Lys i Trumps økonomiske tunnel

Sist helg kunne Donald Trump spille sin golf relativt uforstyrret i Bedminster, New Jersey. De økonomiske tallene han kunne presentere før har dro til golfbanen hadde blitt godt mottatt. En økonomisk vekst på 4,1 prosent i andre kvartal av 2018, opp fra 2,2 prosent i første kvartal 2018, er den sterkeste økningen siden tredje kvartal i 2014. Da var økningen 5,3 prosent, i president Obamas andre presidentperiode, etter at hovedproblemene fra finanskrisen i begynnelsen av Obamas periode var over.

Samtidig er arbeidsløsheten på 4 prosent lavere enn på mange tiår, selv om det er mange som ønsker seg annen sysselsetting enn den de har.

Forbrukerne uttrykker tiltro til bedre tider framover. De bryr seg tilsynelatende ikke om høyere bensinpriser, og at lønningene ikke helt har fulgt opp forventningene. De har likevel økt sitt forbruk på det meste, de har kjøpt nye biler, nye og mer kostbare klær og gått på restauranter oftere enn det de har vært vant til å gjøre. Én hovedårsak til oppgangen i økonomisk aktivitet under president Trump, synes å være skattereformen som ble innført ved begynnelsen av 2018. Folk fikk redusert skatt, men det reduserte statens skatteinntekter med astronomiske 1,5 billioner dollar.

Endel analytikere mener imidlertid at oppgangen neppe er varig, og at det er fare for at den vil flate ut i månedene framover.

Også positivt for president Trump er kunngjøringen før helgen om en avtale med EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker om å arbeide for å unngå utviklingen av en handelskrig mellom EU og USA, og i stedet arbeide for «null avgifter, null tollgrenser og null subsidier». Samtidig har EU lovet å kjøpe amerikanske eksportprodukter inkludert soyabønner og naturgass for milliarder av dollar og arbeide for å reformere internasjonale handelsregler.

«Vi er først og fremst blitt enige om å arbeide sammen for å bli kvitt avgifter, tollgrenser og subsidier på ikke bil-relaterte industriprodukter», sa Trump. De to partene er blitt enige om at det ikke skal bli noen økning i striden om toll og avgifter, og at ingen nye avgifter vil bli innført. Trump og Juncker ble også enige om å løse de problemene som USA skapte ved å innføre toll på aluminium og stål til USA, hvilket bidro til å starte den internasjonale toll- og avgiftskrigen.

«Vi hadde en meget god dag, og veldig stor», sa president Trump i Det hvite hus onsdag 25. juli, og hevdet at møtet innebar en helt ny fase i handelsrelasjonene mellom USA og EU.

Hvem er mest troverdig, Trump eller Cohen?

LES SAKEN

Vent med seiersrunden

Begeistringen over en løsning i «tollkrigen» før den er kommet ordentlig i gang, blir imidlertid møtt med skepsis av direktøren for internasjonal, forretningsmessige og økonomiske programmer i tankesmien Atlantic Council i Washington, Bart Oostervold. Til den britiske avisen The Guardian sier han at «det å unngå en katastrofe ikke kan betraktes som en suksess».

Oostervold ønsker likevel velkommen enhver form for samarbeid og forhandlinger mellom EU og USA om alt fra Paris-avtalen om klima til atomavtalen med Iran. Og i den grad de allerede er blitt enige om en felles holdning til for eksempel Kinas handelspolitikk, er det viktig. Det gir oss et bedre utgangspunkt for å bli enige. Å se EU og USA bli enige om en felles holdning til Verdens handelsorganisasjon (WTO), vil være positivt. Men vi som ønsker å se handel bli styrt av et internasjonalt regelverk, bør ikke starte på seiersrunden riktig ennå, sier Bart Oosterveld til The Guardian.

Den tyske avisen Der Spiegel stiller et stort spørsmålstegn ved hvordan det nå er mulig å inngå en avtale med USAs president om frihandel, noe ingen hadde trodd var mulig. Og det er i strid med de utspillene som Trump selv er kommet med, og som førte til betydelig uro i EUs politiske ledelse og i G7-gruppens medlemsmøtet i Charlevoix i Canada. Der Spiegel mener at det i beste fall er tale om en foreløpig våpenhvile i den nylig innledede handelskrigen. Avisen stiller seg utenforstående til at EUs Jean-Claude Juncker i løpet av to timer med Donald Trump skal ha oppnådd mer enn det Tysklands Angela Merkel og Frankrikes Emmanuel Macron har greid tilsammen.

Svekket Juncker

Der Spiegel kan fortelle at det var betydelig tvil om Juncker rent fysisk ville være i stand til å gjennomføre en anstrengende forhandlingstur til Washington. Det var Juncker som er husket fra NATO-møtet i Brussel i juli, da han måtte hjelpes av andre deltagere for å forhindre at han skulle falle sammen. Om det var på grunn av fysisk svekkelse eller påvirkning av alkohol skal være usagt, men han så sterkt svekket ut.

Donald Trump snubler videre

LES SAKEN

Juncker sendte Europakommisjonens generalsekretær Martin Selmayr til Washington etter å ha gjort en avtale om et møte med Trumps økonomiske rådgiver Larry Kudlow. De to møttes på et hotell i Washington og skrev ned noen hovedavsnitt til en avtale de kunne bli enige om – og det ble også deres oppdragsgivere. Etter lang tids krangel med krigsuttrykk om tilsynelatende uløselige handelskonflikter, snakket de bevisst ned konfliktnivået i situasjonen.

Notatet ga hovedpunktene i avtalen, og det ble første vanskeligere å skape enighet da hovedpersonene brakte inn flere til forhandlingsbordet, inkludert den amerikanske handelsminister Wilbur Ross. Da Juncker og Trump møttes, visste ennå ikke Juncker om Trump ville kunne godta utgangspunktet for avtalen. Men det kunne han, blant annet fordi europeerne hadde begrunnet påstanden godt om at 15 millioner arbeidsplasser på begge sider av Atlanterhavet kunne gå tapt om handelskrigen fikk fortsette, og at noen av dem som ville bli hardest rammet, var «gårdbrukere i Midt-Østen og industriarbeidere i delstatene med gammeldags industrivirksomhet, kalt Rustbeltet». Begge gruppene er blant Trumps kjernevelgere.

Alle er imidlertid enige om at det som nå er oppnådd, bare er et utgangspunkt for videre forhandlinger. Nå vil det bli nedsatt arbeidsgrupper for de enkelte problemkompleksene som en avtale vil omfatte. Det er ikke meningen at noe av dette vil bli endelig vedtatt før mellomvalgene i USA i november i år.

I Europaparlamentet har lederen for Den internasjonale handelskomite, Bernd Lange fra Sosialdemokratene, sagt at ingen avtale må forhandles fram under press, og at det er ingen her som ønsker å «skyte fra hofta». Men han er positiv til å sette i gang arbeidet, med det mål å «eliminere ulovlige, proteksjonistiske avgifter for godt».

Og Europakommisjonen kan neppe komme særlig langt i arbeidet før den har fått mandat fra Europaparlamentet.

Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.