Schjøtt-Pedersen om oljerallyet: – Kostnadsnivået er alt

Karl Erik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass.
Karl Erik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

10.000 nye jobber og oljepris nær 70 dollar fatet. Det er nachspiel i oljebransjen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Noen mener solen endelig har stått opp over oljebransjen. Men utenfor Scandic Park Sandefjord er det ti centimeter dyp sørpe. Tørrskodd er man først ved inngangspartiet til byens koloss, som åpnet i 1959, med Arnstein Arneberg som arkitekt og skipsreder Anders Jahre som byggherre. Den gang under navnet Hvalfangstens hus.

Inngangspartiet er presidenter verdig og innenfor kan generalsekretærer føle seg hjemme. Huset er en gammel storhet, som oljebransjen selv. En av Norges mektigste lobbyister er allerede på plass. Han erklærer at han har god tid, til tross for at halve bransjen snart står i døren. Men beskjedenhet kaster han aldri bort minutter på.

– Jeg representerer den desidert viktigste næringen i Norge, både når det gjelder verdiskapning og betydningen for statens inntekter og det norske velferdssamfunnet, svarer Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, på et spørsmål vi ikke husker hva var.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ble født i nord - og det er her den norske oljebransjen skal bli gammel.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ble født i nord - og det er her den norske oljebransjen skal bli gammel.

Hvordan nå to mål samtidig?

Norsk Olje og Gass, som han leder, organiserer både oljeselskaper og oljeserviceselskaper. Og du kan gjerne komme rekende med det velkjente verset om at bransjen er et monster, et fossil, en versting, Norges dårlige samvittighet og dobbeltmoral, men da må du huske at du har med en av landets mest erfarne politikere å gjøre. Han tar ikke en krone for å gripe ordet, holde det og fortelle deg hvordan verden henger sammen med lange svar. Lange.

– Den norske olje- og gassbransjen støtter opp om Parisavtalen og togradersmålet. Vi erkjenner at vår bransje er en av hovedårsakene til de høye utslippene, derfor må vi gjøre det vi kan for å redusere utslipp fra egen virksomhet og bidra til reduserte utslipp fra sluttbruk. Når det gjelder det første er den norske oljeproduksjonen blant de reneste i verden, hevder han overfor Finansavisen.

Men verden har også et annet mål, minner han oss på.

– Fortsatt er det en milliard mennesker i verden som ikke har tilgang på energi. Det er et FN-mål at alle skal ha energi. Så det store spørsmålet er, hvordan skal vi nå begge målene samtidig?

Les også: Produksjonen på norsk sokkel øker

– Mer enn dette sier jeg ikke om Ap

Det er ett av klodens vanskeligste spørsmål. Heldigvis kommer kaffen. I Anders Jahres gamle praktbygg blir den servert på et brett, i en salong, med sukkerbiter, ekte fløte og to servietter. Det er i slike stunder man må benytte sjansen til skifte tema. Til for eksempel sex og politikk.

– Du hadde en svært sentral posisjon i regjeringen både da Trond Giske var kulturminister og næringsminister. Hva tenker du om det som har skjedd den siste måneden?

– Jeg var stabssjef ved statsministerens kontor i syv år. Vi fikk ingen varsler og ingen signaler om noen opptreden som kunne oppfattes som seksuell trakassering. Partikontoret fikk én, den er offentlig kjent nå og den var jeg orientert om. Vi hadde en sak hos oss, et varsel rettet mot en annen person i systemet. Denne ble håndtert og personen det angikk fratrådte samme dag.

– Hva tenker du om det som har skjedd i Arbeiderpartiet de siste ukene. Lå det en maktkamp bak?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror det er et resultat av metoo. At terskelen for å si fra er kraftig redusert. Mer enn dette sier jeg ikke om Arbeiderpartiet. Nå handler det om olje og gass, sier han til Finansavisen.

Les også: EU går inn for skjerpede energimål

Saken fortsetter under


Det var god stemning i oljebransjen under ukenes industripolitiske seminar i Sandefjord. Dette er bildet er tatt i 2016 da Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var blant prominente gjester som besøkte Troll A-feltet i forbindelse med den norske oljeindustriens 50-årsmarkering. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix
Det var god stemning i oljebransjen under ukenes industripolitiske seminar i Sandefjord. Dette er bildet er tatt i 2016 da Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var blant prominente gjester som besøkte Troll A-feltet i forbindelse med den norske oljeindustriens 50-årsmarkering. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Grunnlaget for at Norge holdt seg edru

Ingen memoarer er skrevet, han har ikke hatt tid, men vi snakker om en politisk karriere av de sjeldne. Det startet med kommunestyre og sentralstyret i AUF, men med fare for å gå oss vill i en nesten 40 år lang politisk karriere må vi hoppe over det meste og gjøre det enkelt: Stortingsrepresentant fra 1985 og det meste av 90- og 2000-tallet. Men også fiskeriminister og finansminister.

