Se video: Grekerne ser ingen grunn til feiring.
EU-topper hyller Hellas – grekerne ser ingen grunn til feiring
Mens EU-topper skryter uhemmet av grekernes innsats i åtte harde år, er det ingen vanlige grekere som jubler for resultatet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Dere greide det», skriver EU-president Donald Tusk på Twitter.
«Gratulerer til Hellas og landets folk for å ha avsluttet programmet med finansiell støtte», skriver han videre.
– For første gang siden begynnelsen av 2010 kan Hellas stå på egen bein, sier Mario Centeno, Portugals finansminister og leder av eurogruppen.
Han hyller grekernes «usedvanlige innsats», men innrømmer at det har tatt mye lengre tid enn ventet å komme ut av krisen.
Blant vanlige folk i Hellas er det imidlertid få som synes at det er noen grunn til å feire at landet mandag formelt avsluttet årene da EU-kommisjonen og långiverne har hadde vetorett over politikken.
Svart for mange
Selv om pilene peker så smått oppover – med litt vekst, økende eksport og lavere arbeidsledighet – har kriseårene vært en stor omveltning for mange grekere. Én av fem er fortsatt arbeidsløse, høyt utdannet ungdom har forlatt landet, og folk flest har opplevd et ras i levestandarden. Nedgangen har ikke minst rammet pensjonister som hadde lite å rutte med fra før.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Personlig ser jeg ikke noe håp for meg de neste årene. Alt ser svart ut for meg, sier enken Paraskevi Kolliabi (62) til AP.
I løpet av de åtte siste årene er pensjonen hennes kuttet med en tredel.
Hellas har siden 2010 måttet ta tre kriselån på til sammen 289 milliarder euro, noe som betyr at landets gjeld har steget til 180 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Alternativet var å gå konkurs og si farvel til euroen. Samtidig har landet vært tvunget til å gjøre store budsjettkutt, også innen helse og utdanning, samt selge unna statlige selskaper.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOg mens lønningene har krympet, har skattene økt.
Aktuelt: Ledigheten i Hellas under 20 prosent
Fakta om kriseprogrammene i Hellas:
* Siden 2010 har Hellas fått til sammen 289 milliarder euro i lån fra andre medlemsland i EU og fra EUs krisefond i tillegg til Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).
* I bytte mot kriselånene har Hellas måttet gjennomføre omfattende reformer, deriblant reform av offentlig sektor, reform av bankvesenet, skattereformer, arbeidsmarkedsreformer, pensjonsreformer og privatiseringer.
* Krisen oppsto i 2009 på grunn av svulmende statsgjeld og store budsjettunderskudd. Den internasjonale finanskrisen bidro til at långiverne mistet tillit til at landet ville greie å betale tilbake gjelden.
* Kriseprogrammene er blitt reforhandlet flere ganger underveis. Den siste programperioden ble avsluttet mandag 20. august.
Flere kutt i vente
Først i løpet av de neste månedene vil det vise seg om finansmarkedene har gjenvunnet tilliten til gresk økonomi. Som en sikkerhet har Hellas fått en kapitalbuffer på 25 milliarder euro, noe som betyr at landet kan greie seg selv de to neste årene uansett hvordan det går med rentene på de enorme lånene som Hellas skal betale tilbake.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter at krisen brøt ut, har det greske BNP krympet med over en firedel. Mange små butikker og bedrifter har måttet stenge, og antall hjemløse har steget drastisk. I 2014 ble det anslått at cirka 44 prosent av grekerne levde under fattigdomsgrensa.
Fortsatt gjenstår det å gjennomføre upopulære reformer av landets pensjons- og sykeordninger, samt en ytterligere privatisering av offentlig sektor.
Den europeiske stabiliseringsmekanismen (ESM) kom mandag med en kalddusj til alle som måtte tro at jobben er gjort. Hellas har fortsatt store utfordringer og må fortsette å liberalisere økonomien, effektivisere offentlig sektor og legge mer til rette for næringslivet, lyder budskapet.
