– Norges skatteavtaler med afrikanske land må reforhandles

Tanzania har en gammel skatteavtale med Norge. Finansdepartementet ønsker å reforhandle avtalen og bruke FN-modellen som avtalegrunnlag. Det vil gi Tanzania flere skattefordeler. (Foto: Marte Lid / Norad)
Tanzania har en gammel skatteavtale med Norge. Finansdepartementet ønsker å reforhandle avtalen og bruke FN-modellen som avtalegrunnlag. Det vil gi Tanzania flere skattefordeler. (Foto: Marte Lid / Norad)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norfund og andre norske investorer betaler ofte ikke skatt på fortjenesten når de selger seg ut av et selskaper i utviklingsland eller fra fond registrert i et skatteparadis. En fersk gjennomgang av Norges skatteavtaler med afrikanske lavinntektsland slår fast at de fleste er «utdatert og trenger å bli reforhandlet.»

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når to land inngår skatteavtaler er det som oftest for å unngå at selskaper må betale skatt to ganger. Oftest er målet å fremme investeringer. Norge har bilaterale skatteavtaler med disse afrikanske landene: Benin, Egypt, Gambia, Kenya, Malawi, Marokko, Senegal, Sierra Leone, Sør-Afrika, Tanzania, Tunisia, Uganda, Zambia og Zimbabwe. Avtalene med Ghana og Zambia ble nylig reforhandlet.

– Det er en rekke problematiske områder knyttet til de eksisterende norske skatteavtaler, kombinert med svakheter i utviklingslandene, sier fagdirektør Olav Lundstøl i Skatt for utvikling i Norad.

Torsdag ble det lansert en fersk studie som skal være et innspill til det norske programmet Skatt for utvikling – et program som skal bidra til å bedre skattesystemene i utviklingsland

– Må bli mer rettferdig

Regelverk knyttet til betaling av skatt på kapitalinntekter (det selskapet tjener når de selger seg ut av et selskap) varierer fra land til land som følge av ulike nasjonale skatteregler og ulikheter Norges bilaterale skatteavtaler. Rapporten slår fast at dagens regler om skattelegging av kapitalinntekter er mangelfulle og bidrar til tap av skatteinntekter for vertslandene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Kapital eksporterende land må sørge for en mer rettferdig beskatning av kapitalgevinster, det gjelder spesielt inntekter som fra offentlig bistandsfinansierte finansinstitusjoner som Norfund tjener», heter det i rapporten utarbeidet av Lindelwa Ngwenya ved African Tax Institute i Pretoria på vegne av Norads evalueringsavdeling.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Vil bruke regnskogpenger på nødhjelp

Stor avtalevariasjon

Avtalene som styrer hva norske selskaper betaler i utviklingsland varierer. Norfund er bare et eksempel. Informasjon fra det statlige investeringsfondet viser stor variasjon i hva de betaler i skatt når de selger seg helt ut av et selskap i et utviklingsland:

Mosambik. Landet har ingen skatteavtale med Norge. I 2014 overførte Norfund sine aksjer fra selskapet Socremo til NorFinance. Norfund betalte en skatt på kapitalgevinsten på nærmere 4 millioner kroner. Og når neste skritt i transaksjonen er gjennomført med overføring fra NorFinance til Arise, vil 2,2 millioner kroner i skatt tilfalle den mosambikiske stat.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uganda. Norfund er unntatt for skatt i skatteavtalen mellom Norge og Uganda. Dermed betalte ikke Norfund skatt på kapitalgevinst da de solgte seg ute av DFCU Uganda i 2014 og Bugoye kraftverket året etter.

Panama og Delaware (USA). Da Norfund solgte seg ut av Locfund og Solidus Investment Fund i 2015, som var registrert i henholdsvis Delaware og Panama var det ingen krav om ytterligere skatter.

Pakistan. I 2016 solgte Norfund seg ut av TPS Pakistan. Landet har ingen krav om fratrekk av skatt på kapitalgevinst.

Norfund, som framskaffet disse tallene etter spørsmål fra Bistandsaktuelt, påpeker at et viktig utgangspunkt er at Norfund og de selskaper Norfund har investert i betaler alle skatter i tråd med de regler som gjelder i de aktuelle landene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norfund er imidlertid skattefritatt i Norge i henhold til egen unntaksparagraf i skatteloven, sier kommunikasjonsansvarlig Inger Nygaard i Norfund.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er viktig å ha i minne om at alt Norfunds overskudd re-investeres i nye investeringer i utviklingsland. Ikke noe av Norfunds overskudd blir dermed igjen i Norge, sier Nygaard.

Les også: Kan man forhandle med Malis jihadister?

Gamle skattemodeller

De fleste av Norges bilaterale skatteavtaler med lavinntektsland i Afrika følger OECD-modellen, mens avtalene med asiatiske land følger FN-modellen, viser den nye rapporten. FN-modellen skal være mer fordelaktig for utviklingslandene ettersom det gir landet mer rett til å beskatte. Det var først i 1980 har FN-modellen forelå. De fleste av avtalene Norge har med Afrika var forhandlet lenge før dette.

– Siden 1980 har vi alltid fulgt FN-modellen i forhandlinger med utviklingsland. Vi akseptere at kildelandet har skatterett, sa Stig Sollund, ekspedisjonssjef i Finansdepartementet, under lanseringen av studien. Med bakgrunn fra arbeid i FN og med flere bilaterale avtaler mente han at rapporten var overfladisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi ønsker å fornye de gamle avtalene vi har med Tanzania og Kenya, men har ennå ikke kommet til forhandlingsbordet, sier Sollund.

I likhet med Norad mener han det er viktig å støtte utviklingslandenes arbeid med nasjonale skatteregler og skatteadministrasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi ønsker balanserte avtaler med utviklingsland, sier han.

Les også: Astrup vil satse enda mer på store fond og Verdensbanken

Ressursbruk

Prosjektleder Balbir Singh i Norads evalueringsavdeling påpeker at skatteadministrasjonene i en rekke afrikanske land har begrensede ressurser.

– Spørsmålene landene må stille seg er om det er bedre å bruke ressurser på reforhandle bilaterale avtaler eller forbedre nasjonal skatterett. Ofte vil de ha mest å hente fra bedre nasjonal skatterett, sa Singh under lanseringen.

Men rapporten viser at uansett skattemodellen som er valgt så har utviklingsland begrenset mulighet til å få skatteinntekter fra fornybar-energisektoren, der Norge og Norfund satser stort. Landene gir ofte store skattefordeler i slike viktige sektorer for å lokke investorer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rapporten slår fast at:

Et flertall av Norges avtalepartnere i Afrika har innført bestemmelser for å hindre skattemotivert

prising av transaksjoner mellom nærstående selskaper (internprising) som flytter overskudd til land med lav skatt.

Men at et flertall av Norges avtalepartnere i Afrika har fortsatt ikke innført effektive bestemmelser for å hindre utenlandske selskapers skattemotiverte bruk av gjeldsfinansiering for å dra nytte av rentefradrag.

Balbir Singh i Norads evalueringsavdeling mener at:

Utviklingslandenes stilling ut i fra dagens skatteavtaler bør styrkes.

Det er like viktig at utviklingsland selv gjør endringer for å tette smutthull i nasjonalrett.

Regelverk for beskatning av kapitalinntekter bør revurderes. Dette gjelder spesielt skattefritak for de bistandsfinansierte, offentlig eide institusjonene for utviklingsfinans, som for eksempel Norfund, Swedfund, Finfund osv.

Les også: Skattebistanden økes i kampen mot skatteflukt

Denne saken ble først publisert hos Bistandsaktuelt