TPP:Vil Trump tilbake i Stillehavs-varmen?

USAs president Donald Trump signerer presidentordren om å trekke landet fra Trans-Pacific Partnership (TPP). Washington D.C. 23. januar 2017. Scanpix/AP.
USAs president Donald Trump signerer presidentordren om å trekke landet fra Trans-Pacific Partnership (TPP). Washington D.C. 23. januar 2017. Scanpix/AP.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Asia får til frihandelssamarbeid uten USA, og kan tjene på det.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter åtte års forhandlinger var frihandelsavtalen for Stillehavet, TPP, signert av partnerland og klar for ratifisering i den amerikanske Kongressen. Men da Donald Trump tiltrådte i januar 2017 var det første han gjorde som president å skrote avtalen.

– USA hadde oppnådd flere seire i den opprinnelige avtalen, som Trump forkastet, sier seniorforsker i Nupi, Arne Melchior, til ABC Nyheter.

Han forsker på internasjonal handel og global utvikling.

– Det paradoksale er at TPP ivaretok mange av de handelspolitiske målene Trump-administrasjonen har. Den demmet opp for Kina, og hadde opprinnelig strenge regler for patentbeskyttelse og statseide selskap.

Melchior mener avtalen var noe Trump burde verdsatt. Isteden kalte presidenten den en «voldtekt av Amerika» og hoppet av.

– Det er en illustrasjon av at Trumps politikk er litt for media, og ikke henger helt på greip, sier forskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Seniorforsker Arne Melchior ved Norsk utenrikspolitisk institutt er ekspert på internasjonal handel og global utvikling. Foto: Nupi.
Seniorforsker Arne Melchior ved Norsk utenrikspolitisk institutt er ekspert på internasjonal handel og global utvikling. Foto: Nupi.

Et år senere lager tjenestemenn i Trump-regjeringen forsonende klemt om å slutte seg til igjen, selvsagt på USAs egne premisser. Finansminister Steven Mnuchin uttalte i mars at USA «helt bestemt» ville være åpne for nye forhandlinger, «etter at andre handelsavtaler er håndtert og dersom TPP kan omskrives for å bli mer fordelaktig for USA» (det er ikke presisert hvilke fordeler Trump-regjeringen ser for seg).

Men der partnernasjonene for et år siden gjerne holdt døra på gløtt for USA, virker de nå mer interessert i å bygge et avtaleverk for frihandel på egenhånd, skrev Foreign Policy i en nyhetskommentar i slutten av mars.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Slåss så fillene føyk

Bekymringen blant flere av landenes myndigheter er nye, årelange forhandlinger om amerikanske særkrav.

– Om det finnes en sjanse i helvete for at noen ønsker å gjenåpne forhandlingene for å få med USA? Ikke under en Trump-regjering, sier Mike Callaghan, tidligere økonomisk rådgiver for den australske statsministeren og tjenestemann i finansdepartementet, til det amerikanske magasinet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tøffe forhandlinger førte frem til den opprinnelige avtalen.

– USA var det mektigste landet i de opprinnelige forhandlingene, og sto hardt på sine krav. USAs vedlegg om tollsatser er eksempelvis på 400 sider. Her slåss de så fillene føyk for å bli enige, sier Melchior ved Nupi til ABC Nyheter.

– Det er klart det er kjipt når man har laget et slikt byggverk, og den viktigste gjesten melder seg ut, for så siden å kanskje ville komme tilbake.

Forskeren sier seg enig i vurderingen om at et nytt «slagsmål» nok er lite fristende for de gjenværende partnerlandene.

Les også: – Slutten på 70 år med USA ved roret

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Statsledere i TPP-samarbeidet i november 2015, under APEC-toppmøtet i Manila. USAs daværende president Barack Obama i midten. Scanpix/AP.
Statsledere i TPP-samarbeidet i november 2015, under APEC-toppmøtet i Manila. USAs daværende president Barack Obama i midten. Scanpix/AP.

Amerikansk vingling

For bare en uke siden signaliserte Trump at det kunne bli aktuelt å slutte seg til TPP igjen, under et møte med representanter for amerikanske delstater. Tidligere i år luftet han også denne muligheten ved Verdens økonomiske forum i Davos.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men allerede onsdag i forrige uke lot han til å kvele denne ideen på ny, etter et toppmøte i Florida med Japans president Shinzo Abe, melder Financial Times. Trump oppsummerte på Twitter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

I mars signerte de 11 gjenværende partnerlandene i Stillehavsregionen en slanket versjon av TPP, under et toppmøte i Chile. Landene er Australia, Brunei, Canada, Chile, Japan, Malaysia, Mexico, New Zealand, Peru, Singapore og Vietnam.

Den store nyheten med TPP var ifølge Nupi-forskeren at både USA og Japan var med.

– Da USA forsvant ble avtalen mindre viktig, men den er likevel av stor betydning. Ikke minst fordi Japan fortsatt er med, sier Melchior.