Han var statssekretær ved Statsministerens kontor fra desember 2006 til oktober 2009. Statsråd ved samme kontor fra oktober 2009 til oktober 2013. Men i all verden? Kan man ha en statsråd uten et departement, spurte opposisjonen. Ja, svarte Jens Stoltenberg. For gjennom en årrekke var han blant Stoltenbergs mest betrodde.

Det største øyeblikket? Han svarer raskt. Det må være da han som finansminister la frem handlingsregelen, selve grunnlaget for at Norge holdt seg edru gjennom råvarefesten som var.

En fest som ingen tror kommer tilbake, selv om oljeprisen nå er mer enn doblet siden bunnen. Denne uken sneiet oljeprisen innom 70 dollar fatet, samtidig som bransjen gikk opp de svært brede trappene til Scandic Park Sandefjord, til oljeindustripolitisk seminar med Norsk Petroleumsforening.

– Det er hyggelig. Men det betyr ikke at oljeprisen vil være varig på 70 dollar. Så kan vi ikke gjøre noe med olje-prisen. Nå går den opp, den kan gå ned igjen. Det vi kan gjøre noe med er kostnadsnivået. Det vi vet er at næringen har vært gjennom en fantastisk kostnadsreduksjon, som ingen trodde var mulig. Statoil har i dag en break even på 35 dollar pr. fat på Johan Castberg, ifølge offentlig kjent markedsinformasjon. Hvem skulle tro det for noen år tilbake?

Les også: Disse oljeselskapene tilbys lisens

– Kostnadsnivået er alt

Om solen har stått opp over oljebransjen så er det ikke snakk om noen brennende, arabisk ørkensol, mer en svak lyskilde som så vidt trenger gjennom en ørliten åpning i skydekket og gir tro på at vinteren en gang vil ta slutt. Interessen for oljeprisen deler han med sin sønn, Karl Fredrik Schjøtt-Pedersen som er analytiker i ABG Sundal Collier og følger oljeselskaper.

– Vi snakker jo av og til om olje når vi møtes. Men vi holder det i generelle termer. Han er jo analytiker og jeg representerer selskapene. Men jeg sitter ikke på innside-informasjon.

I det lille landet langt mot nord er det ikke bare oljeselskapene som merker oljeprisen. Det er staten, det er kommunene, det er innbyggerne. Det er sykehjemmene, det er bankene, det er butikkene. Oljeprisen påvirker investeringslysten og oljeinvesteringene er avgjørende for norsk økonomi. Og nå går det oppover. SpareBank 1 SR-Bank spår at oljebransjen vil ansette 10.000 flere personer i 2018. Norsk Olje og Gass gikk ut før jul og spådde økte investeringer mot år 2020. Opp fra 142 milliarder i år til 159 milliarder i 2020.

– Kostnadsnivået er alt. Oljebransjen får utrettet mer for langt mindre penger.

Men gleden er kortvarig. Fra 2020 til 2022 skal investeringsnivået rase. I 2022 skal vi kun investere 111 milliarder kroner.

– Det er grunn til bekymring over de langsiktige prognosene. Vi ser at det er behov for mer aktivitet lengre frem i tid. De neste store prosjektene mangler. Derfor er det viktig at politikerne sikrer tilgang til nytt areal og rammebetingelser som gjør norsk sokkel konkurransedyktig, sier Schjøtt-Pedersen.

Skal man finne må man lete, det er en vise som oljebransjen synger på daglig, og det er en vise som leder oss mot nord. Det er her det skjer, det er her Schjøtt-Pedersen ble født og det er her den norske oljebransjen skal bli gammel.

– Viste at Finnmark ikke bare var en utkant

I 1959 kom Schjøtt-Pedersen til verden og han vokste opp i Vardø. Faren var vaktleder i Posten og moren var ligningssekretær.

– Vardø! Der er mitt hjerte og der er min rot. Kongen sa jo at hjemmet er der hvor hjertet ditt er, det var en god formulering. Fra jeg var liten gutt og over en periode på 40 år ble folketallet i alle kystkommuner i Finnmark halvert, fra Loppa til Vardø, ja kun med unntak av Hammerfest. Det var dramatisk. I Vardø så du at butikkvinduene sto tomme. Folk ble preget av nedgangen. Så skjedde det et skifte. Det kom en fornyet tro på fremtiden.

