Den nye økonomien:En kryptisk økonomi vokser frem

Allerede i 2011 kunne Finansavisen fortelle om trenden crowdfunding, som ga gründere helt nye muligheter for finansiering. Siden har folkefinansiering blitt et verktøy alle gründere kjenner.

I år har en ny type finansiering av oppstartsselskaper tatt av. Denne er langt mer krevende å fatte, både for journalister og investorer. Investeringsformen har avlet rundt 16 milliarder kroner bare i år, til 140 ulike oppstartsselskaper, ifølge Coinschedule.

Navnet er Initial Coin Offering, forkortet ICO. Betegnelsen er inspirert av det amerikanske begrepet Initial Public Offering, IPO, som er en klassisk emisjon før en børsnotering. En ICO er derimot en type emisjon ingen har sett maken til tidligere.

Den foregår ved at oppstartsselskapet utsteder sin egen «token», eller pollett på godt norsk. Deretter går de ut i markedet og henter penger via en kryptovaluta. Ja du leste riktig. Investorene betaler med for eksempel Bitcoin og får polletter i retur, polletter med en potensiell fremtidig verdi. Ingen aksjer og stemmeretter.

Pollettene gir investorene tilgang til et produkt eller en tjeneste som vil bli bygget med penger hentet gjennom liksom-emisjonen. Det kan være en datalagringstjeneste eller et sosialt nettverk. Skal man forstå prosessen fullt ut må man forstå både kryptovalutaer og blokkjede-teknologi, en barriere i seg selv.

Men stadig flere investorer er redd for å gå glipp av det neste store.

(Saken fortsetter under)

Gründere utsteder "tokens" - poletter på godt norsk - i bytte mot store beløp i kryptovalutaer. 140 selskaper verden rundt har i år hentet over 16 milliarder kroner på denne måten.

Et spørsmål om boble

Under konferansen DNB NXT forrige uke gikk Greg Rogers fra akseleratoren Techstars på scenen. Han er heltent på ICO-er. Han kom fra London kun for å snakke om dette.

– Det første du tenker er at dette er galskap. Det er folkefinansiering på stereoider. Ordet spekulasjon dukker raskt opp. Men det gikk opp et lys for meg da jeg satte meg ned for å forstå hva som egentlig skjer, fortalte Greg Rogers.

– Det er en helt ny modell for å bygge næringer. Man kan skape nye markedsplasser uten å ha store penger. Det er en demokratisering av entreprenørskapet, påpekte Rogers.

Han mener Uber ville blitt stort på fire år, ikke på syv år, dersom de hadde utstedt polletter som grunnlag for betalingsmidler, i stedet for å bruke konvensjonell valuta som kroner og dollar.

– Det er bare å følge med på ledestjernene inne venturekapital. De blogger om dette som om det er det største siden internett kom, fortalte Rogers.

Bitcoins er bare begynnelsen - i dag finnes det over 1.100 kryptovalutaer. Illustrasjonsbilde: Fdecomite/ Flickr.com

Han har rett i at det ikke lenger er et spørsmål om en ny «pollettøkonomi» er på vei. Den er kommet. Selskapet Filecoin, som bygger et nettverk for datalagring, hentet tidligere i år 2 milliarder kroner. I bytte mot «tokens», eller polletter. Samtidig fikk Tezos inn rundt 1,8 milliarder kroner. Sistnevnte bygger sin egen sikre blokkjede infrastruktur.

Men spørsmålet er om det er en boble.

Brave Software utvikler en nettleser, der brukerne får betalt for å se reklame. Transaksjonene vil foregå i blokkjede. I og med at du ikke kan putte dollar inn i en blokkjede har Brave laget sin egen mynt, eller pollett. Den heter BAT. De som mottar BAT i dag kan bare bruke denne inne i nettleseren, eller applikasjonen, når denne er lansert.

Men veddemålet for de som går inn er selvsagt at BAT skal stige i verdi på samme måte som Bitcoin, og skape tre, firesifret avkastning i prosent.

Hvem tør ta slike sjanser? Mange. 1 million BAT ble lagt ut for salg i mai. De ble solgt til investorer på under et minutt, til en samlet verdi på rundt 280 millioner kroner, ifølge Bloomberg.

