, norske selskaper ­benytter allerede slik teknologi, påpeker Warren, og nevner Equinor som et eksempel.

«Internasjonalt er store handler av råolje, forsikringsavtaler, obligasjonsemisjoner, fraktavtaler og slutninger av skip allerede blitt gjort over Blockchain», skriver Warren.

Støyen som har omkranset nedgangen i digitale valutaer har vært så høy at den overdøver fremgangen som er gjort innenfor DLT. Nå er det bare å komme seg i posisjon mener Warren, som opplyser at han selv har eksponert seg gjennom et utenlandsk VC-fond.

Og om han får rett blir han en av få som traff en ­superinvestering.

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.