Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Oljesanksjonene vil være de mest smertefulle tiltakene så langt etter at USA trakk seg fra atomavtalen i vår.
Trump-regjeringen har tidligere gjeninnført sanksjoner som rammer iranske finanstransaksjoner, bilprodusenter og innkjøp av passasjerfly.
Konsekvensene har ikke latt vente på seg. Verdien av den iranske valutaen rijal er halvert siden april, og prisene på frukt, egg, melk og andre matvarer har gått til himmels.
– Situasjonen har vært vanskelig for folk de siste månedene. Den kan bli vanskelig de neste månedene også, erkjente president Hassan Rouhani nylig.
Samtidig med oljesanksjonene innføres straffetiltak mot Irans banker og skipsfart. Åtte land får midlertidige unntak fra USAs sanksjoner mot aktører som kjøper olje fra Iran.
Rouhani lover at hans regjering vil forsøke å begrense problemene som sanksjonene skaper.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen misnøye har allerede bredt seg i befolkningen. De siste månedene har lærere, lastebilsjåfører og andre yrkesgrupper gjennomført demonstrasjoner og streiker.
I desember i fjor brøt det ut protester over store deler av Iran, og noen av demonstrantene den gang ropte slagord mot regimet.
Trump-regjeringen insisterer imidlertid på at den ikke forsøker å presse fram en regimeendring i Iran. Målet er angivelig ikke at Irans islamistiske ledere skal miste makten.
I stedet er den uttalte målsettingen å presse Iran til å endre atferd og politikk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIran støtter, eller antas å støtte, væpnede organisasjoner i Libanon, Palestina og andre områder i Midtøsten. Dette vil Trump-regjeringen ha slutt på.
I tillegg krever USA at Iran slutter å utvikle militære raketter. Dette er en type våpen som ikke omfattes av den internasjonale avtalen om Irans atomprogram.
Artikkelen fortsetter under annonsenUSA mener også at avtalen ikke er god nok garanti for at Iran ikke utvikler atomvåpen. Sanksjoner og press vil virke bedre, ifølge Trump-regjeringen.
Myndighetene i Iran har konsekvent nektet for at de har noe ønske om atomvåpen.
USAs allierte i Europa reagerte sterkt da Trump trakk seg fra Iran-avtalen og varslet gjeninnføring av sanksjoner.
Europeiske land håper å redde resultatet av mange års internasjonale forhandlinger om det iranske atomprogrammet. De mener avtalen bidrar til fred og stabilitet. I tillegg ønsker de seg tettere økonomisk samarbeid mellom europeiske og iranske selskaper.
USAs sanksjoner rammer ikke bare Iran, men også selskaper som handler med Iran. EU har derfor forsøkt å iverksette tiltak som skal skjerme europeiske selskaper fra Trumps sanksjoner.
Dette har vist seg å være vanskelig, og en rekke store europeiske selskaper har de siste månedene trukket seg ut av Iran.
Likevel har Iran så langt overholdt den internasjonale avtalen som legger begrensninger på landets atomprogram. Dette kan tyde på at landets myndigheter forsøker å ta tiden til hjelp og at håper USA igjen vil slutte seg til atomavtalen når Trump går av som president.
