Sier nei til dobling av barnetrygden

– Vi er nødt til å finne tiltak som hjelper de som har et ordentlig behov, i stedet for å smøre tynt utover til mange, sier Tage Pettersen (H) til Dagsavisen.

I Dagsavisen 11. juli forelso forsker Axel West Pedersen å heve barnetrygden tilbake til 1990-nivå. Prislapp? 14 milliarder kroner.

Det er uaktuelt, mener Tage Pettersen, som er stortingsrepresentant for Høyre og tidligere ordfører i Moss.

– Hvis vi skal oppjustere barnetrygden så det monner for de som virkelig har behov, er det en svimlende sum penger som må prioriteres, på bekostning av veldig mye annet, slår han fast.

Han mener barnetrygden er for generell til å fungere godt som tiltak mot barnefattigdom.

– En justering bidrar til å gjøre situasjonen noe enklere for dem som lever i vedvarende lavinntekt. Men det er også en overføring til mange familier som klarer seg godt uten. Derfor er det mer treffsikkert med tiltak som treffer den målgruppa som trenger det løftet, sier Pettersen.

Han mener det er åpenbart at 14 milliarder er «svimlende mye».

– Ikke en gang SV klarer i sitt alternative statsbudsjett å prioritere inn mer enn 1,8 milliarde er for å øke barnetrygden. Man er jo nødt til å ta inn tilsvarende på andre områder, sier Pettersen.

Les også: Danske foreldre får mest i trygd

Bruker rekordmye

Pettersen mener en løsning vil måtte innebære en kombinasjon av kontaktytelser og velferdstjenester. I tillegg mener han mye kan gjøres fra kommuenenes side. Da han var ordfører i Moss ble det for eksempel innført fritak for foreldrebetaling i SFO for familier med lav inntekt, og gratis skolefrokost.

– Det handler om å ha konkrete tiltak som gjør at følelsen av utenforskap reduseres. Det går på ferietilbud, fritidstilbud og muligheter for fysisk aktivitet, sier Pedersen.

– Forsker Axel West Pedersen kaller slike tiltak for «symptombekjempelse». De gjør det lettere å leve med lav innntekt, men gjør ikke noe med det grunnleggende problemet.

– Det er jo det som er utfordringen. Derfor er det to løp som er viktige. Det opplagt beste virkemiddelet er å sørge for at flere foreldre får mulighet til å komme seg ut i arbeid. Det er en prosess som tar lengre tid. Derfor er disse virkemidlene viktige for å gjøre noe med situasjonen nå, sier Pettersen.

Les også: – Barnetrygden bør dobles

Karin Andersen (SV)

«De tre B-ene»

Uttalelser som dette får Karin Andersen (SV) til å se rødt.

– Hvis vi ønsker å gjøre forskjellene mindre, og ha færre barn som lever i vanskelige forhold, må vi bruke penger på det. Det er ikke Høyre villig til, sier hun.

– Det er veldig mye snakk om arbeid. Jeg tror ingen er uenige i at folk må jobbe. Men da må vi sette folk i stand til å få arbeid. Det gjør vi verken gjennom introduksjonsordning eller det tilbudet flyktninger får på NAV, sier hun.

Hun mener kampen mot barnefattigdom kjempes aller best ved at man begynner med «de tre B-ene»: Barnetrygden, bostøtten og barnetillegget i uføretrygden.

– Det er masse forskning som viser at barnetrygden er et godt virkemiddel. I tillegg bør barnetillegget i uføretrygden tilbake, og bostøtten må økes. Vi bruker mindre på bostøtten i dag enn vi gjorde i 2009, sier hun.

Regjeringen har økt satsingen på tiltak mot barnefattigdom fra 100 millioner i 2014 til 270 millioner i 2018. Det imponerer ikke Andersen.

– De har kuttet mer i bostøtten enn de har lagt inn i disse tiltakene. Og pensjonen har gått ned. De har kuttet i andre ytelser. Barnetrygden har stått dønn stille. Man kan ikke gi med den ene hånda og ta med den andre, sier hun.

– Heller ikke dere har funnet plass til en økning i barnetrygden på mer enn 1,8 milliarder?

– Det er et stykke unna, men det er en start og en opptrapping. Vi mener man bør starte med de som har tre barn eller flere, og for enslige foreldre, sier hun.

Les også: Mange foreldre må skuffe barna sine

– Tar millioner

Pettersen er åpen for at noe må gjøres med bostøtten.

– Det er et av tiltakene vi skal se på. Det har vi forpliktet oss til gjennom Jeløyaplattformen, sier han.

Andersen svarer med nok en oppfordring til Pettersen:

– Det som er treffsikkert, er å stoppe kommunenes mulighet til å avkorte sosialhjelpen. Mange vet ikke at de fattigste familiene som må få sosialhjelp i mange kommuner ikke får glede av barnetrygden. Gjennom denne ordningen tas 360 millioner fra de fattigste familiene hvert år. Den eneste gruppen som ikke får verdien av barnetrygden, er altså de aller fattigste, sier hun.

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no