Meny

Skjebnehelg for Europa

Illustrasjonsfoto viser Palazzo Chigi i Roma under en kampanje for å øke bevissthet om energiforbruk. Foto: Angelo Carconi / EPA
Stemmer: Christian Anton Smedshaug
Daglig leder i AgriAnalyse og forfatter av boken «Europa etter EU».

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

På mange måter er Italia et EU miniatyr, med et sterkt nord og et svakere sør, der sør ikke har samfunnsstrukturer til å tåle euroens begrensning på nasjonalt politisk handlingsrom, skriver Christian Anton Smedshaug.

Til søndag skal italienerne stemme i nok et europeisk skjebnevalg. Også her ligger sosialdemokratiet an til å tape både regjeringsmakt og oppslutning, ikke minst grunnet tilslutning til en unionsløsning og valuta som i liten grad tjener italiensk økonomi. PÅ den andre siden skal et svekket sosialdemokrati i Tyskland avklare om de skal gå inn i sin andre regjering med CDU/CSU. Det ligger an til viktige avklaringer for europeisk samarbeid og retning.

Den nye regjeringens oppgave i Italia vil bli formidabel. Italia har verdens fjerde største gjeld i absolutt forstand (i mengde) - og den øker.

Ikke bare vil staten være nær gjeldskollaps om rentene stiger, italienske banker er enda nærmere, nær 20 prosent av banklånene antas å representere liten eller ingen betjeningsevne. Og mye av pengene er lånt ut av Tyskland. Videre er BNP per person i Italia er etter finanskrisen tilbake til nivået fra midt på 2000-tallet. Den økonomiske utviklingen siden finanskrisen har vært svak og landet har lavere BNP nå enn før krisen - en skjebne det bare deler med Portugal, Finland og Hellas. Selv Spania er i pluss nå siden krisen.

Italia illustrerer ulempene med Euroen. Den er for sterk for et land med svak politisk struktur som Italia. Landet har vært avhengig av å devaluere med jevne mellomrom for å sikre konkurransedyktig eksport, og fremme nasjonalt forbruk i etterkrigstiden. Landet tåler ikke å ha samme pengeenhet som landene i Nord og særlig Tyskland, der staten er sterkere og bedre organisert. I praksis er Euroen for svak for Tyskland som styrker eksporten gjennom å knytte seg til Italias økonomi, mens den er for sterk for

Italia, er også et sterkt splittet land, mellom det gamle kongedømmet Napoli i Sør og statene i Nord, med utgangspunkt i Venezia/Veneto og Piemonte. Og Italia har forsøkt felles valuta tidligere. Gjennom av Italia på 1870-tallet ble det felles valuta mellom kongeriket Napoli i sør og statene i nord – to regioner hvis økonomiske situasjon i utgangspunktet var relativt lik, selv om lønningene var 20 prosent høyere i nord, var industrien mer utbygd i sør og befolkningsandelen høyest. I dag er lønningene 70 prosent høyere i nord, mye av befolkningen i sør har emigrert, og industrien der er begrenset. Det trengs overføringer på omlag

4–5 prosent av BNP årlig til Sør-Italia for å unngå at konstruksjonen Italia kollapser. Og forskjellene øker. Mens BNP per person i Sør-Italia var 56,2 prosent av nivået i nord i 2009 var det sunket til 53,7 prosent i 2014. Noe som er sterkt bekymringsfullt da Italia også er den tredje største økonomi i eurosonen.

På mange måter er Italia et EU miniatyr, med et sterkt nord og et svakere sør, der sør ikke har samfunnsstrukturer til å tåle euroens begrensning på nasjonalt politisk handlingsrom.

Akkurat som Sør – og Nord-Italia og slett i samme system tidligere. Bismarck uttalte en gang at: «Italia er ikke et land, det er bare et geografisk område», og det er på sett og vis fortsatt uvisst om det er samlet, slik som motsetningene står. Og med store flyktningestrømmer som ankommer Sør-Italia, må de allerede relativt store overføringene økes ytterligere. Om flere skulle argumentere som Lega Nord nemlig at flyktningekostandene er et felleseuropeisk problem – og ikke et italiensk, kan dette bidra ytterligere til at regionene glir fra hverandre. Sterke krefter på høyresiden er også meget kritiske til euroen og styringen fra Brüssel.

Avhengig av valgets utfall, så vil spørsmålet reises om Euroen vil få sin første uttreden. Italia tåler ikke den felles valutaen som tjener Tyskland og må begynne å betale sin gjeld i egen valuta for å gjenvinne konkurranseevne og unngå et gjeldsberget blir helt uhåndterbart. Kostnaden vil likevel være høy inflasjon i en overgangsperiode. Men det er å foretrekke framfor langsom kveling av økonomien.

Dette gjelder også lans som Hellas som har beholdt euroen og krisen er fortsatt dyp, mens Island som hadde tilsvarende problemer, er på vei ut av bølgedalen. Island har som suveren nasjon med egen valuta, kunne håndtere krisen gjennom å stille større krav til kreditorene, svekke valutaen og innføre kapitalkontroll.

Også valget i Tysklands SPD blir viktig. Det foregår per post, der over 400 000 partimedlemmer har anledning til å stemme over om de vil at partiet skal gå inn i en ny regjering med Merkels CDU/CSU. Resultatet vil gjøres kjent på søndag. Om SPD vil godta nok en periode i regjering med CDU, som ga dem etterkrigstidens dårligste valg med 20,5 prosent oppslutning i høst er uvisst. Sier det nei her vil Tyskland politiske system kastes ut i en krise, og det i en situasjon der de to store partiene i etterkrigstiden for første gang samler mindre enn halvparten av stemmene i oponionsmålingene.

Vi er inne i nok en viktig helg i for Europa der to sentrale lands politiske retning skal avklares. Det ene er den største økonomien og EUs førende stat. Den andre har EUs største samlede gjeld og sliter med å utvikle seg økonomisk under det pengepolitiske rammeverket, Euroen, som Tyskland tjener på. Resultatene i disse store økonomiene vil gi klare føringer for EU, euroens og europeisk samarbeids videre utvikling.

Stemmer
Privatøkonomi
Populært