Meny

Romerrikets veier preger fortsatt Europas økonomi

Antikk romersk vei i nærheten av Roma. (Foto: Spirit Stock / Shutterstock / NTB scanpix)
Veinettet fra Romerriket gjør at noen områder den dag i dag klarer seg bedre enn andre, konkluderer ny studie.

Noen deler av verden har i flere århundrer hatt blomstrende handel og økonomisk velstand, mens andre alltid har slitt.

Hvorfor? Spørsmålet har opptatt økonomer.

Nå viser dansk forskning at opptil 2000 år gamle veier, oppført av romerne i antikken, kan forklare hvorfor noen områder har opplevd økonomisk vekst, mens andre områder ikke har klart det samme.

– Vi dokumenterer at antikkens veinett har hatt en varig betydning for den økonomiske utviklingen helt opp til i dag, sier Carl-Johan Dalgaard, som er professor i økonomi ved Københavns Universitet.

Målt i enkeltland

Forskerne har ikke sett på økonomiske forskjeller mellom land, men på variasjonen i den økonomiske aktiviteten i de landene eller regionene der romerne bygget veier.
Det kan altså godt være massevis av økonomisk aktivitet i land som ikke hadde romerske veier. Men i de landene som tilhørte Romerriket, er velstanden størst rundt antikkens hovedveier.

80 000 kilometer med veier

Romerne bygget et avansert veinett som koblet sammen militære baser i et rike som strakte seg over store deler av Europa, Nord-Afrika og Midtøsten: I år 117, da Romerriket var på sitt største, hadde de lagd 80 000 kilometer med veier, estimerer forskere.

I de områdene der romerne bygget flest veier, er det fortsatt mest økonomisk aktivitet, viser analysene til Dalgaard og hans kolleger. Funnene er fortsatt ikke publisert, men vekker allerede oppsikt blant økonomer.

Les også:  Historiens største gniere

Målt i enkeltland

Forskerne har ikke sett på økonomiske forskjeller mellom land, men på variasjonen i den økonomiske aktiviteten i de landene eller regionene der romerne bygget veier.

Det kan altså godt være massevis av økonomisk aktivitet i land som ikke hadde romerske veier. Men i de landene som tilhørte Romerriket, er velstanden størst rundt antikkens hovedveier.

– Det er en fascinerende studie, utført av ledende forskere. Et glimrende eksempel på forskning som dokumenterer den historiske utviklingen bak dagens økonomiske situasjon, mener Paul Richard Sharp, som er professor i økonomi ved Syddansk Universitet.

Framgangsmåten er «state of the art», sier Phillip Schröder, som er professor ved Aarhus Universitets Institut for Økonomi:

– Det er en utfordring for oss økonomer å forklare hvorfor noen deler av verden lenge har vært rike, mens andre ikke har klart seg like bra. Her har vi en god forklaring, sier Schröder.

Les også:  Utforsket de superrikes hemmelige liv

Romerrikets infrastruktur er digitalisert

Økonomer har lenge visst at infrastruktur spiller en rolle for økonomisk utvikling, men at veinettet kan ha en effekt over tusenvis av år, er nytt.

Forskerne fra Københavns Universitet har kommet fram til de oppsiktsvekkende resultatene ved å studere kart over Romerrikets veier. Kartene finnes i en digital database ved Harvard University i USA.

For å finne ut om de romerske veiene har betydning for økonomien i dag, har forskerne sammenlignet kartene med mål for økonomisk aktivitet.

Forskerne har sett på:

Satellittbilder av lys om natten, tatt i 2010. Jo mer lys, desto mer økonomisk utvikling.

Kart over dagens veisystem. Jo flere veier, desto mer handel.

Befolkningstettheten. Jo flere mennesker, desto mer økonomisk aktivitet.

De fant en klar sammenheng.

– De stedene som hadde veier under Romerriket, er også de områdene der vi den dag i dag ser det tetteste veinettet. Det er de områdene som er mest opplyst om natten, og der det bor flest mennesker, sier Dalgaard.

Saken fortsetter under bildet

Satellittbilde av lys om natten. De gule linjene markerer grensen til Romerriket. De røde linjene er romernes veinett. (Foto: Carl-Johan Dalgaard)

Vanskelig å skille korrelasjon fra kausalitet

Forskerne stoppet imidlertid ikke der. For selv om det er en sammenheng (korrelasjon), betyr det ikke nødvendigvis at det er kausalitet, altså at det ene fører til det andre: At romernes infrastruktur var årsaken til dagens situasjon.

Kanskje henger det sammen med at romerne bygget sine veier i områder med god landbruksjord, adgang til vannveier eller med andre fordeler som fortsatt har betydning for økonomien.

I så fall er det ikke nødvendigvis romernes veinett, men noe annet – for eksempel adgang til vann – som har gitt den varige økonomiske aktiviteten.

Uventet vending: Hjulet hjalp forskerne

Forskerne gjennomførte derfor statistiske analyser der de tok høyde for mange slike faktorer.

– Selv om vi tar høyde for alt det vi kunne komme på, kan man alltid få kritikk for å ikke ha tatt med alt, sier Dalgaard.

Og her tar forskningsprosjektet en uventet vending:

Utbredelsen av hjulet hjalp forskerne med å dokumentere at det trolig er en årsakssammenheng mellom romernes veinett og økonomisk aktivitet i dag.

Romernes veier ble forsømt

Romerriket omfattet ikke bare store deler av Europa, men også deler av Midtøsten og Nord-Afrika.

Her ble veinettet forsømt etter Romerrikets fall på 400-tallet fordi befolkningen sluttet å bruke transportmidler på hjul.

Folk gikk over til å bruke kamelkaravaner i stedet for oksekjerrer.

– Hjulet kom først tilbake til Nord-Afrika og Midtøsten i nyere tid, med bilen. De nye veiene i regionen ble oppført andre steder enn romernes veier, sier Dalgaard.

Det avspeiler seg i forskernes analyse: I motsetning til Europa er det i Nord-Afrika og Midtøsten ikke noen en sammenheng mellom det antikke veinettet, dagens infrastruktur og variasjonen i den økonomiske aktiviteten ulike steder i regionen.

Derimot er det en klar sammenheng i Europa, der de romerske veiene fortsatt ble brukt etter imperiets fall.

Infrastruktur er drivkraft for vekst

– Investeringer i infrastruktur kan være en viktig drivkraft for varig økonomisk velstand, sier Dalgaard.

Dalgaard og kollegene hans har lagt fram resultatene på en rekke konferanser i utlandet og har fått mange positive tilbakemeldinger. Studien skal nå bli publisert i et vitenskapelig tidsskrift.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Privatøkonomi
Populært