Les også: Pensjonsslippen kommer trolig tilbake i postkassen

– Dette er langt mer tvilsomt

Erling Maartmann-Moe har jobbet med oppstartsselskaper i flere tiår. Han har sett det meste. Sammen med kollegene i Alliance Venture vurderer han rundt 400 gründercaser i året.

– Jeg har tro på blockchain. Det er en underliggende teknologi som kan brukes i flere sammenhenger, sier Erling Maartmann-Moe.

Han har også delvis tro på kryptovaluta.

– Jeg kjøpte selv Bitcoin for fire år siden. Jeg satt på dem en stund og solgte etter å ha fått firegangeren.

Han tror kryptovalutaene Bitcoin og Ethereum kan spille en rolle i fremtiden, når de etter hvert blir etablerte og får tillit.

– Ethereum har noen kvaliteter, en type automatiserte kontrakter, som gir spennende muligheter.

(Saken fortsetter under)

- Her vil mange tape mye penger, spår Erling Maartmann-Moe i Alliance Venture. Foto: Andreas Klemsdal

Men Maartmann-Moe er alt annet enn begeistret over ICO-er.

– Dette er langt mer tvilsomt. Her trykker man opp nye monopolpenger, som knyttes opp mot en valuta som Ethereum. Rent teknisk skal det være måter å bygge dette på som gjør at du skal få det du betaler for. Men den finansielle risikoen forsvinner ikke.

Det er tvert imot lag på lag med usikkerhet.

– Risikoen i en ICO vil være det dobbelte eller tredobbelte av en tilsvarende såkorninvestering. Først har du risikoen ved hvordan selskapet utvikler seg. I tillegg får du usikkerheten ved den kunstige valutaen, som igjen knytter seg opp mot en kryptovaluta, hvor det er ny usikkerhet.

Derfor har han problemer med å ta ICO-er på alvor, som en investeringsform.

– Du får ikke vanlige aksjonærrettigheter og du har ikke stemmerett. For Alliance Venture er det ikke aktuelt å inngå den typen kontrakter.

– Mange bloggere omfavner fenomenet og mener det vil demokratisere økosystemet rundt gründere?

– Hva går demokratiet ut på? At alle borgere får fri tilgang til å tape ubegrenset med penger? Det er en type demokrati jeg kan greie meg uten. Jeg velger meg heller aksjonærdemokratiet. Man kan selvsagt ikke utelukke at det kommer noe ut av dette på sikt. Men før den tid vil mange tape mye penger, sier Maartmann-Moe.

Les også: Aksjefond: Tre vinnere og fem tapere

Spår et omfattende krakk

Amerikanske Securities and Exchange Commission har advart investorer mot risikoen ved disse valutaene og Kina har vedtatt et forbud mot ICO.

The New York Times fortalte for noen uker tilbake historien om Jackson Palmer, mannen som skapte Dogecoin. Palmer var fascinert av Bitcoins fra starten av, men synes etterhvert at hysteriet rundt digitale valutaer tok litt av. Han ville ha det litt morsomt med manien som oppstod rundt. I 2013 bygget Dogecoin, nærmest som en satire.

Vitalik Buterin er medgründer av den brennheite kryptovalutaen Ethereum. For et par uker siden snakket han på TechCrunch i San Francisco. Foto: David Paul Morris

Men investorene tok ikke spøken. De kjøpte Dogecoin med begge hender og sendte verdien av valutaen opp til både to og senere tre milliarder kroner. Etterpå kom krakket og verdien er nå langt lavere.

Palmer spår et omfattende krakk i kryptovalutaer, som selvfølgelig vil påvirke ICO’er. Han serverer samtidig et levende bilde på hva en ICO er til The New York Times:

Se for deg at en venn bygger et kasino og spør om du vil investere. I bytte får du sjetonger som kan brukes når casinoet er ferdig. Se for det at verdien på sjetongene ikke er fastsatt, men varierer etter casinoets popularitet. Legg til risikoen for at vennen egentlig ikke er en venn, men en totalt fremmed skikkelse på internett, som muligens bruker et falskt navn, som egentlig ikke bygger et casino engang og som du langt mindre kan saksøke dersom pengene dine i stedet går til å kjøpe en ny Porsche.

Det er den nye polettøkonomien.

Som investorer i år har puttet 16 milliarder kroner inn.

Les også:

Professor om bitcoin: – Det beste eksemplet på en boble akkurat nå

Er cryptovalutaer fremtiden?

Bitcoin falt for kinesisk sklitakling

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 7. oktober