Det store skiftet kan vi selvsagt takke norsk olje og gass for, mener direktøren i Norsk Olje og Gass.

– Den ene bidragsyteren var arbeidet for nordområdene, ledet av Jonas Gahr Støre. Nordområdesatsningen viste at Finnmark ikke bare var en utkant, men for en gangs skyld kunne stå i sentrum av utviklingen. Den andre bidragsyteren var Snøhvit.

Og her må man ikke falle for fristelsen å nevne Snøhvit som en skandale.

– Hver femte dag går det en LNG-tanker fra Hammerfest. Den tankeren inneholder verdier for 250 millioner kroner. Energien den inneholder er større enn et helt års kraftproduksjon fra Altavassdraget.

Den tredje bidragsyteren til økt optimisme i Finnmark, får vi vite, var utviklingen av andre næringer.

– Veksten i turistnæringen kommer som en kule i nord. Samtidig ser vi at det nordnorske oljeeventyret lar vente på seg. Er det på tide å tenke annerledes om fremtiden?

– Nord-Norge har en fantastisk tilstrømming av turister og gir landsdelen flere ben å stå på. Men man må ikke lukke øynene for de faktiske tallene. Verdiskapningen fra en arbeidsplass i oljeindustrien er femten ganger så høy som verdiskapningen fra en arbeidsplass i reiselivsnæringen. Femten ganger høyere! Eksportverdien av de fire olje- og gassfeltene som er utenfor Nord-Norge er større enn eksportverdien av all annen næringsverdi i Nord-Norge. Men fortsatt er man ved begynnelsen.

Image-problem?

Fortsatt er det håp om å gjøre betydelige funn i Barentshavet til sommeren. Oljedirektoratet tror at to tredjedeler av den oljen som ikke er funnet på norsk sokkel, er å finne i Barentshavet.

– Det er inn å være kritisk til olje. Hva gjør du med oljens image-problem?

– Det er et interessant spørsmål, som Kåre Willoch ville sagt. Når du hører det offentlige ordskiftet hører du mange kritiske stemmer. Men det er ikke slik at det norske folk er kritisk til olje, hevder Schjøtt-Pedersen.

Han forteller om en undersøkelse som ble gjennomført i fjor høst. Den viser at 70 prosent av befolkningen mener det er viktig å opprettholde olje og gassvirksomheten i Norge. Oljestøtten er jevnt fordelt blant kvinner og menn, mellom by og land og i alle aldersgrupper.

– Jeg åpner presseklippene på kontoret hver morgen. Og under valgkampen kunne man få inntrykk av at det var et stort driv av tilhengere som ville ha slutt på norsk oljeutvinning. Men når jeg leser sakene ser jeg at det er de samme stemmene som går igjen.

Og han minner om at de tre miljøpartiene, SV, Venstre og MDG, samlet fikk en økt oppslutning på 1,6 prosentpoeng i forhold til forrige valg.

– Stortingsvalget dokumenterte at det norske folk er positiv til fortsatt oljeutvinning i Norge.

Skadelig debatt

Vi gjør det ikke bare for verdens rikeste land, mener Schjøtten. Vi gjør det også for verdens fattigste. En milliard mennesker har fortsatt ikke tilgang til energi. Og det er bakgrunnen for paradokset som den tidligere finansministeren kan snakke om i timesvis. Hvordan både oppfylle Parisavtalen og sikre energi til verden?

– Svaret er: Vi må bruke energien vi har så effektivt som mulig, vi må bygge så mye fornybar som mulig, vi må utvikle karbonfangst og vi må redusere bruken av kull, ved å erstatte den med gass.

Kanskje lage hydrogen av gass i stor skala. Og så må vi finne mer olje i Norge, som har verdens beste oljeproduksjon.

Verden kommer til å være avhengig av olje både i 2050 og 2060 får vi vite. Men superlobbyisten har ikke ubegrenset makt. Den nye regjeringen lover å ikke åpne for petroleumsvirksomhet eller konsekvensutredning i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017 til 2021.

– Selv om vi lever etter togradersmålet, hvis verden skal få nok olje må verden finne like mye olje som Norges årlige produksjon, hvert år fremover. Globalt er vi avhengig av å finne nye forekomster.

– Så hva skal vi leve av etter oljen? Olje?

– Den debatten har vært skadelig og skapt et feilaktig inntrykk av at det er kort tid igjen av norsk oljeproduksjon. Det er et blindspor. Johan Sverdrup skal produsere til 2059.

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 20. januar

Personvernpolicy