Bobler, blomster og klingende mynt

Tulipan-tradere fra Harlem følger etter blomstergudinnen til havet på vei mot sitt endelikt. Maleriet er av Hendrik Gerritsz. 1637.
Tulipan-tradere fra Harlem følger etter blomstergudinnen til havet på vei mot sitt endelikt. Maleriet er av Hendrik Gerritsz. 1637.
Den brukes som referansepunkt gang på gang og er regnet som finansboblenes bestemor.

«Da jeg var ung, var tulipaner forbeholdt aristokrater og agronomer. Men vi er ressurssterke folk med grønne fingre, er vi ikke?»

Sitatet er hentet fra filmen «Tulipanfeber» som kom ut tidligere i år, og ytres av en ung nederlender på 1600-tallet som uten nevneverdig kunnskap investerer i tulipaner. Kritikerne var nådeløse, men selv om filmens severdighet er diskutabel, er timingen overlegen. For mens bitcoin-bølgen raser verden over, med store svingninger dag etter dag, time etter time, står sjefene for verdens sentralbanker, investeringsbanker, forvaltere og analytikere i kø og roper ulv. Uten at det synes å ha særlig effekt.

Til tross for ekspertenes gjentatte advarsler om at bitcoin er en boble, kjøper folk uhemmet, med pantsatte hus, kredittkortgjeld eller oppsparte midler. Og for å gi folk et anker i hva denne spekulasjonsbonzanaen representerer, snur ekspertene seg til tulipanen. Rettere sagt «tulipanboblen» i Nederland på 1630-tallet. Men hva betyr det egentlig, og hvorfor er tulipanboblen referansepunkt igjen og igjen?

«Tulipankrakket» eller «tulipanmanien» er betegnelsen på perioden under den nederlandske gullalderen hvor prisen på den nylig introduserte ottomanske tulipanen nådde vanvittige høyder, for så å kollapse kort tid etter i 1637.

Nederland var den gang verdens ledende økonomiske og finansielle stormakt, og boblen oppsto i en tid der alle piler pekte oppover. Tulipanboblen er også ansett som historiens første spekulative økonomiske boble, selv om dette er bestridt med referanse til den Pan-Europeiske devalueringen av mynter noen år tidligere.

Enten man snakker om mani, krakk eller boble, ble den moderne diskusjonen av temaet popularisert av journalisten Charles Mackay, som sin bok «Madness of Crowds» i 1841 beskrev at folkemengder ofte oppfører seg irrasjonelt, eller «manisk», og derfor bidrar til å bygge opp under bobler. Tross bokens sexy tittel, er blomstens raske stigning og fall i realiteten oftere ansett som et sosioøkonomisk fenomen enn en reell krise. Historisk sett hadde ikke boblen en nevneverdig påvirkning på landets økonomiske vekst. Derimot er det hvordan den utspilte seg – og ikke minst hvem som spekulerte – som gjør boblen relevant i dag.

Les også: – Bitcoin føles litt som en tech-boble

Utvinning av kryptovaluta går av skaftet. Dette bildet er fra SberBit Cryptocurrency Mining Hotel i Moskva.
Utvinning av kryptovaluta går av skaftet. Dette bildet er fra SberBit Cryptocurrency Mining Hotel i Moskva.

Handelen ble forsøkt stoppet

Økonomen Peter Garber mener nederlenderne introduserte flere av mekanismene i moderne finans. Fordi tulipaner kun blomstret visse perioder i året, kunne «florister» eller tulipan-tradere sette opp kjøpskontrakter i forkant av blomstringen – eller futures, hvor de måneder i forkant satset penger på hva prisen ville bli når tulipanene endelig blomstret. Med en raskt voksende nederlandsk økonomi, og økt etterspørsel etter tulipaner hos franskmennene, økte også tulipanenes popularitet og praksisen tiltok utover 1630-årene.

Handelen ble forsøkt stoppet fra myndighetenes side med implementeringen av et forbud i 1610, og ble forsterket tre ganger til de neste tiårene, senest i 1636. Ingen ble imidlertid straffet for virksomheten fordi forbudet var umulig å håndheve, men myndighetene gjorde eksisterende kontrakter ugyldige. Dette gjorde at markedet flyttet ut av etablerte fora, og inn i mer suspekte tavernaer og gildehaller.

Konsekvensen ble at ingen av partene betalte inngangsavgift. Det forelå ingen sikring i andre aktiva og alle kontrakter ble inngått mellom enkeltindivider.

Kontraktene ble på nederlandsk kalt windhandel, eller «luft», ettersom tulipanene de satte penger på aldri skiftet hender fysisk.

