Børsuro sendte oljefondet 171 milliarder i minus

Oljefondet utgjorde 31. mars totalt 8.124 milliarder kroner.
Oljefondet utgjorde 31. mars totalt 8.124 milliarder kroner. Foto: Scanpix / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Oljefondet fikk en negativ avkastning på 1,5 prosent, tilsvarende 171 milliarder kroner, i første kvartal. Omfattende børsuro i februar og mars er forklaringen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig reduserte en styrket krone fondets verdi med 183 milliarder, noe som totalt sett gir en svekket markedsverdi på 364 milliarder kroner i første kvartal.

– Halvparten skyldes negativ avkastning, og den andre halvparten skyldes styrket kronekurs, sa oljefondets sjef Yngve Slyngstad da han presenterte resultatet for Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, fredag.

Endringen i kronekurs har imidlertid ingen betydning for fondets internasjonale kjøpekraft, som bare påvirkes av den negative avkastningen.

Samtidig var avkastningen den svakeste siden første kvartal 2016, men svingningen i fondsverdien er godt innenfor det man må regne med, ifølge Slyngstad.

Fondet tar høyde for svingninger på 10 prosent av verdien, altså over 800 milliarder kroner.

Aktuelt: Oljefondet kjøpte eiendom for 15 milliarder i fjor

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aksjeuro

Aksjeinvesteringene falt med 2,2 prosent i første kvartal. De unoterte eiendomsinvesteringene, som fortsatt utgjør en liten del av fondet totalt sett, gikk motsatt vei og fikk en avkastning på 2,5 prosent. Renteinvesteringene fikk en negativ avkastning på 0,4 prosent.

Fondet forklarer den svake avkastningen med ustabile aksjemarkeder globalt. Etter en knallstart på 2018, falt aksjekursene globalt kraftig i februar.

Etter en rask opphenting, kom en ny tilbakegang i mars. Da ble det mye oppmerksomhet rundt sammensetningen av den amerikanske pengepolitikken og ikke minst utsiktene til handelskonflikt som følge av USAs proteksjonistiske signaler.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det viktigste uttrykket for risikoen i fondet er at den strategiske aksjeandelen er satt til 70 prosent. Det betyr at fondets verdisvingninger i all hovedsak bestemmes av utviklingen i de globale aksjemarkedene, sier Slyngstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktuelt: Miljøjubel for Høyre-vedtak om oljefondet

Ikke uttak?

Regjeringen har anslått et uttak på 72 milliarder kroner fra oljefondet året sett under ett. Det kvartalsvise uttaket fra oljefondet var imidlertid på «bare» 6 milliarder kroner. I tillegg ble det tatt ut 5 milliarder til forvaltningsgodtgjøring i første kvartal.

Utviklingen hittil kan dermed peke mot at det i år, for første gang siden 2015, ikke blir tatt ut mer penger enn det blir satt inn i fondet. Den viktigste grunnen til økt tilførsel av kapital til fondet, er oljeprisens oppsving de siste månedene.

– Vi hadde fire kvartaler i 2017 og fire kvartaler i 2016 med uttak. Men det var første gang, før den tid var det ikke uttak, sier Slyngstad til NTB.

Han understreker at det i praksis spiller liten rolle for hvordan fondet opererer om det blir tatt ut eller satt inn penger, og minner om den totale fondsverdien på over 8.000 milliarder kroner.

Fondets samlede avkastning i første kvartal var 0,1 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseindeksen. Oljefondet utgjorde 31. mars totalt 8.124 milliarder kroner. 66,2 prosent var investert i aksjer, 2,7 prosent i unotert eiendom og 31,2 prosent i rentepapirer.