Før USA forlot avtalen ville den representert 40 prosent av verdensøkonomien, ifølge NTB. Den var signert av tidligere president Obama i 2016, men ennå ikke godkjent av Kongressen da Trump tiltrådte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Elleve land signerte ny frihandelsavtale for Stillehavsregionen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fra en demonstrasjon mot TPP-avtalen i Tokyo 22. april 2014. Scanpix/AP.
Fra en demonstrasjon mot TPP-avtalen i Tokyo 22. april 2014. Scanpix/AP.

13,5 prosent av verdensøkonomien

Avtalen heter nå offisielt «Comprehensive and Progressive Agreement for Trans-Pacific Partnership» (CPTPP), et marked som representerer en halv milliard mennesker og 13,5 prosent av verdensøkonomien.

Næringsministre fra de gjenværende partnerlandene etter å ha signert avtalen i Chiles hovedstad Santiago, 8. mars 2018. Scanpix/AP.
Næringsministre fra de gjenværende partnerlandene etter å ha signert avtalen i Chiles hovedstad Santiago, 8. mars 2018. Scanpix/AP.

I mars ymtet også Trumps økonomiske rådgiver Larry Kudlow frempå om at USA kan tenke seg å lede en «koalisjon» for å møte Kinas handelsmakt og «misbruk».

Dette er nærmest definisjonen på TPP-avtalen Trump raserte, bemerker Foreign Policys korrespondent for global økonomi, Keith Johnson.

De vekslende signalene fra amerikanske myndigheter fortsatte tirsdag denne uken, da landsbruksminister Sonny Perdue fortalte senatorer at han oppfordrer Trump til å vurdere tilslutning til TPP på nytt, skriver Washington Post.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Kinesiske selskap utnytter fattigdommen iZimbabwe

Men toget kan ha gått. Uten USA kunne de gjenværende partnernasjonene legge vekk 22 amerikanske særkrav. Dette kan også gjøre den nye avtalen lettere å svelge innenriks i flere av medlemslandene.

Les også: Britene uønsket i EFTA, velkommen i TPP

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Containerskip på vei ut mot Stillehavet, i ferd med å passere under Golden Gate-brua i San Francisco 7. mars 2018. Scanpix/AP.
Containerskip på vei ut mot Stillehavet, i ferd med å passere under Golden Gate-brua i San Francisco 7. mars 2018. Scanpix/AP.

Lager også avtaler med EU

Demonstrasjon mot TPP-signeringen i Chile, 7. mars 2018. Scanpix/AP.
Demonstrasjon mot TPP-signeringen i Chile, 7. mars 2018. Scanpix/AP.

Mange av landene i Asia-Stillehavsregionen er allerede i ferd med å føre nye, ambisiøse avtaler i pennen, ikke minst med EU. Trump-regjeringen strever på sin side med å modifisere eksisterende avtaler som NAFTA (med Canada og Mexico) og frihandelsavtalen med Sør-Korea.

For enkelte land, som Australia, er motivasjonen for å få USA med igjen vel så mye strategisk som økonomisk. Landet har allerede frihandelsavtale med USA, men ønsker å sikre fortsatt amerikansk engasjement i Stillehavsregionen, i en periode der Kina viser økonomiske og militære muskler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Australsk kringkasting: – Kina konfronterteaustralske krigsskip

Region i kraftig vekst

Asia har vært den store vekstregionen i verden de siste tiårene.

– Det er viktig for mange land å få tilgang til dette markedet. Det kunne USA ha sikret seg gjennom TPP. Trump bidrar faktisk til USAs økonomiske problemer med løsningen han valgte, sier Nupi-forskeren.

Handelskonfliktene mellom USA og Kina var også en viktig faktor da den første TPP-avtalen ble fremforhandlet, blant annet angående patentrettigheter.

– TPP kunne satt en standard, og blitt den dominerende avtalen i regionen, sier Melchior.

«Nye TPP» kan tre i kraft allerede fra nyttår. Den reviderte avtalen åpner også for andre land i regionen, kanskje Kina på sikt. Thailand skal være et av landene som vurderer å bli med.

Øvrige kilder: NTB.

Juanita Espinosa nyter solnedgangen utenfor sitt hjem i slumområdet «Smokey Mountain» i den filippinske hovedstaden Manila. Samtidig var USAs daværende president Barack Obama og andre verdensledere i ferd med å møtes til APEC-toppmøte om frihandel og globalisering i Asia-Stillehavregionen, få kilometer unna. Arkivfoto fra 16. november 2015. Scanpix/AP.
Juanita Espinosa nyter solnedgangen utenfor sitt hjem i slumområdet «Smokey Mountain» i den filippinske hovedstaden Manila. Samtidig var USAs daværende president Barack Obama og andre verdensledere i ferd med å møtes til APEC-toppmøte om frihandel og globalisering i Asia-Stillehavregionen, få kilometer unna. Arkivfoto fra 16. november 2015. Scanpix/AP.