Meny

Sirkulær resirkulering av kunnskapsløshet eller gjenvinning av fagkompetanse?

Foto: Næringspolitikk.no
Stemmer: Torbjørn Leidal
Redaktør for Næringspolitikk.no og daglig leder i kommunikasjonsselskapet Hodene AS

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Sirkulær økonomi er ikke noe nytt, bare et fancy ord for gjenbruk.

Mens venstreledelsen reparerer forholdet mellom partileder Trine Skei Grande og finanspolitisk talsmann Abid Raja, arrangerte stortingsgruppen seminar om sirkulær økonomi i Stortinget tirsdag formiddag.

Les også: Raja noterte fra Skei Grandes utskjelling

Statssekretær Atle Hamar innledet for de vel 30 interesseorganisasjonene og inviterte virksomhetene med å si at her var det de som skulle snakke – og han lytte.

Mange snakket mye om nye ting de hadde lite greie på. Sirkulær økonomi er jo helt nytt, ble kunnskapsmangelen begrunnet med. Færre snakket mindre om gamle ting som den sirkulære økonomien egentlig kanskje handler om – avfall.

Går ikke «Den sirkulære økonomien» egentlig ut på å utnytte ressursene bedre og gjenbruke i stedet for å kaste? I så fall bør man kanskje lytte til de som har mest kompetanse, erfaring og kunnskap på området – avfallsbransjen med tilhørende kompetansemiljø.

Klima- og miljø er internasjonalt. Vi skal ikke lenger enn over Østersjøen før vi finner håndtering av avfall som selv den mest innbitte klimafornekter må innse er ille. Kanskje burde det være viktig å hjelpe land som deponerer med å klatre opp i avfallshierarkiet? Det kan fordre transport av avfall over landegrense. De nye foreningene er negative til dette.

Mange østeuropeiske land har ikke den samme økonomien som resten av Europa. De har rett og slett ikke råd til å bygge dyre forbrenningsanlegg slik at de kan flytte avfallet opp i avfallshierarkiet, selv om EU sier de bør gjøre det. Dette er vesentlig årsak til at 60 millioner tonn årlig legges på deponi.

Land med ledig behandlingskapasitet, og som behøver avfall til allerede etablerte fjernvarmeanlegg, bør importere avfall fra land som deponerer. Rike land kan eksportere kompetanse, teknologi og erfaring til land som ikke har det. EU har laget flere regler, lover og ordninger for å stimulere nettopp dette.

Fagsjef Henrik Lystad i Avfall Norge viste til en nederlandsk modell for forbrenningsavgift som settes direkte på avfall som skal forbrennes og betales av avfallsbesitter. En slik avgift kan vil bety mye for materialgjenvinning i Norge. Hvis avgiften gjør det billigere å sortere og materialgjenvinne, vil nok både kommuner og næringsliv velge dette alternativet fremfor forbrenning.

Det enkle er ofte det billigste og mest effektive. Her kan en enkel avgift gjenvunnet av gammel kunnskap i Avfall Norge være bedre enn sirkulær resirkulering av dyr kunnskapsløshet i ny dot.com-innpakning.

Kommentaren er først publisert på Næringspoltikk.no

Stemmer
Privatøkonomi
Populært