I 1636 var tulipaner Nederlands fjerde største eksportartikkel etter gin, ost og sild, og historikeren Simon Schama hevder at prisen på tulipaner skjøt i været som følge av spekulasjon i tulipan-futures blant folk som aldri hadde kontakt med tulipanløkene. Rik som fattig satset hus og hjem i håp om å tjene raske penger, men som Anne Goldgar poengterer i sin analyse i 2007, var antallet spekulanter svært begrenset.

Vinteren 1636 til 1637 nådde handelen toppen, og i en kort periode kunne tulipanløker skifte hender opptil ti ganger om dagen. Februar 1637 krasjet markedet da byllepest-rammede kjøpere i byen Haarlem ikke møtte opp til avtalte budrunder, ifølge Peter Garber. I hans øyne var ikke pesten bare bidragende til en slags fatalistisk risikotagning hos befolkningen, men også at pesten til slutt var sentral i at markedet krasjet.

Les også:Børs for kryptovaluta er konkurs

Alle finansboblers bestemor

Da boblen var på sin topp, ble angivelig de mest sjeldne tulipanløken byttet mot store mengder fysiske varer. Ifølge journalisten Charles Mackay, gikk et knippe med 40 tulipanløk for 100.000 nederlandske gylden i 1936, og den mest sjeldne løken skal ha blitt byttet mot fem hektar land. Til sammenligning kostet ett tonn smør 100 gylden, og en normal årslønn utgjorde 150 til 350 gylden. Kjøpekraften én gylden representerte i 1636 var til sammenligning 12 euro etter dagens kurs.

Garber stiller seg skeptisk til Mackays tall fordi det er knyttet stor usikkerhet til datidens prising som følge av manglende økonomiske data. Selv sammenligner Garber tulipanens verdi med den beslektede hyasintens verdi, som falt med 98 prosent over en tredveårsperiode. I senere tid har en rekke økonomer utfordret ideen om tulipanboblen faktisk kan regnes som en boble. Earl Thompson mener i en artikkel fra 2007 at Garbers priskollaps er feil, fordi det utgjør 99.99 prosent mot 40 prosent som er normalt blant andre blomster, og at det aldri var noen mani. Dette fordi han mener folk ikke ser forskjellen på opsjoner og futures. Han mener derimot at kontraktsrettslige omstendigheter har mye av skylden, fordi investorer som tidligere var bundet til å kjøpe tulipaner ikke var bundet

Men selv om både Thompson og Anne Goldgar hevder at boblen er sterkt overdrevet, er det likevel Mackays versjon om «mani» og galskap som lever videre, både i akademia og nyhetsbildet. Og den fortsetter å påvirker bobleteoretikerne i dag gjennom stadig nye bokutgivelser. Tulipanboblen ble trukket inn som referansepunkt under dotcom-boblen rundt tusenårsskiftet. Den var referansepunkt da boblen i det amerikanske boligmarkedet kollapset i 2008, og den brukes hyppig i dag i sammenheng med bitcoin.

«Tulipanboblen» er på mange måter blitt alle finansboblers bestemor.

– Trodde løkene var verdifulle

Hopper vi noen hundre år frem i tid, vitner historiene om taxisjåfører som kjøper bitcoin for å pensjonere seg tidlig, investeringer sikret med pant i huset, og kryptovaluta kjøpt på kreditt om nok en runde ville spekulasjoner med høy risiko. Spørsmålet er hva bitcoin og tulipanboblen har til felles.

«Som bitcoin ble tulipaner populære på grunn av sin sjeldenhet og fordi de var nye, etter å ha blitt innført fra det ottomanske riket», skrev Andrew Kenningham, sjeføkonomi i Capital Economics i et brev til sine aksjonærer.

I likhet med tulipaner, ble bitcoin omfavnet av noen få individer som kom tidlig inn. Fortsatt er antallet som har investert i bitcoin lavt. Men likheter ligger også i den voldsomme prisingen av bitcoin, ifølge Harald Magnus Andreassen i

Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets
Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets

Sparebank 1 Markets.

– Likheten er at det har vært en veldig sterk oppgang i prisene uten at det er lett for de fleste som ikke deltar i veddemålet å se at det åpenbart er verdi i dette, sier Andreassen.

– De som kjøpte sorte tulipaner trodde løkene var svært verdifulle og at prisene bare kunne stige, men det var ikke mulig å holde prisen oppe.

Det spesielle med bitcoin, ifølge ham, er at bitcoin i dag hverken ser ut til å være et effektivt betalingsmiddel eller en sikker måte å oppbevare verdier på. I dag er kostnadene ved drift av bitcoin urimelig store og verdien er i alle fall ikke stabil.

– Det er også allerede tusener andre kryptovalutaer som mener de kan løse det som bitcoin mener de løser. I tillegg har jeg vondt for å tro at myndighetene vil akseptere at store betalingstransaksjoner og oppbevaring av verdier skjer uten regulering, kontroll og eventuell beskatning.

– Men ingen kan selvsagt med 100 prosent sikkerhet utelukke at bitcoin likevel kan bli vinneren i et voldsomt teknologirace og den kan utvikles til å bli et effektivt betalingsmiddel og samtidig gi sikkerhet for lagring av verdier, med de normale kontrollmekanismene samfunnet vil komme til å kreve. Selve blockchain-teknologien, som bitcoin er bygget på, er også interessant i mange anvendelser.

Hans ankepunkt er at bitcoin i likhet med tulipaner som investering har ett fundamentalt problem.

– Felles med tulipan, gull og bitcoin er at de ikke gir løpende avkastning, ikke renter eller utbytte. Gull og tulipaner kan man i det minste se på, men utover eierglede gir ikke bitcoin avkastning – annet enn at prisene kan stige om enda flere vil kjøpe. Gull har forøvrig gitt dårlig langsiktig avkastning og har ikke vært en sikker måte å oppbevare pengene på.

– Hva får folk til å gå inn, på tross av at usikkerheten er så stor?

– Det er sånn vi mennesker til alle tider har holdt på med. Folk spekulerer uansett og dette er ikke noe nytt. Men det begynner å bli store dimensjoner, verdimessig. Bitcoin kan ende opp med å endre verden, men jeg tviler på det. Og får jeg rett, er det mange som vil tape noen dollar. Slikt har også skjedd før.

Forvalter og investor Peter Warren mener årsaken til at så mange hiver seg på er den samme som får mennesker til å kjøpe lodd med høye gevinster, selv med svært liten sannsynlighet for å vinne.

– Dette ser vi hele tiden i finans også. Gir du dem valget mellom 100 prosent avkastning med 3 prosent sannsynlighet, vil flertallet velge dette fremfor 10 prosent avkastning med 70 prosent sannsynlighet, sier han.

Finansmannen Peter Warren. Arkivfoto: Erlend Aas (NTB scanpix)
Finansmannen Peter Warren. Arkivfoto: Erlend Aas (NTB scanpix)

– Det interessante med bitcoin de siste to ukene er at du kunne ha fått ekstraordinær god avkastning med veldig liten risiko ved å arbitrere mellom markedsplasser. Mellom cash og futures eller ETF og cash. Eller alternativt shortet Bitcoin Investment Trust (ETF) mot samtidige kjøp av Bitcoin. I sistnevnte har arbitrasjepremien svingt mellom 77 prosent og 23 prosent. I går var den på 45 prosent.

Les også:Satser hundretusener og utvinner bitcoin på en love i indre Troms

– Tulipanboblen trakk ikke med seg hele floraen

Warren påpeker imidlertid at selv om tulipanboblen populært trekkes frem på grunn av den prosentvise økningen, mener han anatomien i bitcoin ligner mer på dotcom-boblen.

– Tulipanboblen trakk ikke med seg hele floraen opp på samme måte som dotcom. Alle kryptovalutaer stiger kraftig og et likehetstrekk med de to sistnevnte er at begge har «tungebrekkende» navn.

– Kjøperne ser ikke etter realverdi eller underliggende vekst, og har blind tillit til en nyttefunksjon de selv ikke er i stand til å definere eller intellektuelt forsvare. Mange kjøper fordi de er livredde for å ikke ha et lodd i noe som kan bli stort. Du vil ikke se naboen kjøpe seg nytt hus og bil mens du selv satt på gjerdet.

Og hva hvis det krasjer? Med en markedsverdi/børsverdi? (market cap) på 277 milliarder dollar, er bitcoin fortsatt forholdsvis liten i den store sammenhengen og vil derfor ikke ha noen nevneverdig effekt, skulle det først kollapse. Til sammenligning er selskapene på S&P 500 verdt 2,3 billioner (trillioner på engelsk) dollar til sammen.

Går det til helvete er du likevel i godt selskap. Det er dette som er det unike med psykologien i aksjemarkedet. I bobler drives vi av ulike følelser fremfor verdi, vekst og rasjonale.

Kilder: «Tulip Fever» 2017, film. Investopedia, Wikipedia: Garber, Peter M. (1989), ”Tulipmania” Garber, Peter M. (2000), Famous First Bubbles: The Fundamentals of Early Manias, Schama, Simon (1987), The Embarrassment of Riches: An Interpretation of Dutch Culture in the Golden Age, Goldgar, Anne (2007). Tulipmania: money, honor, and knowledge in the Dutch golden age, Thompson, Earl (2007), ”The tulipmania: Fact or artifact?”

Saken er først publisert på Finansavisen

Annonse
Privatøkonomi
Populært